Kommentar

#metoo var det viktigste som skjedde i 2017. Men jobben er ikke gjort. | Sarah Sørheim

  • Sarah Sørheim
    Sarah Sørheim
    Kulturredaktør

Om #metoo skal bli noe mer enn en hashtag, må vi alle ta vår del av ansvaret, mener Aftenpostens kulturredaktør, Sarah Sørheim. Foto: Fredrik Sandberg/TT/NYHETSBYRÅN /Mette Randem

En rekke mektige menn falt høsten 2017. Men det er ikke det som avgjør om #metoo fører til en varig holdningsendring.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Den internasjonale #metoo-kampanjen har dominert både medier og kantineprat i hele høst, og har fått et gjennomslag langt utover den som er vanlig for saker som blir store i snakkeklassen og på Twitter. En rekke menn har mistet jobben etter å ha blitt anklaget for seksuell trakassering, andre igjen har måttet unnskylde sine handlinger i offentligeten. Selv har jeg knapt vært i en sosial setting de siste månedene der temaet ikke har vært oppe.

Men betyr det at holdningene til kvinner og seksuell trakassering nå er varig endret?

Svaret på det handler ikke om hvor mange hoder som ruller. Men om hvordan du og jeg tenker og forholder oss til hverandre. Om mannsrollen har blitt enn annen. Om kvinner etter #metoo opplever det tryggere og lettere å melde fra om uakseptabel oppførsel.

Det svaret får vi ikke før det har gått en stund. For holdningsendringer tar tid. Og de er ikke så lette å få øye på.

Rystede toppsjefer

Men noe har i alle fall skjedd. Flere toppledere enn Schibsted-sjef Rolv Erik Ryssdal har fått et bekymret drag over ansiktet når de ser på sine tungt mannsdominerte ledergrupper. Andre igjen innser at tiden har løpt fra «kvikke» kommentarer om IQ-tester og padlekonkurranser. Og forhåpentligvis har mange menn begynt å se sin egen oppførsel og rolle i et nytt lys. Nestlederen i Arbeiderpartiet, for eksempel:

– Jeg tror at jeg som resten av samfunnet har lært enormt mye av de siste månedene med en enorm økning i bevisstheten og oppmerksomheten rundt det å vise respekt for hverandre, som Trond Giske uttalte til Aftenposten dagen etter at det ble kjent at Jonas Gahr Støre hadde mottatt en rekke varsler om hans oppførsel.

Men noe har i alle fall skjedd. Flere toppledere enn Schibsted-sjef Rolv Erik Ryssdal har fått et bekymret drag over ansiktet når de ser på sine tungt mannsdominerte ledergrupper

Men skal #metoo få noen varig effekt, holder det ikke at lyset skrus på hos en og annen mann i maktposisjon. Det holder heller ikke å vedta retningslinjer eller nye lover mot trakassering. Lover skaper ikke holdninger. Kunnskap er en langt viktigere faktor, påpeker Anders Todal Jenssen, professor i statsvitenskap ved NTNU. Det er det som fører til adferdsendringer.

Døvhetskulturen må bekjempes

I Tysfjord, bygda som har blitt rystet av en omfattende overgrepssak, er ingen døve for dette lenger, forteller Lars Magne Andreassen, direktør for det lulesamiske kultursenteret Árran. Han peker på en helt sentral effekt av #metoo og de mange historiene som har kommet frem: Nå lytter vi til dem.

Svært mange kvinner har meldt fra om seksuell trakassering. Men mange har opplevd å ikke bli hørt. Med #metoo har dette endret seg.

For det er jo ikke slik at dette problemet aldri har vært snakket om før. Svært mange kvinner har meldt fra om seksuell trakassering. Men mange har opplevd å ikke bli hørt. Med #metoo har dette endret seg. Selve mengden av historier nådde et kritisk punkt der det ikke lenger var mulig å lukke ørene for dem.

Det er kanskje den viktigste lærdommen av høstens kampanje: Når mange nok hever stemmen samtidig, må vi lytte. Uttrykket «sammen er vi sterke» er kanksje en forslitt klisje, men det gjør den ikke mindre sann.

Andreassen i Tysfjord snakker om en «døvhetskultur» som nå er blitt endret.

- Når noen lytter og det får konsekvenser, er det enklere å fortelle, sier han.

Har endret holdninger i USA

Ifølge en fersk undersøkelse fra USA har en holdningsendring som følge av Metoo-kampanjen allerede skjedd. Forskningsinstituttet PerrUndem fant at 44 prosent anser sexisme som et stort problem i samfunnet. Det er 14 prosentpoeng flere enn året før.

Samfunnsforskere Aftenposten har snakket med har tro på at metoo-kampanjen kan føre til en varig endring også her. Ting som før var innenfor å si, er plutselig ikke greit lenger. Kommentarer og holdninger blir sett og hørt i et nytt lys. Det er viktig. Men det holder ikke å være opptatt av dette noen høstmåneder. Om #metoo skal bli noe mer enn en hashtag, må vi alle ta vår del av ansvaret. Enten det handler om å tenke gjennom og endre egen adferd, eller om å gi beskjed og melde fra når vi opplever noe som ikke er greit.