Kommentar

Jakten på Aleris | Trine Eilertsen

  • Trine Eilertsen
    Sjefredaktør

Marvin Halleraker

Rødt, SV og Ap har bestemt seg, og det spiller i grunnen liten rolle hva retten sier: Aleris er en skurk.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

11. september 2018 kom et oppsiktsvekkende innlegg på trykk i Klassekampen.

I det leverer tillitsvalgte i Aleris-systemet kraftig kritikk av sitt eget forbund, Fagforbundet og politikere på venstresiden.

De tillitsvalgte slår fast at omtalen av deres arbeidsgiver, det private helseforetaket Aleris, er del av en politisk kampanje. De skriver at «enkelte politikere er mer interessert i å kjøre saken i mediene enn å sjekke fakta».

Siden den gangen har saken de skrev om, tatt steget inn i rettssalen, tett fulgt av den politiske kampanjen.

  • Aleris-saken startet med bredside mot arbeidsgiver

Kampen om den norske modellen?

I en rettssak som er berammet til å vare i tre måneder, skal Aleris og 24 saksøkere få vurdert hvem som har rett:

  • Har saksøkerne, som hittil har jobbet for Aleris Ungplan & Boi som konsulenter i eget selskap, egentlig rett til fast ansettelse?
  • Og – hvis de har det – har de rett til økonomisk kompensasjon for tiden der de ikke har hatt en slik tilknytning?

Retten skal konkludere etter å ha hørt de to partene i en i utgangspunktet ganske ordinær sivilrettslig affære.

Saken er blitt spesiell fordi saksøkernes støttespiller, Fagforbundet, har løftet saken frem som et være eller ikke-være for alt fra den norske modellen til EØS-avtalen.

Kommuner med svin på skogen

Grepet har fristet partilederne Audun Lysbakken (SV) og Bjørnar Moxnes (R) og nestlederen i Arbeiderpartiet, Hadia Tajik, til å stille opp i Oslo tingrett som tilhørere. De vil ikke gå glipp av «århundrets arbeidsrettssak» og det som fremstilles som tidenes oppgjør mot kommersielle velferdstilbydere.

Audun Lysbakken (SV) har anklaget Aleris Ungplan & BOI blant annet for å bytte ut vanlig faste ansatte med personer som må drive sitt eget enkeltmannsforetak, noe Aleris avviser. Terje Bendiksby, NTB Scanpix

Den høye himmelen og kjendisgalleriet til tross – problemstillingen er ikke ny, selv om Fagforbundet og deres politiske støttespillere hekter den på de kommersielle helseforetakene, og da særlig Aleris.

Kommunene, altså det offentlige, har vært storforbrukere av denne typen arbeidsforhold i blant annet psykisk helsevern, lenge før Aleris kom på radaren. I en Fafo-rapport fra 2009 slås det fast at norske kommuner den gangen hadde 43.000 oppdragstagere, som de kaller det, altså personer uten fast ansettelse i helse- og sosialsektoren og barnevernet.

I rapporten står det om kommunenes begrunnelse for å bruke oppdragskontrakter: « ... det var vanskelig å gjennomføre oppgavene uten å komme i konflikt med arbeidsmiljøloven med hensyn til arbeidstid, at det var fleksibelt for alle involverte parter, og at det var praktisk.»

De private tilbyderne av helsetjenester trengte med andre ord hverken å finne opp kruttet eller begrunnelsen på nytt da de gikk i gang. De selger sine tjenester til kommuner som har organisert arbeid på samme måten selv.

Fagforbundet har vært engasjert mot denne organiseringen hele tiden. Men den gangen var det ikke snakk om at den norske modellen og EØS-avtalen sto på spill. Av en eller annen grunn.

Utfordret verdensbildet

Politiske kampanjer, som åpenbart er legitime, har til felles at nyansene ikke får plass, at verden blir svart eller hvit. Det blir lett å si at norsk arbeidsliv er på vei i en retning der løsarbeideren er tilbake i stor stil, selv om det ikke stemmer. Det blir lett å skape inntrykk av at kun kommersielle selskaper organiserer arbeid med oppdragskontrakter, på grunn av sin blinde jakt på profitt. Det blir lett å skape inntrykk av at et samlet arbeidsliv deler Fagforbundets og venstrepartienes analyse av situasjonen.

Det gjør de ikke.

De tillitsvalgte fra Fagforbundet, Fellesforbundet og Parat som skrev leserinnlegg i Klassekampen, må ha gjort det i visshet om at de utfordret venstresidens historiefortelling. Deres erfaring passer ikke inn i den fortellingen. Deres henvisning til at «flertallet som jobber i Aleris, er veldig fornøyd med turnusen og samarbeidet med ledelsen» bryter med kampanjen mot Aleris.

Den lovgivende makt på besøk i retten

Hvem vet, kanskje kommer noe av dette frem i rettssaken i løpet av de tre månedene den varer.

Kanskje vil Aleris gjenta at de har jobbet med å øke andelen fast ansatte, og ikke redusere den, de siste årene. Bergen kommune, som er nesten like ivrig som Oslo i jakten på kommersielle aktører i velferden, måtte konstatere at de faste ansettelsene de etterlyste, ikke kom uten videre. Folkene det gjaldt, ønsket det ikke.

Kanskje vil tilhørerne bli minnet om medieavsløringer av uakseptable arbeidsforhold og tilsynsrapportene som kritiserer deler av Aleris måte å organisere arbeid på, med lange dager og vakter.

Mats Rolfsen sluttet å jobbe for Aleris og en av 24 som saksøker selskapet. Med advokat Kjetil Edvardsen. Dan P. Neegaard

Kanskje vil de få vite hvor representativt det er for hele virksomheten og om disse sakene virkelig er den illustrasjonen på utviklingen i norsk arbeidsliv som Fagforbundet for lengst har gjort dem til.

Og kanskje stikker Lysbakken, Moxnes og Tajik, alle representanter for den lovgivende makt, innom retten når den andre siden skal snakke også.

Det hadde ikke vært så dumt – hvis målet er å lære.

Og hvis de skal unngå at etterlatt inntrykk blir at representanter for den lovgivende forsamlingen allerede har latt dommen falle.

Les mer om

  1. Arbeidsliv
  2. Helse
  3. Hadia Tajik
  4. Bjørnar Moxnes
  5. Audun Lysbakken
  6. Trine Eilertsen

Relevante artikler

  1. LEDER

    Venstresiden forhåndsdømte i Aleris-saken

  2. POLITIKK

    Beskriver rystende arbeidsforhold i Aleris Ungplan og BOI. Sier at han jobbet 200 timer på 14 dager.

  3. POLITIKK

    LO-rettssak mot privat helseaktør kan sette EØS-avtalen i spill

  4. NORGE

    Omsorgsarbeidere anker Aleris-dommen

  5. DEBATT

    Kort sagt, mandag 25. februar

  6. OSLOBY

    Har slettet Foodora-appen og oppfordrer til boikott