Kommentar

Det sårbare Svalbard | Per Anders Madsen

  • Per Anders Madsen
    Redaktør

sp3e936e_doc6nrvcvdv29s6a6pqkds-9ChPVnE8Xr.jpg Svalbard turisme

Uviss fremtid. De betente Svalbard-spørsmålene handler om det stortingsmeldingen ikke sier noe om.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Stortingsmeldinger om Svalbard har et nesten rituelt preg. De kommer med ca ti års mellomrom. De understreker at norsk svalbardpolitikk ligger fast. De etterlater ingen tvil om at den norske suvereniteten skal håndheves fast og konsekvent, og at forvaltningen skal preges av ro og stabilitet.

Meldingen som ble lagt frem onsdag sier alt dette og mer til.

Regjeringen vil videreutvikle Svalbard-samfunnet ved å satse på forskning og variert næringsvirksomhet, særlig reiseliv.

Dette var et ventet, men likefullt viktig signal i lys av krisen for hjørnesteinsbedriften Store Norske. I løpet av de siste fem årene er bemanningen redusert fra 370 til 100 personer. Fra neste år legges det opp til stans i inntil tre år i kulldriften i Svea og Lunckefjellgruven, og det er høyst usikkert om driften noen gang kommer i gang igjen.

Må ha politisk troverdighet

Men lysene skal ikke slukkes i Longyearbyen selv om gruvegangene blir mørke.

Stabil bosetting er en forutsetning for at Norges suverenitet over Svalbard skal ha politisk troverdighet. Dette har vært grunnholdningen til norske regjeringer i alle år. Solberg-regjeringen legger seg nå på samme linje selv om det ikke er gjort i en håndvending å stable på bena virksomhet som kan erstatte kulldriften.

  • Les vår reportasje fra Longyearbyen:
Les også

Svalbard håper Putin kan redde kullbedriften

Russisk markeringspolitikk

De betente Svalbard-spørsmålene handler om det meldingen ikke sier noe om.

"Vi er kommer til Arktis for alltid, og vi skal gjøre det vårt!" For et år siden skapte Russlands visestatsminister Dmitrij Rogozin overskrifter da han avla et høyst uventet besøk på Svalbard ledsaget av en strøm av høyrøstede Twitter-meldinger.

Rogozin sto på sanksjonslisten etter den russiske anneksjonen av Krim og var uønsket i Norge, også på gjennomreise. Etter noen timer fløy han til Nordpolen, der han erklærte at "Arktis er det russiske Mekka."

I nordområdene har Russland tradisjon for å følge internasjonale spilleregler og gå inn for kompromisser. Da Moskva i fjor fornyet sitt krav på Nordpolen, var fremgangsmåten i tråd med Havrettskommisjonens bestemmelser og systemet for fremleggelse av sokkelkrav.

Samtidig drives en markeringspolitikk ala Rogozins PR-stunt. Turen var godt planlagt, men det er ikke kjent om den var klarert på høyeste hold i Kreml og om det virkelig var et signal om at Moskva vil utfordre Norges jurisdiksjon på Svalbard.

Uvissheten er trolig mye av poenget.

Vil handle ut fra styrke

Det vi vet, er at Putin-regimet ønsker å handle ut fra styrke. Russland vil ikke la andre stater legge premissene for den politikken landet selv fører, alle minst i Arktis. Økt internasjonal interesse for nordområdene, ikke minst fra Kina, har styrket russernes behov for nasjonal kontroll.

Vestlige sanksjoner og lave energipriser har ført til at planer for ressursutvinning i nordområdene er nedskalert eller utsatt. Men på lengre sikt ligger Putins store ambisjoner for Arktis fast, inkludert planer om leteaktivitet på sokkelen i nord.

Det vi også vet, er at Russland bestrider Norges forståelse av kontinentalsokkelen i nord. Moskva mener at blokkene som ble utlyst i den 23. konsesjonsrunden i fjor, ligger på Svalbards kontinentalsokkel og at de økonomiske interessene derfor skal reguleres i henhold til Svalbardtraktaten.

Norges syn er at Svalbard ikke har noen egen kontinentalsokkel, men at den norske sokkelen fortsetter fra fastlandet opp til Svalbard og videre nordover.

Dette er et syn Norge står alene om. En viktig alliert som Storbritannia har grunnleggende det samme syn som Russland.

Når Norges vestlige naboland likevel har sittet ganske stille i båten, så skyldes det nok at ønsket om ro og stabilitet i de strategisk viktige nordområdene har veid tyngst. Det er ingen gitt å si hva utfallet vil bli hvis sokkelstriden virkelig blir stilt på spissen.

Tøye grenser?

Men dette er sårbare balanser. Et mer selvhevdende Russland har vist at det ikke går av veien for konfrontasjoner. Norske myndigheter frykter ganske sikkert at Svalbard kan bli et område der russerne vil prøve å tøye grenser om ikke annet for å teste ut norske reaksjonsmønstre.

Regjeringen sender fornuftig nok et kraftig signal om forutsigbarhet gjennom sin Svalbard-melding. Samtidig er de storpolitiske rammebetingelsene for Norges svalbardpolitikk mindre forutsigbare enn på lenge. Det får ingen stortingsmelding gjort noe med.

per.anders.madsen@aftenposten.no

  1. Les også

    Kineserne jakter ressurser på Svalbard og i Arktis

  2. Les også

    Spillet om Svalbard

Les mer om

  1. Kultur
  2. Russland
  3. Svalbard

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Hva vil vi med Svalbard? | Per Arne Totland

  2. KOMMENTAR

    Strammere grep på Svalbard | Per Anders Madsen

  3. VERDEN

    Dette er grunnene til at Norges Svalbard-politikk er så omstridt

  4. DEBATT

    Kampen om Arktis står mellom bruk og vern | Liv Monica Stubholt

  5. VERDEN

    Russland begrunner visum-nei med at Norge har sagt nei til russiske politikere.

  6. KRONIKK

    To upopulære grep kan redde nordområdepolitikken