Kommentar

Bent Høie er stjernen som måtte skuffe | Thomas Boe Hornburg

  • Thomas Boe Hornburg
    Thomas Boe Hornburg
-Det er for mange beslutningsledd, vi vil ha mindre byråkrati og vil kvitte oss med det glavavalget som finnes i dag, sier Bent Høie (H), helse- og omsorgsminister.

Målt mot forventningene Bent Høie skapte i opposisjon, har han ikke nådd opp.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I fjor gjorde Aftenposten en vurdering av hver enkelt av statsrådene. Helseminister Bent Høie (H) fikk terningkast fem.

Kilder i de regionale helseforetakene, Helse— og omsorgsdepartementet, de statlige helsedirektoratene, Legeforeningen og blant tillitsvalgte var stort sett enige om at Bent Høie gjør en god eller svært jobb.

Det var, og er, også mitt inntrykk.

For Høies del kommer de gode skussmålene likevel nesten alltid med et men, med et tillegg. Målt mot forventningene Høie skapte i opposisjon, har han ikke nådd opp.

Overbud om sykehusene

En enkelt pressekonferanse, i Høyres hus 2. september i valgåret 2013, illustrerer poenget.

Der lovet Høie sykehusene 12 milliarder kroner ekstra på fire år. Penger til fritt behandlingsvalg skulle komme på toppen av det.

Vil du heller lese en nyhetssak? Prøv denne:

Les også

Helsminister Høie ligger bakpå med å innfri løfter

Det var så mye penger, etter prisstigning, at jeg dagen etter veddet på at Høie, hvis han ble helseminister, ikke ville klare å innfri løftet. Så langt tyder alt på at det gjør han da heller ikke. Sykehusøkonomien er omtrent like stram nå som før regjeringsskiftet.

På den samme pressekonferansen lovet Høie også at vi skulle bli «kvitt glava-lagene» i sykehussektoren. Det måtte tolkes som at det var mye overflødig byråkrati som kunne fjernes ganske raskt. Nå er beslutningen om de regionale helseforetakenes skjebne skjøvet over i neste stortingsperiode.

Og fritt behandlingsvalg skulle bli en fremtidsmodell for helsevesenet med en mulig prislapp på flere milliarder kroner. Det tegner nå til å bli en ganske billig sikkerhetsventil på utvalgte områder, som rus og psykiatri.

Kan vise til resultater

Noen av resultatene Høie har oppnådd er betydelige.

Det gjelder ikke bare på de mest synlige områdene, som pakkeforløpene for kreft. Høie har også vridd mer av helseforvaltningens oppmerksomhet mot tause grupper som psykisk syke og rusmisbrukere. Han har prioritert kjedelige, usynlige temaer som IKT og e-helse.

At Høie beveger seg langsommere enn lovet, for eksempel for å endre styringsmodellen for sykehusene, skyldes at Høie som statsråd har erfart at helseforetaksmodellen gir mer rom for politisk styring enn han selv trodde da han regjerte på Stortinget.

At en statsråd slik tilpasser kartet etter terrenget er bare bra.

Statsråder gjennomfører dessuten Regjeringens og stortingsflertallets politikk, ikke sin egen. Som opposisjonspolitiker ga Ketil Solvik-Olsen (Frp), for eksempel, inntrykk av at han ville avskaffe flere bomstasjoner enn han nå som samferdselsminister har mandat til å gjøre.

Har tatt til fornuften

Men så lett slipper likevel ikke Høie unna sitt tidligere opposisjonsliv.

Han var frem til 2013 den soleklart mest betydningsfulle opposisjonspolitikeren på helseområdet. Han skaffet seg den posisjonen ved å lære seg sektoren godt, men også ved å være eplekjekk på alt Høyre kunne klare bedre. Han visste i september 2013, og lenge før, selvfølgelig godt at Høyre ikke ville få regjere alene. Og mange av løftene han har tonet ned, handler heller ikke om at "noen" har tvunget Høie til snuoperasjoner. Det gjelder fritt behandlingsvalg, sykehusorganisering og mer til. Høie har bare tatt til fornuften.

Høies utsettelser har gjerne gitt en bedre politikk enn den Høie skapte forventninger om i opposisjon.

Det verste ville vært om Høie hadde turt frem som lovet. Det beste ville vært om han ikke hadde fullt så mange løfter å løpe fra.

Les også

  1. Svakt begrunnet jakt på helseforetakene

  2. Bent Høies skjulte agenda

  3. Pakkeforløp for psykisk helse er verdt å prøve

Les mer om

  1. Kultur