Kommentar

Det blir stadig flere eldre kvinner som ønsker å bli mødre. De bør hjelpes, ikke fordømmes. | Helene Skjeggestad

  • Helene Skjeggestad
    Helene Skjeggestad
    Korrespondent i Russland

Det er fornuftig for mange å vente med å stifte familie.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«Jeg lurer på, om du kanskje, eller, jeg vil, trenger, at du forteller meg hvor lenge jeg kan vente før jeg får barn.»

Jeg var blitt 30 år. Etter flere samtaler med venninner som hadde fått telt eggene sine, og dermed også fått et anslag på hvor lenge de kunne vente med å stifte familiene, ville jeg vite det samme.

Men jeg hadde kommet til feil sted. Hele rommet nærmest dirret av fordømmelse. Den middelaldrende kvinnelige legen sukket dypt og la armene i kors.

«Dere unge kvinner nå til dags. Dere skal planlegge alt. Vente så lenge. La naturen gå sin gang, dette ordner seg.»

Uønsket alder

Min egen aldersparanoia har roet seg, men hendelsen er representativ for en samfunnsutvikling: I 2014 passerte alder for kvinner i Norge ved første fødsel 30 år.

Ekspertene fortviler: Norske kvinner bør få barn – helst flere. Norge må ha en fødselsrate på 2,1 for å opprettholde befolkningen. I 2014 var den på 1,76.

Nå går ikke de fleste i Norge rundt og bekymrer seg over fødselsraten, men de fleste har fått med seg at kvinner bør få barn tidlig på grunn av biologien.

Når kvinnen eldes, blir eggkvaliteten dårligere og det blir vanskeligere å bli gravid. Kroppen blir også generelt i dårligere stand til å bære frem barnet, og faren for sykdom øker ettersom alderen øker.

Tall fra SSB:

Hvordan svare?

Det vanligste svaret på utviklingen er å be kvinner strengt om å få barn tidligere.

Noen peker også på at de offentlige velferdsordningene knyttet til graviditet, fødsel og barn bør bli bedre slik at kvinner har mulighet til å bli gravid tidligere i livssyklusen.

Det er likevel vanskelig å se hvordan disse ordningene skal bli bedre uten at det skal koste uforholdsmessig mye. Norge er allerede det beste landet å være mor i.

Fornuftig og uunngåelig

Disse strategiene kommer ikke til å fungere godt nok. Det er altfor logisk – og også fornuftig – for mange å vente med å få barn.

Tall fra SSB:

For er det noe som er bra med dagens situasjon, så er det at kvinner tar mer utdanning og kommer seg ut i arbeid. Det er helt avgjørende for at velferdsstaten skal bestå og utvikle seg.

At noen også venter til de er sikre på at de har funnet rett partner, er også positivt. Et stabilt partnerforhold er det beste fundamentet for gode oppvekstvilkår.

I tillegg har det også skjedd et skifte i farsrollen. Det å få barn, påvirker i dag også mannens karrière, og det er ikke sikkert at han er klar for familie selv om partneren er det. Tall fra Medisinsk Fødselsregister viser at også flere blir pappa i høy alder.

Assistert befruktning

Eldre mødre er nok her for å bli. Istedenfor å prøve å reversere utviklingen, er det mer pragmatisk å hjelpe dem som ønsker å bli mor i høyere alder.

Forhåpentlig kommer det forslag til endringer i Bioteknologiloven om kort tid. Loven regulerer blant annet hvilke metoder for assistert befruktning som er tillatt, og debatten går for fullt allerede.

Det finnes en hel skala av assistert befruktning. De færreste er imot for eksempel prøverørsbehandling der mors egg og fars sæd blandes utenfor kroppen.

Langt mer diskutabelt er det når man blander inn en tredje persons celler gjennom sæd- og eggdonasjon. Sistnevnte er i dag forbudt i Norge.

Tar man det enda et skritt lenger, utfordrer man det tradisjonelle familiebegrepet med mor, far og barn og legger til rette for at for eksempel enslige kan få assistert befruktning.

Loven berører også andre temaer som direkte eller indirekte angår de eldre mødrene. Bør surrogati være tillatt i Norge? Skal lagring av ubefruktede egg og eggstokkvev tillates for alle kvinner?

Motargumenter

Norge har i dag en restriktiv lovgivning på bioteknologifeltet. Det har sammenheng med at Senterpartiet og KrF i hver sin politiske blokk ønsker en forsiktig linje.

Et argument mot en mer liberal linje er barns beste. Siden det tradisjonelt har vært en mor og en far til et barn, er det tatt for gitt at dette også er barns beste. Forskningen klarer imidlertid ikke å vise at barn født etter assistert befruktning har det noe verre enn barn som er kommet til verden på den naturlige måten.

Likevel er det ingen tvil om at assistert befruktning er på de voksnes premisser. Hvis staten skal legge til rette for å skape et liv, bør det reflekteres nøye over hvilke krav man skal ha til rammene rundt det ventede barnet.

Det andre hovedargumentet er skråplansargumentet. Hvis man tillater noe, er veien kort til å tillate det neste. Dette argumentet forutsetter at du ikke har tro på politisk kontroll. Et vanlig eksempel mot skråplansargumentet er kloningen av sauen Dolly i 1996. Da spådde man at designerbabyer var rett rundt hjørnet.

Mange frykter også at hvis man åpner for å tukle med biologien, er det et skritt på veien mot å gjøre reproduksjon og barn til en handelsvare.

  • KrFs Olaug Bollestad advarer Regjeringen sterkt mot å tillate eggdonasjon: Eggdonasjon er et marked der barnet blir en vare som bestilles

Generasjonsskille

Til tross for motargumentene – endringer i bioteknologiloven kommer til å presse seg frem. Den medisinske teknologien gjør store fremskritt. Det har vært et fall i antall adopsjoner. Ikke fordi færre ønsker det, men fordi det har vært en stor nedgang i antall barn tilgjengelig for adopsjon fra andre land, ifølge Bioteknologirådet.

Mange kvinner kommer heller ikke til å slutte med å vente på den rette eller sørge for et økonomisk fundament før graviditet.

Samfunnsøkonomisk er det også fornuftig å hjelpe kvinner til å få barn – selv om de er over 30 år. Så er det selvfølgelig spørsmål om dette skal være statlig finansiert eller om det skal tilrettelegges som en personlig investering.

Det er også et generasjonsskifte på gang. Den oppvoksende generasjon har sett barn av donorer, adopsjon – og kanskje også surrogati – vokse opp uten større problemer enn andre barn.

Da over tusen skoleelever sa sin mening om fremtidens bioteknologilov, var de langt mer liberale enn dagens lovverk. Aftenposten hadde også denne uken en spørreundersøkelse som viser at to av tre unge mener at kvinner bør få lov til å få barn fra transplanterte egg.

Holdningene har forandret seg. Levemåten har forandret seg. Lovverket bør følge etter.

helene@aftenposten.no

Snapchat: Skjeggesnap

Flere saker fra samme kommentator?

Les også

  1. Lille speil på veggen der, hvem er norskest i landet her? | Helene Skjeggestad

  2. Mange er redde i 2016. Dessverre er det blitt for lett å profittere på frykten.

  3. Far er like viktig som mor. Tillat eggdonasjon.

Les mer om

  1. Bioteknologi
  2. Surrogati
  3. Kropp
  4. Kvinner