Kommentar

Heteste mattrend akkurat nå: Dropp laksen!

  • Joacim Lund
    kommentator

Tegning: Inge Grødum Inge Grødum

Salget av fersk laks stuper i norske butikker – men lakseoppdretterne spretter champagnen.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hva er trendy i det norske kjøkkenet? Akkurat nå er det å kutte ut laksen. I årets tre første måneder ble det solgt 26 prosent mindre laks i norske butikker enn i samme periode i fjor. Hva skyldes det?

Oppdretterne fester, du betaler

Den lettvinne forklaringen er at laksen er blitt dyrere, og drukner i billig kjøtt og kylling i butikken. Men også prisøkningen har en forklaring. Målt i vekt falt lakseproduksjonen med 5 prosent i fjor, ifølge SSB, samtidig som etterspørselen økte. Og hvorfor faller produksjonen?

Slaktevekten er lavere enn tidligere, og den absurd høye dødeligheten har ikke bedret seg. Det har flere årsaker, som ulike sykdommer eller kvaliteten på smolten, men lusa må ta sin del av skylden. Også Veterinærinstituttets fortsatt ferske rapport Fiskehelserapporten 2016 bekrefter dette. Under overskriften «Lus preget fiskeåret 2016» slås det fast at det ikke var mindre lus i 2016 enn året før, og at dødeligheten har økt, mye på grunn av at legemidler ikke lenger biter på lusa, og at avlusing derfor må skje med spyling, børster og mekanisk behandling.

Splid i næringen

For næringen som helhet er situasjonen lysere enn en skulle tro. Riktignok produseres og eksporteres det mindre fisk, men ettersom prisen går til himmels, øker inntektene likevel. Det løser imidlertid ikke problemene.

Fagdirektør for fiskehelse Brit Hjeltnes ved Veterinærinstituttet forklarer at «lusa i 2016 for alvor ble en plage også for oppdrettsfisken», og at «oppdrettsnæringen fortsatt har et stort forbedringspotensial med å ivareta fiskens helse og velferd».

Der splittes næringen nå. Noen vil øke innsatsen, andre synes i grunnen at det går ganske brukbart.

Les også

Folketrygden surfer på rekorddyr laks

Et veiskille …

Fiskeriministere under varierende regjeringer har skjennet på næringen for ikke å gjøre nok for å løse problemene. Den nåværende ministeren, Per Sandberg, mener at bransjeorganisasjonen Sjømat Norge (tidligere FHL) «ikke tar lusa på alvor i det hele tatt». Gigantoppdretteren Marine Harvest meldte seg for to år siden ut av FHL av samme grunn, og inn i Norsk Industri.

Der deler veien seg: Norsk Industri velger én retning, Sjømat Norge en annen.

… og et veikart

I forrige uke publiserte Norsk Industri det de kaller et veikart for havbruksnæringen. Kort oppsummert handler det om hvordan bransjen må omstille seg for å kunne levere på myndighetenes bestilling (bærekraftig vekst) og eksportere for mer enn 200 milliarder kroner i 2030.

Les også

Laksenæringen tapte mest på Kina-konflikten. Nå håper de på stor opptur

«Næringen må akseptere at veksten ikke kan skje før miljøutfordringer som lakselus er løst og under kontroll», står det i veikartet.

Norsk Industri mener det bør kunne stilles strenge krav til aktørene i bransjen, med tilhørende sanksjonsmuligheter. De vil at uavhengige telleteam skal kartlegge lus allerede fra neste år, at oppdrettere med mye lus i anleggene skal betale en avgift fra 2022, og at lusefrie anlegg skal være et krav fra 2027.

Strengt, men rettferdig

Strengere krav til oppdretterne høres logisk ut. Dyrt, selvsagt, fordi det vil kreve investeringer i forskning, utvikling og teknologi. Norsk Industris medlem, Marine Harvest, har råd til det. Sjømat Norge-direktør Geir-Ove Ystmark, derimot, som representerer også de små oppdretterne, ble ingen gladlaks av å lese veikartet. Han svarte med et knallhardt motangrep på Sjømat Norges egne nettsider.

«Norsk Industri har åpenbart ikke fått med seg at siden 2008 har det blitt mer fisk i merdene, mindre lus og mindre bruk av lusemidler», skrev han, og unnlot å nevne Veterinærinstituttets bekymring for dårlig fiskevelferd, resistens og økt dødelighet som følge av omlegging av avlusningsmetoder. Slik jeg leser Ystmark, mener han – som representant for næringen – to svært oppsiktsvekkende ting:

1) Næringen gjør allerede nok for å bekjempe lakselus.

2) Det er ikke behov for ytterligere industrialisering.

Det første er åpenbart en fiskeskrøne. Det andre tror jeg også er feil, fordi norsk oppdrettsnæring sannsynligvis vil møte økt konkurranse i årene som kommer, og vil bli nødt til å redusere kostnadene for å kunne konkurrere.

Bærekraftig vekst – ELLERS!

Norske oppdrettere kunne tjent enda mer penger med større produksjon. Det betyr at bekjempelse av lus, sykdommer og rømming er i næringens interesse. Ettersom laks er en av Norges største eksportnæringer, er bærekraftig vekst viktig også for hver enkelt av oss, og da tenker jeg ikke bare på billige laksefileter i butikken.

Det er helt avgjørende at oppdrettsnæringen lykkes i å få bukt med problemene. Mange av aktørene jobber også hardt for det. Men inntil hele bransjen er med på skippertaket, er det liten grunn til å sprette champagnen.

Les mer om

  1. Laks
  2. Norsk Industri
  3. Mowi (tidl. Marine Harvest)
  4. Bærekraft
  5. Sjømat
  6. NHO

Relevante artikler

  1. LEDER

    Aftenposten mener: På tide med industrialisering av oppdrettsnæringen

  2. ØKONOMI

    - Miljøproblemer hindrer vekst i oppdrettsnæringen

  3. KOMMENTAR

    Menneskerettighetter er ikke Erna Solbergs eneste hodepine når hun drar til Kina for å selge laks.

  4. ØKONOMI

    Denne næringen har tre ganger så høy lønnsomhet som resten

  5. MENINGER

    Merkevaren norsk laks falmer. Hva venter du på, Sandberg?

  6. NORGE

    Lus-bekjempelse stor påkjenning for laksen