Kommentar

Heller Tajik-gate enn terrorbuss | Andreas Slettholm

  • Andreas Slettholm
    Andreas Slettholm
    Kommentator

Problemet med ethvert skjønn er at det åpner for forskjellsbehandling. Men det er bedre enn alternativet, skriver Aftenpostens Oslo-kommentator.

Hadia Tajik slapp å betale en tusenlapp i bot. Det bør Oslo-borgere flest være glade for.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Omtrent samtidig som Hadia Tajiks minst sjenerøse politiske motstandere gjorde sitt beste for å spre nyheten om at Ap-nestlederen kjørte T-bane uten billett, dukket det opp et bilde fra fordums sporveistider i min Facebook-feed.

Det ble postet i en gruppe for Oslo-nostalgikere, og viste det som på folkemunne ble kalt «terrorbussen» på trikkestoppet i Hausmanns gate. For å hindre noen fra å flykte fra billettkontroll, skulle snikere hales rett over fra trikken til bussen.

Jeg husker den godt, og hadde ugleden av å havne der selv ved en anledning. Det var ingen nåde – en reise uten billett medførte skam, bot og gjensitting i bussen.

Det førte også til et svært høyt konfliktnivå. På slutten av 90-tallet døde sogar en kontrollør etter håndgemeng med en sniker. Ikke sjelden var kontrollørene ledsaget av politiet også, blant annet på grunn av den høye risikoen for at situasjonene eskalerte.

  • BAKGRUNN: Tajik tatt uten billett på T-banen – slapp gebyr

Stadig mindre brukt

Terrorbussen ble stadig mindre brukt utover 2000-tallet. Delvis skyldtes det rettsavgjørelser som slo fast at kontrollører har svært begrenset anledning til å holde igjen en sniker med makt. Men det spørs om ikke et eller annet klokt hode i Sporveien også forsto at slikt ikke var særlig pen kundebehandling.

Fra rundt år 2000 la Sporveien om strategien gradvis. Det ble lov å gå på bussen gjennom bakdørene slik at bussjåførene slapp kontrollfunksjonen. Billettkontrollørene ble mindre bryske, utviste i større grad skjønn, og kunne pålegge folk kun å kjøpe billett, ikke nødvendigvis gi dem bot.

Og så kom den teknologiske utviklingen. Ruters famøse forsøk med billettsystemet Flexus gjorde faktisk at folk fikk større aksept for å snike, ifølge selskapets holdningsundersøkelser. Men så kom mobilbilletten, som alt i alt har vært en gedigen suksess.

Gir muligheter

Den gir blant annet slike muligheter som Hadia Tajik benyttet seg av denne uken. Historikken i mobilappen er et uomtvistelig bevis på at man vanligvis løser billett, selv om det glapp denne gangen. Jeg har vært i samme situasjonen som henne selv og opplevd like stor velvilje. Min tilfredshet som kunde i Ruter skyter i været i slike situasjoner.

Problemet med ethvert skjønn er at det åpner for forskjellsbehandling. En aviskommentators eller stortingspolitikers takknemlighet tar seg dårlig ut hvis en 17-åring eller noen litt mindre velfriserte opplever motsatt utfall i tilsvarende situasjon.

Likevel å foretrekke

Til det er det å si at skjønn likevel er å foretrekke. Dokumentasjon, som historikken i appen, reduserer risikoen for at det skulle være en systematisk forskjellsbehandling, og man bør vel anta at det er en problemstilling profesjonelle kontrollører uansett er bevisste på.

Dessuten blir hverken samfunnet eller lojaliteten til Ruter bedre av at folk som ikke har til hensikt å snike, må betale 1150 kroner i gebyr. Jeg har opplevd det også, nemlig. En travel vinterdag med altfor mye å bære på, en trikk jeg måtte løpe etter for å rekke og månedskortet akkurat utgått.

Jeg lagde ikke håndgemeng eller basketak, slik jeg er sikker på at Tajik heller ikke ville ha gjort om kontrollørens konklusjon hadde vært at hun fikk bot. Surt og forsmedelig var det like fullt, og man tar seg i å forbanne både kollektivselskapet, kontrollørene, eget åndsfravær og livet generelt.

Billettkontroll er et viktig kundemøte for Ruter. For det er jo et holdningsspørsmål om folk vil snike eller ikke. Alle indikasjoner tyder på at folk er mer tilfreds med Ruter enn før, og også sniker mindre enn på 90-tallet.

Eller med andre ord: Tajik-tilnærmingen er langt å foretrekke for Ruter fremfor terrorbusser.


Her kan du lese noen andre kommentarer som har engasjert fra Andreas Slettholm:

Les mer om

  1. Ruter
  2. Hadia Tajik