Kommentar

Xis nye æra | Therese Sollien

  • Therese Sollien
    Therese Sollien
    Kommentator

Xi Jinping minnet på partikongressen om at «en militærstyrke blir bygget for å slåss». Foto: DAMIR SAGOLJ / REUTERS

Hu Jintao var opptatt av å forsikre omverdenen om at Kinas fremgang var fredelig. Xi Jinping er ikke der.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Xi Jinping gjør et radikalt brudd med tidligere presidenters retorikk. Nå skal Kina ta større plass.

Da Hu Jintao satt med makten i Kina fra 2003 til 2013, var den offisielle parolen «Kinas fredelige fremgang». Årsaken til det er ikke spesielt mystisk: Mange anså det som en trussel at Kina var i ferd med å bli en stormakt. Hvordan Kina ville bruke den nyvunne makten, visste ingen.

I 1987 ga den britiske historikeren Paul Kennedy ut en bok som skulle komme til å bli en klassiker. The Rise and Fall of the Great Powers het den, og der argumenterte han for at stormakter over tid utvider sine militære kapasitet og tilstedeværelse i så stor grad at utgiftene ender opp med å overbelaste landets økonomi. Da begynner den økonomiske nedturen, og etter hvert vil det føre til stormaktens nedgang, skrev Kennedy.

Kort tid etter boken ble utgitt, falt Sovjetunionen sammen.

Les også

I 40 år har Kina skjult sin militære styrke for omverdenen. Nå varsler presidenten en helt ny linje.

Hu Jintao (t.v.) sto for en fredeligere retorikk enn Xi Jinping. Foto: Mark Schiefelbein / TT / NTB scanpix

Kappløp

Grunnen til at stormakter ender opp med å bruke så mye penger på militæret, er at stormakter driver kappløp med hverandre. Kina skulle ikke dit. Kinas fremgang skulle være fredelig, forsikret de.

Tar man en kikk på Kinas diplomatiske samtaler med Iran, ser man at begge land legger vekt på at de er gamle sivilisasjoner, og at de alltid har vært fredelige overfor hverandre. De har handlet med hverandre siden Silkeveien, og de har aldri prøvd å invadere hverandre, i motsetning til hvordan man har holdt på i Vesten.

Når Kina i neste øyeblikk snakker med USA, legges det vekt på andre ting. I motsetning til statene i Midtøsten, er ikke kineserne opptatt av å se seg tilbake. De vil bare modernisere seg og arbeide videre for økonomisk vekst, peker de på da.

Xi Jinping varslet i talen sin at han skal gjennomføre en betydelig modernisering av det kinesiske militæret. Foto: JASON LEE / REUTERS

Et harmonisk samfunn

Om fortellingene Kina forteller om seg selv ikke nødvendigvis alltid henger så godt sammen, har de under den sterke vekstperioden i alle sammenhenger understreket at de er et fredelig folk. Den økonomiske veksten skal brukes til å skape et moderne og harmonisk samfunn.

Pilene har imidlertid ikke pekt i den retning. Hvis hensikten var så fredelig, hva bygget de disse kunstige øyene med militære rullebaner i Sør-Kinahavet for da? Hvorfor har de bygget bunkere for sivile og flyttet militære styrker til grensen til Nord-Korea?

Når Xi Jinping nå sier at «en militærstyrke blir bygget for å slåss», er det en ny type retorikk som gir grunn til uro. Folkets frigjøringshær er verdens største hær. Med 2,3 millioner soldater i ryggen er Xi noe ganske annet enn en papirtiger.

Les mer om

  1. Therese Sollien kommentar
  2. Xi Jinping
  3. Kina
  4. Nord-Korea
  5. Forsvarspolitikk