Kommentar

Til høyre for Sverigedemokraterna | Odd Inge Skjævesland

  • Skjævesland Odd Inge

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Visby, Gotland: Søndag åpner Almedalsveckan i Visby, 50 år etter at Olof Palme sto på et lasteplan og intetanende startet det som utviklet seg til et gigantisk politikkverksted. I år vil et stort og mer dannet Sverigedemokraterna (SD) bli kritisert også for ikke å ha stram nok innvandringspolitikk.

Nazirøtter

Svenske velgere løftet i 2010 partileder Jimmie Åkesson fra sidelinjen, over sperregrensen på 4 prosent og inn i Riksdagen. Siden har partiet vokst seg stort og sterkt. Parallelt er SDs brune røtter, med aktive nazisympatisører, blitt stadig mer bleket ut i svenske velgeres bevissthet. Den del av velgerskaren som overhodet ikke kan tenke seg å stemme på SD skrumper.

Skyggen av jernrør

I 2009 sa Åkesson at retorikken måtte endres som en konsekvens av at partiet vokste. Den linjen strammer han fortsatt til, og stadig flere svensker tror ham når han insisterer på at han ikke vil ha rasister i sitt parti.

I 2012 ble partiets finanspolitiske talsmann Erik Almqvist sparket etter det som ble kalt ”jernrørsskandalen”. En mobilvideo viste tre SD-ere som fant jernrør de gikk rundt med i Stockholm sentrum sent en kveld. ”Hold ikke på å jævlas med svenskarna”, sa Almqvist blant annet til en kjent svenske med kurdisk bakgrunn. Da en ung svensk kvinne engasjerte seg fordi hun mente en av SD-erne hadde slått en person, sa Almqvist til de andre: ”Skit i denna lilla horan”.

Han som filmet ”jernrørsskandalen”, Kent Ekroth, fikk fortsette. Først for noen måneder siden ble han nektet plass på listen foran høstens valg. Nå trenger ikke SD lenger den retoriske begavelsen Ekroth, som har en høy stjerne hos mange innvandringskritikere.

To nye kanaler

Etter åtte års vedvarende velgersuksess, har et stadig større og mer konvensjonelt SD skapt rom for dem som savner ”gamle” SD. Under radaren for mange har Riksdagen fått et niende parti i år. Flere SD-representanter har meldt overgang til Alternativ for Sverige (AfS), som dermed er representert i Riksdagen – i hvert fall frem til valget 9. september. Partiet ble startet av tidligere leder for SDs ungdomsparti, Gustav Kasselstrand, som Jimmie Åkesson fikk sparket ut. Kasselstrand mener Sverige ”sakte, men sikkert begynner å nærme seg en u-landsutvikling”, og krever asylstopp og at de som ikke integreres må sendes ut av landet. Ekroth snakker nå mer positivt om AfS enn om SD.

Og så albuer ytterligere en aktør seg stadig mer i fokus: Nordisk Motstandsbevegelse (NMB). I fjor markerte de nazisymboler i både norsk og svensk offentlighet, i blant annet Kristiansand og under Almedalsveckan. Det skapte uro hos flere enn jøder. For et år siden var NMB noen få titalls personer i Visby. Nå varsler de med at ”minst 1000” kommer.

Riksdagens andre visetalsmann, SDs Björn Söder, uttalte nylig at jøder og samer ”har minoritetsställning i Sverige just för att de inte är svenskar”. Spørsmålet er om han sier dette nå for å holde på tidligere kjernevelgere som misliker hans mer strømlinjeformede parti.

Les mer om

  1. Sverige
  2. Sverigedemokraterna