Kommentar

Derfor døde kommentarfeltet | Mala Wang-Naveen

  • Mala Wang-naveen
    Mala Wang-naveen

OPT_grdum2904_doc6phq8ibq9na18jrn18r3-7NTePQpI8Z.jpg Foto: Inge Grødum

I dag stenger Dagbladet sitt kommentarfelt. Er det et tap for ytringsfriheten at den digitale debatten i stadig større grad flytter over til Facebook og andre sosiale medier?

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I år fyller kommentarfeltet 20 år, noe NRK feiret med en egen sending om temaet i P2-programmet Kurér. Bakgrunnen var blant annet en nekrolog over Dagbladets kommentarfelt, skrevet av politisk redaktør Geir Ramnefjell.

I Kurér kunne Ramnefjell fortelle at Dagbladet vil bruke ressursene annerledes, mens ansvarlig for sosiale medier i VG, Øyvind Solstad kunne fortelle at de ikke har noen planer om å stenge porten til sine kommentarfelt.

Da VG skrev om nestlederen i Ap, måtte de til slutt stenge kommentarfeltet. Les hva Harald Stanghelle skriver om

Les også

Hadia Tajik: Hun tør å være prinsipiell – selv når det koster.

Negerapekatten til Aftenposten

Da jeg for noen år siden var én av flere debattansvarlige, var det ikke uvanlig at Aftenpostens bidragsytere helst ikke ville følge opp kronikkene sine i kommentarfeltet. Årsaken var at de syntes nivået på debatten var for lavt. I tillegg orket de ikke å utsette seg for potensiell hets.

afp000756826-SGB2pZUkor.jpg Foto: hilde.solheim@aftenposten.no

Likevel oppmuntret vi, fordi vi mente det var viktig for avisen å kommunisere med sine lesere. Samvittighetsfull forsøkte jeg å gå foran som et godt eksempel, og svarte på de mest hatske utfall mot meg og mine tekster. Det ville sikker ha en oppdragende effekt om jeg svarte høflig med svar som: «Kjære Jan Johansen, takk for at du ville bruke tiden din på meg. Jeg er ikke muslim, omskåret eller Aftenpostens negerapekatt. Over til det jeg faktisk prøver å si …»Til slutt ga også jeg opp hetserne, og meldte i likhet med de fleste andre flytting til Facebook.

«Det sosiale nettverket» er ikke så sosialt

Det måtte nesten bli sånn. Der det engasjerende nettverket kunne tilby bedre brukeropplevelse, kunne avisene tilby uoversiktlige debatter som etter 60–70 innlegg ble vanskelig å følge. På Facebook kunne man tagge hverandre og etter hvert redigere sine innlegg. Dessuten kunne man selv blokkere hetserne som tok seg til rette på ens egen vegg.

Tajik er ikke den eneste kjente kvinnen som har blitt hetset. Les om

Les også

mannen som ble tiltalt for hets mot Haddy N'jie

Det er derfor interessant hvordan det «det sosiale nettverket» som har ødelagt alle andres fester, selv opplever at ingen vil danse mer. Da sikter jeg ikke til alle de unge som synes Facebook lukter av gårsdagens nachspiel. Facebooks egne undersøkelser viser at brukerne i stadig mindre grad legger ut personlig informasjon om seg selv og sine liv, men i økende grad deler nyheter og artikler.

Dette er selvfølgelig bare gode nyheter for mediebransjen som leverer det innholdet.

Egen målgruppe for den verste hetsen

Avisen The Guardian har i motsetning til Dagbladet ikke gitt opp kommentarfeltet. Tvert imot ønsker de å behandle netthetsen i kommentarfeltet med det største alvor. I en oppsiktsvekkende grundig gjennomgang av 70 millioner kommentarer fra eget kommentarfelt, kunne de peke på noen interessante faktorer som er i spill når den styggeste netthetsen åpenbarer seg.

Les også

Dagbladet legger ned kommentarfeltet. Gratulerer med dagen! skriver Marit M. Simonsen

For alle som er opptatt av ytringsfriheten er ikke funnene sjokkerende, men i tråd med norske funn. De er likevel interessante. Alle de kommentarene som avisens moderatorer har slettet siden 2010, har noe til felles. De fleste var lagt igjen under artikler skrevet av kvinner.

I tillegg har avisen sett at faktorer som artikkelforfatters bakgrunn (muslimsk/ jødisk) seksuell legning (lesbisk/homofil) og hudfarge (mørkhudet/hvit) inn. Majoriteten av artikkelforfatterne var menn, ikke uventet mottok de minst hets.

Hva med ytringsfriheten vår?

Denne kommentatorens erfaringer må ses mot dette bakteppet. Det har ikke alltid vært hyggelig å være kvinnen med sterke meninger og mørk hudfarge. Samtidig understreker The Guardian i sin artikkel noe veldig viktig. De slettede kommentarene utgjør bare to prosent av alle kommentarer lagt igjen under avisens artikler. Etter kommentarfeltets eventuelle død kan tilhengerne trøste seg med at de bidro sterkt til at ytringskulturen vokste

Hetsen kan i denne sammenheng ses på som nissen som fulgte med på lasset over til Facebook. Der redaksjoner har satt standarden for hvilke ytringer som var akseptable, har vi måttet venne oss til enkeltmenneskers tolkning av hva som er akseptable ytringer på deres Facebook-vegger. Avsporingene er der, det samme er de profilerte debattantene som skriver for egne menigheter.

Til slutt ga også jeg opp hetserne, og meldte i likhet med de fleste andre flytting til Facebook

Det er heller ikke spesielt oppmuntrende at de sosiale nett-enklavene forfølger meningsmotstandere i flokk. Det kan i verste fall utgjøre et demokratisk problem. På den annen side, anonymiteten som tidligere kunne være et skalkeskjul for å ytre uakseptable meninger, er omtrent fraværende. Og sannsynligheten er stor for at folk som aldri ville ha drømt om å skrive i avisenes kommentarfelt tar bladet fra munnen. Det er utvilsomt en fin ting at det å mene noe i offentligheten ikke lenger er forbeholdt eliten.

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Opptatt av nettdebatt og ytringskultur? Da kan disse sakene interessere deg:

Les også

Dagbladet legger ned kommentarfeltet - debatten skal flyttes til sosiale medier

Les også

Rapporten «Ytringsfrihetens grenser: Sosiale normer og politisk toleranse» viser at nordmenn er åpne for krenkelser

Les også

Flyktning skriver: I kommentarfeltene ser såkalt voksne på oss som dyr. Jeg kan love deg at du hadde gjort akkurat det samme som flyktningene

Les også

Tida var komen. Eg gjorde det. Eg konfronterte trollet, skriv Kjetil Aarseth

Les også

«HUSNEGER, FORRÆDER, SIRKUSAPE» Debattredaktør Erik Tornes kommenterer det Fritt Ord-støttede prosjektet «Nye stemmer»

Les også

Kommentarfeltet – det morsomste med en artikkel

Tilbakeblikk: Slik så det ut da Aftenposten ba om fullt navn i kommentarfeltene:

  1. Les også

    Tusenvis reagerer - het debatt om nettdebatt 

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. NORGE

    Ble hetset etter kunngjøring om at hun venter barn. Nå får politiker-paret massiv støtte.

  2. KULTUR

    Google varsler kamp mot netthets. Slik skal de rydde opp i kommentarfeltet

  3. KULTUR

    – Mange blir ekskludert fra samfunnsdebatten

  4. NORGE

    Solberg sparket i gang aksjon mot netthat

  5. KULTUR

    Nettavisen stenger kommentarfeltene med umiddelbar virkning

  6. KOMMENTAR

    Men kommentarfeltet var ikke dødt