Kommentar

Kan vi ikke lenger like Woody Allens filmer?

  • Kjetil Lismoen

#Metoo-avsløringene påvirker ikke bare Woody Allens fremtid som filmregissør, men tvinger nå også fansen til å revurdere sitt forhold til hans rikholdige filmkatalog. Evan Agostini / TT / NTB scanpix

Anklagene mot Woody Allen fremtvinger igjen spørsmål om forholdet mellom kunstner og kunstverk. Samtidig råder frykten i Hollywood for flere #metoo-avsløringer i Oscar-innspurten.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Er Woody Allen ferdig som filmskaper? Amerikansk medier mener det, og viser til at Amazon studio, som har finansiert hans siste filmer, vurderer å droppe samarbeidet. Ja, det er ikke engang sikkert at de vil slippe hans nyeste film, A Rainy Day in New York, som skulle hatt première i 2018.

Det beskyldningene om at Allen skal ha begått overgrep mot sin stedatter, som forfølger ham. Det kunne virke som om stormen etter de innledende anklagene nesten hadde stilnet, men så skulle #metoo-kampanjen i høst endre klimaet dramatisk.

Nå handler det ikke bare om at Allen trues med yrkesforbud, men at også vi Allen-fans blir bedt om å revurdere vårt forhold til den ikoniske filmkunstneren.

Det skinnhellige Cosby show blir ikke det samme etter alle avsløringene, mener vår filmanmelder.

Les også

#metoo-kampanjen er ikke ny. Uttrykket ble skapt av denne kvinnen for et tiår siden.

Kan man fortsatt sette pris på Cosby som komiker?

Selv om situasjonen for Allen er ny og dramatisk, er ikke spørsmålet det avleder noe nytt: Kan vi verdsette et kunstverk selv om vi ikke aksepterer hva kunstneren foretar seg i sitt privatliv?

Stephen Colbert berørte det samme på sitt talkshow The Colbert Report i samtale med komikeren Jerry Seinfeld. De har begge hatt den overgrepstiltalte komikeren Bill Cosby som forbilde. Mens Colbert ikke lenger orker å se Cosby i gamle serier og opptredener, nekter Seinfeld å la overgrepene påvirke hans syn på komikeren Cosby.

Jeg har også problemer med å se på det skinnhellige Cosby Show uten å tenke på hva han foretok seg backstage. Samtidig har Seinfeld et viktig poeng: De opplevelsene Cosby og Allen har gitt meg, er mine uforglemmelige øyeblikk, og ingen andres. Det kan argumenteres for at ikke engang Cosby eller Allen har så mye med dem å gjøre.

Les også

#stilleforopptak: 590 norske kvinnelige skuespillere tar et oppgjør med ukulturen i norsk TV, film og teater

Sauser sammen det private og det offentlige

Derfor lar jeg foreløpig tvilen komme Allen til gode, i hvert fall så lenge han er frikjent i rettssystemet. Hva en kunstner foretar seg privat, bør heller ikke få påvirke hvordan vi opplever kunstverkene. Samtidig vet jeg at dette er naivt i tilfellet Allen. For ingen har vel bidratt mer selv til å skape forvirring med hensyn til hvor hans alter ego Alvy Singer slutter og Woody Allen begynner?

Barrièrene mellom det private og det offentlige er for lengst revet ned – også for Allens del. Og på ingen andre arenaer er det private, sosiale og det profesjonelle så sauset sammen som innen film- og tv-produksjon.

Det var dette Harvey Weinstein kunne utnytte der han som et rovdyr saumfor filmfestivaler, filmsett og hoteller for nye ofre. Jeg kan fortsatt se Quentin Tarantinos filmer uten å koble dem til Weinstein, som finansierte dem. Men jeg kan definitivt ikke se Salma Hayak i filmen om Frida Kahlo uten å tenke på det helvete Weinstein utsatte henne for under produksjonen, eller bilkrasjet i Kill Bill uten å tenke på at Tarantino satte Uma Thurmans liv i fare.

Var besatt av unge jenter

Jeg har imidlertid ikke problemer med å oppleve overgrepene mot kvinnefigurene i Chinatown som noe annet enn en isolert tragedie, selv om regissøren Roman Polanski på omtrent samme tid dopet og forgrep seg på en 13 år gammel jente.

Og selv om Woody Allens nylig frigitte arkiv vitner om en mann som lenge har vært besatt av unge jenter, synes jeg fortsatt Manhattan fortjener klassikerstatusen, og at forholdet mellom Allens rollefigur og Mariel Hemingways 16-årige rollefigur fremstår som både ynkelig og rørende. Det gjenstår å se om Allens arkiver gradvis vil få meg til å endre oppfatning.

Washington Posts perspective | I read decades of Woody Allen’s private notes. He’s obsessed with teenage girls.

Kevin Spaceys siste netflixprosjekt er lagt på is etter anklager om seksuell trakassering. Photo by Joel Ryan/Invision/AP / TT / NTB scanpix

Spaceys umulige rolle

Vi er villig til å gi skuespillere og filmkunstnere et visst slingringsmonn i gråsonen mellom livet og kunsten, og når en film er skrevet inn i filmhistorien, er det vanskeligere å endre oppfatning av den. Men hvor grensen går for nye filmer, endrer seg hele tiden. Det har filmskaperne bak Netflix-filmen om forfatteren Gore Vidal fått merke.

Den biografiske filmen med Kevin Spacey i tittelrollen er lagt på is av Netflix etter alle historiene om skuespillerens trakassering av unge menn. Vidal var en av etterkrigstidens mest profilerte amerikanske forfattere og debattanter, og var kjent som homofil levemann og hedonist. I likhet med Spacey hadde han en forkjærlighet for svært unge gutter, og han la ikke skjul på at han kjøpte sex. Derfor ble det et umulig prosjekt med Spacey i rollen.

Vi lar oss ofte fascinere av skuespillere som lever et liv nært opp til rollene sine – men bare så lenge det skjer innenfor hva vi oppfatter som akseptabelt. Å se Spacey spille Vidal som utnytter unge gutter, ble for drøyt for Netflix, og sikkert mange andre.

James Franco sikret seg en Golden Globe, men ble likevel ikke nominert til Oscar. Skyldes det #metoo-anklager? MIKE BLAKE / X00030

Hvem blir den neste?

Det kan også se ut som James Franco begynner å ligne litt for mye på rollefiguren sin i The Disaster Artist til at Hollywood vil la ham slippe unna med det. Hovedrollen er en filmskaper som går langt over streken under opptak av filmens sexscener, og nå er Franco beskyldt av flere skuespillerinner for det samme. Derfor ble det ikke en Oscar-nominasjon på ham, slik mange hadde ventet. Også Dustin Hoffman gikk sannsynligvis glipp av en nominasjon for en av sine aller beste rolleprestasjoner på flere tiår, i The Meyerowitz Stories. Årsaken er tafsing og såkalt upassende oppførsel for 40 år siden.

Ingen kan lenger føle seg trygge. Den nye Mccarthyismen kaller skuespiller James Woods det på Twitter. Han og viser da til heksejakten på kommunister i USA på 50-tallet. Woods, som selv har sine historier med unge jenter, treffer ikke helt blink med den parallellen.

Men det er ingen tvil om at den nye frykten åpner for en Oscar-innspurt der drittpakkene kan ramme mer effektivt enn noen gang før. Ryktene har begynt å svirre, og kampanjene ruller sin ubønnhørlige gang. Hvem blir den neste?

Les mer om

  1. Film
  2. Woody Allen
  3. Oscar
  4. Hollywood

Relevante artikler

  1. KULTUR

    #Metoo: Dette er superstjernene som falt

  2. A-MAGASINET

    Hun gjorde #metoo mulig

  3. A-MAGASINET

    Ronan Farrow har avslørt noen av USAs verste sex-overgripere. Han tror på søsterens anklager mot faren Woody Allen.

  4. KULTUR

    Ny dokumentar fremstiller Harvey Weinstein som en bølle med skjørt selvbilde

  5. KOMMENTAR

    Aftenpostens mann i Cannes kom seg inn på en gallavisninguten tversoversløyfe. Har det begynt å rakne?

  6. A-MAGASINET

    - Man trenger ikke kutte ut den røde løperen for å begynne å respektere kvinner mer