Kommentar

Tulledemokrati i kommunereformen | Trine Eilertsen

  • Trine Eilertsen
    Sjefredaktør

Inge Grødum

På sitt verste er folkeavstemning et bedrag, der folk lures til å tro at de bestemmer over egen fremtid.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Solberg-regjeringens kommunereform endte med at tallet på kommuner ble redusert fra 428 til 354. Det ble et greit resultat, hverken for dramatisk eller for puslete, selv om mange av oss håpet på større endringer. Sannsynligvis kommer reformen til å fortsette litt under radaren. I så fall er det å håpe at lokalpolitikerne bruker mer redelige verktøy enn manipulerende og tafatte folkeavstemninger.

  • Speiler folkeavstemninger alltid folkets stemme?

Uklare alternativ og ledende spørsmål

I en fersk rapport fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) gjennomgås folkeavstemningene knyttet til kommunereformen. En hovedkonklusjon er at for få av dem som deltok i avstemningene fikk vite hvilke alternativ de skulle forholde seg til. Nesten en tredjedel av de 221 avstemningene foregikk uten at velgerne fikk presentert klare alternativer. Andre steder var alternativene absurd mange. Flere av kommunene avholdt avstemninger med usedvanlig ledende spørsmål, som Sømna i Nordland: «Vil du beholde Sømna som egen kommune?», var det eneste spørsmålet. Tja, hva svarer man da, når alternativene ikke finnes, eller når bildet av hva en ny kommune kan bli ikke skisseres? Da svarer man ja, noe nesten 90 prosent av innbyggerne også gjorde.

I andre kommuner var ikke alenegang, eller å fortsette med dagens situasjon, et alternativ på stemmeseddelen.

Skinn av folkelig forankring

Forsker Jan Erling Klausen ved ISF sier til NRK at folkeavstemningene i flere kommuner bar preg av at politikerne hadde bestemt seg for at de ikke ville slå sammen kommunen. Så ble folkeavstemningen brukt fordi innbyggerne skulle høres, men med en spørsmålsstilling som sørget for et gitt resultat.

Det er sterk tilbakemelding til lokalpolitikerne, men også til kommunalminister Jan Tore Sanner (H) og folkeavstemningsentusiast Trygve Slagsvold Vedum (Sp). Behovet for å banke hverandre i hodet med et ønsket resultat har stått i veien for det åpenbare: Få satt i gang arbeidet med sentrale retningslinjer for folkeavstemninger. Som et minimum må metodikken for å lage gode avstemninger anerkjennes. Meningsmålinger bedømmes med utgangspunkt i måten spørsmål stilles på, nettopp fordi spørsmålsutvalg og -formulering kan ha så mye å si for resultatet. Gode folkeavstemninger skaper legitimitet for en politisk beslutning. Dårlige folkeavstemninger kan undergrave tiltroen til en politisk prosess. Det siste gagner ingen, vel og merke på lang sikt.

Kan være manipulerende

Denne rapporten blåser liv i en gammel debatt om folkeavstemninger. Er de det ultimate demokratiske verktøyet, der folket virkelig får si sin mening? Eller er det et lettvint triks for å manipulere frem et bestemt resultat? Det kommer an på saken. Enkle ja/nei-spørsmål, der konsekvensene er tydelige og godt kjent, kan egne seg.

Akkurat dette manglet mange av kommuneavstemningene. Der fantes som regel ikke et forhandlingsresultat å ta stilling til. Velgerne hadde i liten grad et bilde av hva en sammenslåing ville bety, eller av hva den ikke ville bety, på lang sikt. Det siste var viktig fordi sammenslåingsdiskusjonen langt på vei ble utløst av utfordringer som vil komme fremover.

Politikerne skal hjelpe oss, ikke omvendt

Vi lever i representative demokratier, der de folkevalgte har relativt store fullmakter på våre vegne. Det er jobben deres å sikre seg oversikt over helheten og fremtidige utfordringer. De skal gå i gang med vurderinger av for eksempel kommunensammenslåing med utgangspunkt i egen innsikt og informasjon. Så må de se hva det kan bli, gjerne forhandle, og eventuelt legge frem et konkret forslag for velgerne. Det er de som skal hjelpe oss, ikke vi som skal hjelpe dem bare fordi beslutningsvegringen slår inn.

Den som kritiserer folkeavstemninger, må belage seg på å bli stemplet som en elitist som ikke er villig til å høre på folket. Men folket fortjener at politikerne stiller spørsmål som kan gi relevante svar. Noe annet er å føre folk bak lyset, noe som altså ikke er spesielt folkelig.

Les mer om

  1. Kommentar Trine Eilertsen
  2. Kommunereform
  3. Folkeavstemning
  4. Jan Tore Sanner
  5. Trygve Slagsvold Vedum

Kommentar Trine Eilertsen

  1. KOMMENTAR

    En hyllest til Utredningsinstruksen

  2. KOMMENTAR

    Politikk handler også om å holde seg for nesen når det trengs

  3. KOMMENTAR

    Erna Solberg nevnte ikke de andre med ett ord

  4. KOMMENTAR

    Siv Jensen trakk teppet bort under SSB-sjefen

  5. KOMMENTAR

    «Den som tror Listhaug har lært, må tro om igjen»

  6. KOMMENTAR

    Eilertsen: Kun Frp kommer styrket ut av denne krisen