Kommentar

Snart kommer byutviklingen og tar utsikten din også | Andreas Slettholm

  • Andreas Slettholm
    Kommentator

Inge Grødum

Over hele byen protesterer naboene over byutviklingens nådeløse fortetting. De taper nesten hver eneste gang. Og godt er det.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Rasering av Nedre Grefsen. Opptil 16 etasjer på Skøyen. Manhattan på Smestad. Det mangler ikke på fortvilelse i mange av Oslos nabolag over at byen vokser. Sinnet retter seg mot Plan- og bygningsetaten, som ikke informerer godt nok, mot politikere, som ikke følger godt nok med, og naturligvis mot de grådige utbyggerne.

Gjennomgangsmelodier

Det finnes knapt ett større byutviklingsprosjekt som ikke er omkranset av misfornøyde naboer. «Altfor tett og høyt», sier de. Eller «dette raserer bomiljøet til våre barn». Denne høsten har vi hørt disse gjennomgangsmelodiene fra blant annet Grefsen, Smestad og Skøyen.

I Østensjø vil bydelsutvalget stoppe et prosjekt i en gammel eterfabrikk fordi det ligger for nær Østensjøvannet. Drøyt hundre leiligheter er altså en miljøtrussel på et sted der industriell fremstilling av kjemikalier var dagligdags inntil for få år siden.

Motstanderne anerkjenner Oslos vekst, og kan til nød akseptere litt nybygging i deres nærområde. Men akkurat dette forslaget er altfor mye, eller for dårlig, eller for miljøskadelig. Hadde Skøyen-utbyggingen inneholdt 3000 i stedet for 6000 boliger, kan du regne med at Skøyen velforening ville ment at det var altfor massivt, det også.

  • Båter - eller boliger? Det er ett av spørsmålene som må besvares på Skøyen.

NIMBY

Til en viss grad kan man forstå naboprotestene som utslag av det såkalte NIMBY-fenomenet (Not In My Back Yard). Ingen vil at Oslos vekst skal gå utover utsikten fra eget stuevindu.

Men fullt så enkelt er det ikke. Byutvikling, kanskje mer enn noe annet politisk felt, er kontinuerlig gjenstand for interessekonflikter. Naboenes rolle faller naturlig inn et sted mellom utbyggere, overordnede kommunale planer, idrettsliv, miljøhensyn, vernemyndigheter, skolebehov og næringslivsutvikling. Naboene vet at hvis ikke de ivaretar sine interesser, vil ingen gjøre det. Og på detaljnivå kan man se naboer nå fram med slikt som justering av en og annen byggehøyde, endret materialvalg og bevaring av trær.

Lite trolig vern

På Nedre Grefsen er det den overordnede kommuneplanen som skaper misnøye, fordi den peker på potensial for rundt 2000 nye boliger i et etablert villaområde. Følelsen av maktesløshet og myndighetenes ignoranse er ofte stor når lokalmiljøer rammes av byutvikling. I dette tilfellet er det som bensin på bålet at bydelspolitikerne ikke fikk med seg planen da den ble vedtatt.

Likevel er det liten grunn til å tro at Nedre Grefsen vil blitt vernet for fortetting av bystyret. Det er tverrpolitisk enighet om at steder i nærheten av sentrale trafikknutepunkter er naturlige fortettingsområder. Skøyen, Smestad og Nedre Grefsen er åpenbare kandidater, og blant rundt 30 utpekte områder.

Kan ikke motsette seg fortetting

Lokalt engasjement er i utgangspunktet en positiv ressurs, og det finnes dårlige enkeltprosjekter der naboreaksjoner er mer enn berettiget. Men altfor ofte handler naboers kamp om å redusere utbygging og motsette seg fortetting i eget nabolag.

Både på Skøyen og på Nedre Grefsen, rett ved Storo, er potensialet stort for bedre byfunksjoner. Storo-senteret er fortsatt sørgelig bilbasert, og Karenslyst allé på Skøyen er folketomt på kveldstid. Fortetting og flere boliger kan gjøre områdene livligere og mer byaktig.

Naboenes påvirkningskraft kan brukes til å påvirke hva som best ivaretar lokalbefolkningens interesser i en utbygging. Det kan for eksempel handle om hvordan gode publikumsrettede funksjoner kan utformes, enten det er ballbinger, utesteder eller parker.

Må være forberedt på vekst

Det blir ofte mye bråk, men naboenes makt til å nedskalere store utbyggingsprosjekter i Oslo er i praksis sterkt begrenset.

Slik bør det også være. Ressurssterke naboer skal ikke kunne trumfe overordnede hensyn til byens beste, og det er politikernes oppgave å stå fast ved prinsippene også når de møter naboer i harnisk.

Så kan man alltid innvende at man burde fortette i industriområder heller enn boligområder. Sannheten er at begge deler er nødvendig. Eller at man burde bygge i Marka i stedet. Og før eller siden vil nok politikerne våge seg over den så langt hellige Markagrensen.

Men alle Oslos innbyggere må være forberedt på at byens vekst også vil berøre ens eget nabolag. Gjennom Småhusplanen har en del villaområder et forsterket vern, men det er naivt å tro at det ikke vil fortettes også i disse områdene.

Oslos vekst bør sees på som en berikelse heller enn en trussel. Byen kommer til å være i kontinuerlig forandring i uoverskuelig fremtid. Er man ikke komfortabel med den tanken, bør man kanskje vurdere om man bor i riktig by.


Vil du lese flere kommentarer av Aftenpostens Oslo-kommentator Andreas Slettholm? Prøv disse:

• Om det nye byrådets budsjett: Uten pomp og prakt

• Den fascinerende skikkelsen har vært Oslos mektigste bakspiller i mange år. Så fikk byens grå eminense sparken

• Inneholder boksedebatten et innslag av klassespørsmål? Proffboksesirkuset er et slag i trynet på den norske middelklassens smak

Les mer om

  1. Byutvikling
  2. Oslo

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Seks grunner til at trikken bør bort fra Oslo-gatene | Arild Færaas

  2. KOMMENTAR

    «Rødt har dratt Raymond langt til venstre»

  3. KOMMENTAR

    Dette er den døde delen av Oslo sentrum. Den kan gjenopplives med riktig medisin | Andreas Slettholm

  4. KOMMENTAR

    Blå burde ikke ha fått skjenke videre | Andreas Slettholm

  5. KOMMENTAR

    Eiendomsskatten ser helt annerledes ut nå. Bunnfradraget bør opp | Andreas Slettholm

  6. KOMMENTAR

    London-besøk hjalp lite - Trump- og Mao-referansene satt uansett løst i bystyret