Kommentar

Innvandrere med prislapp

  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad
    Journalist

Hardt arbeidende innvandrere som drar igjen, er bra for statsbudsjettet.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Aller best er det å avfolke landet.

Det foregår i rykk og napp en rotete debatt om innvandring og økonomi. Debatten er rotete fordi den ofte ikke skiller mellom innvandringens betydning for landets økonomi, statens økonomi og enkeltpersoners økonomi.

I en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og i OECD-rapporten Aftenposten skriver om i dag, er det innvandringen og statsbudsjettet som blir analysert. Mer presist og overført til vårt eget land: Innvandringen og betydningen den har for etniske nordmenns skattebyrder og gleder over statsbudsjettet.

Sigurd Bjørnestad, journalist i Aftenpostens økonomiredaksjon.

Med lett omskriving av en spissformulering fra SSB blir budskapet: Det beste for statsbudsjettet er at innvandreren kommer ferdig utdannet, arbeider lange dager og forlater Norge før han eller hun får stort behov for helse— og omsorgstjenester. Det verste for statsbudsjettet er en kriminell innvandrer som ikke jobber og er storforbruker av trygd.I det første tilfellet vil innvandreren gjennom høy skatt bidra til at det blir romsligere på statsbudsjettet for oss andre. I det siste tilfellet vil innvandreren bidra med bare utgifter, og dermed blir det trangere for etniske nordmenn.

Regnestykker

Så kan man gå fra spissformuleringer til kompliserte regnestykker. Det har både SSB, OECD og pressen prøvd seg på. Debattantene hiver seg på.

I forlengelsen av spissformuleringene handler disse regnestykkene om: Bidrar innvandrere med annen hudfarge enn flertallet til at det blir trangere («innvandring koster») eller romsligere («innvandring lønnsomt») på statsbudsjettet?

Les også

-Ikke overrasket

OECDs regnstykker ser på effekten av innvandrere i noen få år. Det er som å ta et foto. SSB strekker ut alle effektene og ser på virkningene til 2100. Det er som å lage en dokumentarfilm.I dokumentaren fra SSB spiller selvsagt ikke-vestlige innvandrere hovedrollen, selv om også andre grupper innvandrere er med. De ulike innvandrerne oppfører seg som gjennomsnittet i gruppen gjorde i 2006. De jobber, betaler skatt, de får barn og barnetrygd, barna blir som etniske nordmenn, barna blir arbeidskraft, innvandrerne blir gamle og de blir storforbrukere av helse og omsorg.

Så stiller SSB spørsmålet om plassen på statsbudsjettet hvis den ikke-vestlige årlige innvandringen blir varig økt med 5000 fra 2015. Med en lang liste forutsetninger blir svaret at statsbudsjettet svekkes med omtrent 300 kroner pr. innbygger i 2100, regnet i dagens kroneverdi.

Med forskernes egne ord er tallene «svært små». De skriver videre at « ... for å få betydelige effekter, måtte innvandringen økes hinsides det som i dag fortoner seg som realistisk».

Det beste av alt

Les også

Innvandrere med prislapp

SSB minner om at det norske statsbudsjettet ville blitt styrket av en generell avfolkning. Jo færre folk i landet, desto sterkere statsbudsjett. Også etniske nordmenn står i gjennomsnitt for et underskudd ved at den betalte skatten ikke dekker utgiftene på statsbudsjettet. Som individer er de aller fleste et underskudd på statsbudsjettet.Årsaken er oljefondet som ligger der uavhengig av folketallet. Det gir et årlig stort tilskudd til statsbudsjettet. Ved å skrumpe folketallet blir det færre til å dele de årlige pengene fra fondet, og hver enkelt vil kunne ta ut mer til evig tid. Siste familie igjen her nord ville ha fondet for seg selv. Snakk om lønnsomhet, og snakk om sterkt statsbudsjett!

Dette er en karikatur, men formidler et viktig poeng. Statsbudsjettet er til for folk som bor her. Folk er ikke til for statsbudsjettets del.

Les mer om

  1. Kultur