Kommentar

Kontrastenes år

  • Harald Stanghelle
    Kommentator

Vanskelig. Mens resten av Europa sliter med krise, går A/S Norge strålende. Likevel har dette vært Jens Stoltenbergs vanskeligste statsministerår.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Utilsiktet ble denne kontrastfylte virkeligheten tydelig illustrert i går: I Parkveien inviterte statsministeren politiske journalister tiljulelunsjmed innlagte visjoner for 2013. I Stortinget var næringsminister Trond Giske innkalt til grilling om problematiske vennskap og påstått maktmisbruk.

Slike ytterpunkter har vært statsministerens hverdag gjennom hele det året som nå snart er historie.

Nachspielmakt

Det begynte med Trond Giskes oppgjør med Harald Norvik om TV 2-salget. Påstander om uryddighet og utøvende nachspielmakt på Lorry, skapte overskrifter. Det fortsatte med SV-statsråd Audun Lysbakken som måtte forlate regjeringen etter en noe raus omgang med habilitetsreglene. Habilitetsstrid ble det også rundt Jonas Gahr Støre og en av hans redervenner, mens Senterparti-leder Liv Signe Navarsete på ny skapte strid rundt seg selv og sin lederstil.

I politikkens randsone har Arbeiderpartiets håndtering av den betente og vanskelige Vågå-saken skapt debatt. Det samme har den ferske Ingebrigtsen-saken. Ingen kan legge skylden for disse sakene på Stoltenberg og hans parti, men støyen rundt dem har tatt oppmerksomheten bort fra den politiske kjernevirksomheten.

Rammende og usminket

Mye mer rammende er nok Gjørv-kommisjonens rapport og den forvirrende ansvarsdebatten som fulgte i dens kjølvann. Arbeiderpartiet har jo i mange tiår hatt et slags styringstillegg. Det kan nok fremstå både grått og kjedelig, men har alltid hatt rykte på seg for å være partiet man trygt kan overlate statsroret til. Nå er ikke dette like opplagt lenger.

Den overraskende usminkede avsløringen av en styringskultur som snarere dyrket frem ansvarspulverisering og handlingslammelse enn tiltak og gjennomføringskraft, gjør at det ikke lenger er like lett å bruke slagordet «stø kurs» for å markere Arbeiderpartiet som det solide styringsalternativet i norsk politikk.

Rent personlig gjorde nok 22. juli-tragedien at fjoråret var mørkere enn dette for Jens Stoltenberg, men politisk har dette året vært brattere. Det har vært året da alt mulig annet — fra habilitet til sex - har virket neste permanent distraherende på styringskraften.

Den norske velgersjelen

I går snakket Jens Stoltenberg enda en gang om det som for ham er det viktigste: Et Norge som har unngått å bli fanget inn av den europeiske krisen - et land som for mange fremstår som en øy av sysselsatte i et europeisk hav av arbeidsløse.

Det er solid drift av A/S Norge statsministeren vil ha aksept for, spørsmålet er om dette går hjem hos forventningsfulle og ofte bortskjemte velgere. For meningsmålingene etterlater ingen tvil om at det er stor misnøye med den rødgrønne regjeringen, mye av den kan nok tilskrives de stigende forventningers misnøye.

Den delen av den norske velgersjelen er det ikke lett å gjøre noe med.

Nå går Jens Stoltenberg inn i den lange valgkampen. Den blir den uhyre vanskelige tredjerunden, for å låne et uttrykk for skøytesporten. For etter snart åtte år i posisjon så nytter det ikke å skylde på andre. Og for hver sak regjeringspartiene lover å rydde opp i vil man bli møtt med spørsmålet om hvorfor man ikke har brukt de siste to stortingsperiodene til nettopp det.

Slik kommer dette til å bli den vanskeligste valgkampen på tolv år for Jens Stoltenberg og hans parti.

Nytt politisk landskap

Samtidig ser vi nå konturene av den strategi som nå legges på Youngstorget:

Under gårsdagens julelunsj snakket statsministeren om det han presenterer som det fundamentalt nye ved 2013-valget, nemlig en almen aksept blant dagens opposisjonspartier for at også Fremskrittspartiet er en integrert del av en et borgerlig alternativ.

Det betyr, stadig ifølge Stoltenberg, at det rokkes ved selve fundamentet for den økonomiske politikken, altså en ansvarlig bruk av oljepenger. Det betyr - hvis vi aksepterer statsministerens logikk - at penger som burde gå til eldreomsorg og helse kommer til å bli brukt til «skattelette til dem som har mest fra før».

I Arbeiderpartiet er denne høstens debatt om formuesskatten et eksempel på at det er mulig å tvinge Høyre og Fremskrittspartiet over på defensiven. Det er lenge siden sist slikt har skjedd.

Avslipte kanter

Det åpne spørsmålet er om de rødgrønne lykkes i å fremstille et regjeringsskifte nærmest som et systemskifte som vil utfordre den nordiske modellen.

Visst er det forskjeller på rødgrønn og borgerlig politikk. Høyre har imidlertid snakket seg inn mot midten i norsk politikk og Fremskrittspartiets skarpeste kanter virker nokså avslipte. Da spørs det om velgerne lar seg skremme av den retorikken det nå legges opp til.

Fortsatt er det et faktum at de alle fleste store reformene som er gjennomført de siste tyve årene har samlet støtte fra et bredt flertall på Stortinget. Dette er også en viktig del av den virkelighet som 2013-valgkampen skal foregå i.

Devaluert kort

Meningsmålingene er entydige i favør av Høyre og et stortingsflertall av partiene til høyre for den politiske midtstreken. I går offentliggjorde Aftenposten en meningsmåling som viste at et flertall foretrekker Erna Solberg som statsminister fremfor Jens Stoltenberg.

Slike tall bør bekymre Arbeiderpartiet fordi dette går rett inn i velgernes syn på hvem man tiltror styringsdyktighet. Fortsatt er det et av Arbeiderpartiets beste kort, men all 2012-turbulensen har nok devaluert dette kortets verdi.

Selv i en tid da vi har det bedre her enn innbyggerne har det i de aller fleste andre europeiske land.

  1. Les også

    Jakten på en syndebukk

img202.pdf ILLUSTRASJON: INGE GRØDUM

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Velgerne lever godt med uklare regjeringsalternativ

  2. KOMMENTAR

    Det nærmer seg totalt borgerlig havari

  3. POLITIKK

    Ny måling: Nå er det disse to som har overtaket

  4. KOMMENTAR

    Det uforutsigelige valget

  5. KOMMENTAR

    «E. L. Solberg trenger hjelp fra E. Solberg»

  6. POLITIKK

    Støre: Vi holder fast ved den valgkampstrategien vi har lagt