Kommentar

Skandalenes år – tilliten består | Harald Stanghelle

Et nytt skandaleår til tross, nordmenn har fortsatt tillit til de demokratiske institusjonene. Men skepsisen til sosiale medier øker.

Hele 67 prosent av de drøyt 1000 spurte gir karakteren 6 eller høyere til Stortinget. Det er likevel 3 prosent mindre enn i fjor, skriver Harald Stanghelle. Ørn Borgen, NTB scanpix

  • Harald Stanghelle
    Kommentator

Det viser en undersøkelse som Respons Analyse har utført på oppdrag for Arendalsuka. Hele 67 prosent av de drøyt 1000 spurte gir karakteren 6 eller høyere til Stortinget. Det er likevel 3 prosent mindre enn da denne undersøkelsen første gang ble gjennomført i 2018.

Harald Stanghelle er kommentator og tidligere redaktør i Aftenposten. Tor G. Stenersen

Tillitsfall for regjeringen

På en skala fra 1 til 10 betyr 1 ingen tillit, mens 10 uttrykker full tillit. Prosenttallene det her refereres til, er beregnet ut fra dem som gir karakteren 6 eller høyere.

Det store tillitsfallet er det regjeringen som rammes av. Bare 50 prosent har tillit til den som institusjon. Det er hele 10 prosent færre enn i 2018. Den mest logiske forklaringen er nok at mange svarer ut fra tillit eller mistillit til den sittende regjering. En rekke meningsmålinger viser da også at Solberg-regjeringen i løpet av det siste året har mistet mye av sin popularitet.

Stortinget og kommunestyrene oppfattes nok mer som «alles» institusjoner. 60 prosent (en pluss på 2 prosent fra 2018) har tillit til landets kommunestyrer, mens hele 82 prosent mener de er viktige for demokratiet. Her står Stortinget fjellstøtt med en «viktighetsprosent» på 89, en nedgang på 3 prosent fra 2018.

Les også

Joacim Lund: Forslag til nyttårsforsett for politikerne: Fortjene folkets tillit

Sikker skandaleleverandør

De to siste årene har våre nasjonale politikere vært en sikker leverandør av politiske skandaler. Alt fra alvorlige #metoo-saker til medieombruste statsrådsavganger. Saker som mer har skapt et bilde av uryddighet enn sindighet i politikkens elitedivisjon. Tross alt dette tyder mye på at nordmenn flest har en slitesterk tillit til våre viktigste demokratiske institusjoner.

Den er slett ikke selvsagt. Det ser vi i en rekke andre land, også i et nordisk velferdssamfunn som Danmark, der lignende undersøkelser har vist at tilliten over år har forvitret.

Les også

Kristin Clemet: Tilliten til politikerne kollapser i Danmark. Kan vi unngå at det skjer i Norge?

Et annet trekk er at det ser ut til at nordmenns høye institusjonstillit gjelder uansett hvilke politiske partier man stemmer på. Selv Rødts velgere viser en viss begeistring for systemet vårt.

Det eneste partiet som har velgere som skiller seg ut, er Fremskrittspartiet. Men selv blant Frp-erne har 52 prosent tillit til Stortinget, mens gjennomsnittet altså ligger 15 prosent høyere (67 prosent).

Synkende status

Bruken av sosiale medier øker, men den lave tilliten til dem står på stedet hvil. Både i fjorårets og årets undersøkelse oppgir bare 15 prosent at de har tillit til sosiale medier. Minst like interessant er at antallet som mener sosiale medier er viktige for demokratiet, synker fra 35 prosent i 2018 til 32 prosent i år.

Samtidig gir de under 30 år sosiale medier markert høyere tillitsscore enn eldre (21 mot 12 prosent), selv om tilliten i alle aldersgrupper altså er meget lav. Den yngste velgergruppen gir også sosiale medier mye høyere viktighetsscore enn eldre (49 mot 29 prosent), og hele 67 prosent av dem under 30 velger sosiale medier som kanal hvis man skal fremme egne synspunkter – mot 43 prosent av dem over 30 år.

I en tid der sosiale medier tar en stadig større plass, er det likevel et meget overraskende funn at disse kanalenes status synker når det spørres om hva man selv vil bruke for å fremme egne synspunkter. For tross manglende tillit og tvil om viktigheten, viste 2018-undersøkelsen at hele 54 prosent pekte på «sosiale medier som Facebook, Twitter, Instagram» når man hadde noe på hjertet. I årets undersøkelse er dette tallet redusert til 48 prosent – altså en nedgang på 6 prosentpoeng. Da er alle aldersgrupper regnet med.

Les også

Einar Hålien: Sinne. Frykt. Lav tillit. Svake motstemmer. Vi lever i forførernes gullalder

Større trend?

Hvis slike tall er uttrykk for en underliggende trend, kan det ha sammenheng med at debatten – internasjonalt så vel som nasjonalt – om sosiale mediers diskutable sider har eksplodert det siste året.

Facebooks omdømme stuper blant oss nordmenn, viser den årlige omdømmeundersøkelsen fra kommunikasjonsbyrået Apeland og Reputation Institiute. Fra en hyggelig plassering på fjorårslisten nærmer teknologigiganten seg nå bunnen, bare McDonalds og Ryanair kommer dårligere ut.

Dessuten viser en stor undersøkelse gjennomført blant over 25.000 nettbrukere i 25 land at hele 86 prosent erkjenner at de er blitt lurt av falske nyheter, i hovedsak spredt via Facebook. 75 prosent oppgir at ulike sosiale medieselskaper er ansvarlige for deres mistillit til internett.

Slikt kan tyde på at det skjer noe med vår holdning til sosiale medier, men det er håpløst å vite hvordan dette vil utvikle seg. Det er uansett et interessant trekk at årets tillitsundersøkelse gir et signal om at de sosiale medienes betydning ikke vokser fra år til år – selv om bruken av dem gjør det.

  • Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Debatt
  2. Harald Stanghelle
  3. Politikk
  4. Kommunevalg 2019
  5. Arendalsuka

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Fakta må ligge i bunn for mediedekningen. Uansett om den er beroligende eller skremmende.

  2. NORGE

    Rapport advarer mot mer manipulering av velgerne i fremtidens valg

  3. KULTUR

    Mistillit preger årets valgkamp, men dette kartet viser at Norge er unikt i Europa

  4. DEBATT

    Nordmenn er verdens mest tillitsfulle. Unntaket er tilliten til pressen.

  5. KULTUR

    – For vår markedsposisjon er mistilliten til mediene positivt

  6. DEBATT

    Nå er tiden inne: Ja til stemmerett til 16- og 17-åringer