"Ta sekk og lue på, sving ditt glass, gamle venn, vandre ut i verden med sjarm din særing, og velkommen hjem igjen, du Ola Nordmann".
Så ufarlig er budskapet i den nye låten "Ola Nordmann", som folkrockbandet Plumbo skal synge i MGP i Larvik neste lørdag.Ingen grunn til å skrike opp, altså.
Harry-fleip
Dessverre er det nå litt mer oppstyr rundt Plumbo, etter lørdagens Spellemannpris. Den triste "mokkamann"-sleiven var en harry-fleip fra folkedypet, som tydeligvis kom naturlig opp for vokalist Lars Erik Blokkhus da han så mørkhudede Madcon foran seg på scenen.
"Herregud, dette er bare uskyldig rølp", hørte jeg folket rope tilbake hele søndag.
Godt mulig, og jeg tror virkelig Blokkhus når han beklager, og jeg må godta at han i intervjuer nekter for å være rasist.
Kommer tilbake
Men er det ikke slik at også rølp og fleip i bunn og grunn kommer fra et sted? Fra et miljø, fra tanker og holdninger? Jeg er i alle fall alltid blitt fortalt at det er slik.
Og selv om absolutt alle har beklaget absolutt alt, opplagt mye for å redde merkevarene "Plumbo", "Madcon" og "Kaizers Orchestra" da fansen gikk mot dem, klarer jeg ikke å fri meg fra utgangspunktet: De triste sekundene på scenen lørdag.
Jeg kan love at dette kommer opp igjen, garantert med full tyngde i for eksempel svenske medier, om Plumbo skulle vinne MGP i februar.
Jeg håper de ikke gjør det, men som vi vet er det folkedypet som bestemmer. Da kan alt skje.
Møkkalåt
For øvrig er Plumbos "Ola Nordmann" en møkk kjedelig låt som kun på det grunnlaget ikke har noe i en internasjonal finale i Baku å gjøre.
Det er ikke slapp, norsk/irsk folkrock, men moderne poplåter med "hooks" og friske refreng som har vunnet Eurovision de siste årene.