Kommentar

Det er ikke boligmangel i Oslo | Andreas Slettholm

  • Andreas Slettholm
    Andreas Slettholm
    Kommentator

Boligprisene i Oslo har steget med 30 prosent de siste to årene. Men vi trenger ikke akseptere pratet om boligkrise, skriver Oslo-kommentator Andreas Slettholm. Foto: Grøtt, Vegard Wivestad / NTB scanpix

Javisst er det dyrt å kjøpe leilighet i Oslo. Men det betyr ikke at folk mangler tak over hodet.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I starten av august sto over 6000 studenter i Oslo i boligkø. Det var auditions på leiemarkedet for å få et rom i et kollektiv.

Kombinert med enorm stigning i boligprisene i Oslo, er det lett å trekke den konklusjon at Oslo mangler boliger.

Men det finnes en annen historie også: Hybler der man må dele bad, er vanskelig i det hele tatt å få leid ut. Om noen uker vil studentboligkøene være borte. De aller fleste studenter setter seg opp på Studentsamskipnadens venteliste samtidig som de leter aktivt på privatmarkedet.

Leiekøene i Oslo er et sesongfenomen.

Ville ha gått opp

Dersom det virkelig var vanskelig å finne et sted å bo i Oslo, ville også leieprisene skutt i været. Men på leiemarkedet står prisene nesten stille. Siden 2012 har de vokst litt mer enn den generelle prisstigningen. Leietagere har mye å velge mellom, også sentralt i byen.

Da er det vanskelig å snakke om boligmangel.

Plasserer penger

Årsaken til prisøkningen i Oslo sentrum er at svært mange
nordmenn ønsker å eie en eiendom der – ikke minst de som har penger å plassere.

Renten er lav, nordmenn har god råd, de fleste tror Oslo-markedet vil fortsette å stige, og eiendom er en skattemessig svært fornuftig investering. På Frogner er mer enn hver tredje leilighet eid av folk som ikke bor der. Det bidrar til å holde kjøpeprisene oppe og leieprisene nede.

Aksepterer man krisestempelet i Bolig-Oslo er veien kort til å gjøre slik
utbyggerne vil: Bygge tettere, mørkere, med mindre grøntarealer og dårligere bomiljøer. Det kan kanskje bidra til å dempe prispresset, men ikke til å gjøre Oslo til en bedre by for dem som skal bo der.

  • For dem som har leilighet, finnes det flere muligheter:Noen unge sper på inntekten ved å leie ut leiligheten på Airbnb

Vanskelig å oppheve markedskrefter

Boligprisvekstens ofre blir dem som ikke klarer å etablere seg på boligmarkedet. Av og til foreslår noen politikere drastiske løsninger for å få unge inn på boligmarkedet. Sist i Oslo SV, med forslag om å gjeninnføre prisregulering i Oslo. Problemet er at det i praksis vil gjøre ikke-prisregulerte boliger enda mer attraktive. De som dermed får en inngangskort i form av prisregulert leilighet, vil fort se at kortet ikke er så mye verdt hvis de skal kjøpe noe annet.

Så lenge man har et boligmarked, er det vanskelig å se for
seg at markedskreftene ikke skal gjøre seg gjeldende. Hvor rik man må være for å ha mulighet til å eie en leilighet innenfor Ring 2 i hovedstaden, finnes det ikke noe moralsk riktig svar på.

Det som er sikkert, er at ikke alle kan bo der, selv om «alle» vil. Det er ikke en avsporing å nevne at en kvadratmeter på Stovner og Søndre Nordstrand er verdt rundt halvparten av den på Frogner og
St.Hanshaugen – og omtrent det samme som i Troms fylke.

Virkningsløs eiendomsskatt

Politikeres omsorg for dem som står utenfor markedet er ikke stor nok til å endre de grunnleggende bestanddeler i boligpolitikken.

Virkemidler som litt eiendomsskatt i Oslo og økt formuesskatt på sekundærboliger ser foreløpig ikke ut til å ha noen effekt på markedet i det hele tatt.

Man kunne ha gått løs på selve rentefradraget, den lave ligningsverdien og skattefri gevinst for primærboligen også. Men politikerne ønsker ikke legge seg ut med det store flertallet av Norges befolkning som tross alt er boligeiere. Heller ikke å fire på egenkapitalkravet synes å være aktuell politikk.

Bør bygges mer

Det er derfor politikere flest har standardsvaret klart når de blir konfrontert med økende boligpriser: Å få fart på boligbyggingen.

Og ja, det burde bygges mer i Oslo, særlig med tanke på den
ventede befolkningsveksten frem mot 2030. Det nylig nedsatte
Boligvekstutvalgets innspill til mer effektive prosesser er fornuftige i så
måte, og det er å håpe at det rødgrønne byrådets etter hvert vil klare å
oppfylle valgløftet om økt boligbygging.

Men selv ikke massiv nybygging vil kunne utligne boligprisveksten i det sentrale Oslo: Optimismen i markedet, nordmenns gode råd og vedvarende lavrente er sterkere krefter.

Fattig trøst

Er du henvist til å leie, føles det selvfølgelig urettferdig å se alle andre berike seg i kjøpemarkedet. Boligmarkedet, spesielt i Oslo, er en ulikhetsmaskin, så lenge krakket ikke kommer. Dette er en bieffekt av den norske eievennlige boligpolitikken, som har gjort oss alle til markedsaktører.

Leietageren kan trøste seg med at det er deilig ikke å ha gjeld den dagen renten skyter i været og boligkrakket i Oslo er et faktum. Det ser riktignok ikke ut til å skje med det aller første.

I mellomtiden får den eneste trøsten være at det ikke er spesielt dyrt å leie leilighet i Oslo.

Innspill eller tilbakemeldinger? Kontakt Aftenpostens Oslo-kommentator her!

Les mer om

  1. Befolkningsvekst
  2. Rente
  3. Boligmarkedet
  4. Bolig
  5. Oslo