Kommentar

Berlin styrer EUs linje etter Brexit | Nils Morten Udgaard

  • Nils Morten Udgaard
    tidligere utenriksredaktør i Aftenposten

EUs fremtid: Tyskland gaper høyt i et lett kaotisk Europa, og vil også satse mer militært.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Foto: Inge Grødum

Når Storbritannia trekker seg ut av EU, blir Tyskland mer mektig der. Her er statsminister David Cameron og forbundskansler Angela Merkel i 2013. Foto: Yves Herman / TT / NTB Scanpix

Det EU som nå utfordres av Brexit – britenes mulige utmarsj – er mer enn noe annet bygd opp som Europas svar på Den annen verdenskrig. Og ikke noe land har satset så sterkt på EU som nettopp Tyskland, også med et påbud i grunnloven om å utvikle EU videre.

Da Brexit plutselig ble alvor for få dager siden, stod forbundskansler Angela Merkel allerede midt oppe i tre andre kriser: Som EUs anfører i dragkampen med Russland i Ukraina, som en tidvis egenmektig leder i flyktningspørsmålet, og som forvalter av den største pengesekken i et EU som ikke får sving på sin økonomiske vekst.

Nå forsøker hun å styre EUs linje overfor britene: I forkant av EU-toppmøtet i Brussel i dag inviterte hun mandag kveld Frankrikes president Francois Hollande og Italias Matteo Renzi til Berlin – for å få et felles utspill til toppmøtet. EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker ble ikke invitert.

Les også

Skotsk politiker trygler EU om hjelp etter Brexit-beslutning: - Ikke svikt oss nå

Utypisk for britene

Dette er mer enn protokollære snurrepiperier, for det viser et EU og en Merkel som mer og mer satser på nasjonalstatenes samarbeid i Europa – med EUs organer i bakgrunnen. De overnasjonale vedtak som EU åpner for, blir sjelden brukt og ofte ikke fulgt.

Samtidig er det klart at de store oppgavene – sikkerhet, velstand, en europeisk rolle i verden – bare kan løses i fellesskap. Britenes avstemning har vært et forgjeves – og utypisk britisk – forsøk på å rømme fra, snarere enn å leve med, en slik tvetydighet.

Merkel har adskilt seg fra andre ledere ved fra første stund å si at britene får ta seg noe – men ikke urimelig lang – tid med å avklare hva de nå gjør. I en regjeringserklæring i Berlin mandag så hun «i all vennskapelighet» frem til et godt fremtidig samarbeid med britene. Det gjelder ikke minst i NATO, sa hun. Men hun tilføyet at EU er sterk nok til å sikre «en europeisk samfunnsmodell» også uten britene.

Les også

Brexit svarer på nesten ingenting | Trine Eilertsen

Ikke mer britisk hestehandel

Linjen som ble avtalt i Berlin mandag er at det ikke skal forhandles – «hverken formelt eller uformelt» – med britene før de selv har søkt om EU-utmeldelse. Ingen er lenger åpne for mer hestehandel rundt britiske særordninger i EU. Men samtidig kan vi si at EUs ledere allerede forhandler gjennom sine taler: Merkel var helt klar på at britenes tilgang til EUs indre marked – selve nøkkelspørsmålet – avhenger av at de også aksepterer fri flyt av mennesker, varer, tjenester og kapital over grensene. Her fremhevet hun Norge som et eksempel til etterfølgelse – et land som har fri tilgang og godtar fri flyt.

Over alt i Europa er det de underpriviligerte, lavinntektsgruppene, som går hardt ut mot EU. Hollande, Renzi og Merkel vedtok i Berlin å legge frem nye forslag i september om spesielle tiltak for å få opp investeringene og bekjempe ungdomsarbeidsløsheten i EU. Hvor midlene skal komme fra, sa de ikke. Paris og Roma vil låne mer; Berlin holder igjen. Og Merkel minnet i sin tale dagen etter om at EU i år 2000 vedtok å skape et høyt konkurransedyktig næringsliv, støttet av forskning og innovasjon, for å møte globaliseringen. Men løfter ble ikke holdt, avtaler ikke oppfylt, sa hun. Pressgrupper og det politisk bekvemmelige gikk foran. Her retter Tyskland nå som før en pekefinger mot ledere i det sydlige Europa.

Les også

EU-kjemper nekter samtaler med Storbritannia før Brexit-oppsigelse

Tyskland for svak for sin rolle?

Men pekefingre kan også rettes innover: Tyskland skal ha valg om et drøyt år, med det nye høyreradikale partiet «Alternativ for Tyskland» som joker. Og har landet, med 27 prosent av det «gamle» EUs bruttonasjonalprodukt, styrke til å gå løs på den ene krisen etter den andre? Flere flyktninger enn noen gang kommer nå over Middelhavet. Forhandlinger med Russland om Ukraina-konflikten står i stampe. Euro-krisen er ikke over. Og nå britene.

Her er det interessant at Berlin for første gang siden Jernteppet falt i 1989 igjen vedtar å øke sine militære styrker, med 14.000 soldater, sender en NATO-bataljon til Litauen, deltar militært med små styrker over store deler av verden. Dragkampen med Russland er hard, et Russland som oftere minner om sine atomvåpen.

Merkel snakker nå ofte om tysk forsvar, om at landets forsvarsbudsjett ligger langt under NATOs måltall, om at forsvarssamarbeidet i EU må utbygges – i samarbeid med NATO. I virkeligheten ser vi, to-tre generasjoner etter 1945, konturene av en tysk nasjonalstat som glir inn i rollen som den sterkeste i EU, der nasjonalstatene igjen blir politisk viktigere. Og da velger britene - en maktpolitisk rival - å forlate EU.

Les mer om

  1. Tyskland
  2. Europa
  3. EU
  4. Brexit

Relevante artikler

  1. MENINGER

    Nå anes konturene av et nytt EU | Nils Morten Udgaard

  2. VERDEN

    Hun var allerede «Dronningen av Europa». Nå får Merkel enda mer makt

  3. KOMMENTAR

    Norske NATO-styrker inn i rollen etter «skogsbrødrene» i Litauen | Nils Morten Udgaard

  4. NYHETSANALYSE

    Derfor er Hollande og Merkel uenige om Brexit-tempo

  5. VERDEN

    Hollande, Merkel og Renzi lover nytt kapittel

  6. KOMMENTAR

    Hvis Trump blir president, kan EU bli presset til å danne sin egen hær.