Kommentar

Nesten halvparten av oss vil få kreft før eller siden. Teknologien kan redde oss.

  • Joacim Lund, Austin, Texas
    Joacim Lund, Austin, Texas

Jo Biden ba om hjelp fra publikummet på South by Southwest til å ta knekken på kreft. Foto: Brian Snyder

Ny helseteknologi gir håp - og håpløse dilemmaer.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

– Nixon erklærte krig mot kreft i 1971, og tapte den. Hva er annerledes nå? spurte USAs nylig avgåtte visepresident Joe Biden da han talte til teknologikonferansen South by Southwest i Texas denne uken.

– Denne gangen har vi en arme å gå i krigen med, sa han.

Armeen satt i salen. Utviklere, legemiddelprodusenter, genforskere, eksperter på sensorer, mobilteknologi, kunstig intelligens, stordata og datasikkerhet. På alle disse områdene har utviklingen gått stadig raskere de siste årene, og kombinasjonen av dem gjør det mulig å forebygge, behandle og bekjempe sykdommer på måter ingen har turt å drømme om. Men det betyr ikke at løsningene er rett rundt hjørnet. For når det gjelder medisin, har verden – med god grunn – bestemt seg for å tvile.

  • Se hele Bidens tale til South by Southwest her:

Omstendelige prosesser

Forskjellen mellom medisin og det meste annet, er at det er regulert av ekstremt strenge regler. Fordelen med det, er at det er vanskelig for kvakksalvere å slippe til i markedet. Ulempen er at innovasjonsmantraet «fail fast, fail often» ikke funker.

Det tar gjerne 15 år å få et produkt ut på dette markedet. Det betyr at det kanskje allerede finnes teknologi som kan forebygge slag og infarkt og hva det nå måtte være, eller behandle kreft, som Biden etterlyser, men som ikke kan tas i bruk fordi den ikke er ferdig testet og godkjent. Slik må det nesten være. Men det betyr altså at folk dør i mellomtiden, og at samfunnet bruker svimlende summer på unødvendige konsultasjoner, inngrep og sykehusdøgn.

Det er et stort dilemma. Og det er ikke det eneste dilemmaet ny helseteknologi fører med seg.

Revolusjonerer genmodifisering

En annen som talte til teknologihodene på South by Southwest denne uken, er Jennifer Doudna, professor i kjemi og cellebiologi ved UCL, og en av forskerne bak CRISPR­-Cas9, en prosess som har revolusjonert genmanipulasjon og gitt Doudna en plass på Times’ liste over verdens 100 mest innflytelsesrike mennesker. Hun mener at CRISPR er billig og demokratiserende, og kan programmeres til å ta knekken på nesten hva det skulle være.

Kan Doudnas metode sørge for at vi unngår en halv million malariadødsfall hvert år, er det bra. Men hvor skal vi trekke grensen? Ved brystkreft? Slag? Alzheimer? Dårlig syn? Lav IQ? Høye viker? Hvilke egenskaper vil vi ha, og hvilke vil vi bli kvitt? Det er disse spørsmålene som holder Doudna våken på natten. For det er fullt mulig å endre arvematerialet vårt med oppdagelsen hennes, og dermed endre menneskeheten.

  • Se Jennifer Doudna forklare CRISPR på to minutter:

Lamme reiser seg, blinde ser

Nevroteknologi er et annet fagfelt som opplever en revolusjon nå, med nye metoder som i mange tilfeller kan lege lammelser og synstap.

Mangler du armer eller ben, kan du glede deg over en hurtig utvikling innen proteser og såkalte exoskjelett, som nå kan kobles til nervesystemet slik at de kan styres med tankekraft og sende signaler tilbake til hjernen, slik at du kan føle med fingre du ikke har. Dette er for øvrig en utvikling som i stor grad drives fremover av amerikanske soldater som er blitt skadet i krig.

Dette er bare noen eksempler på hvordan ny teknologi skaper en vidunderlig, ny verden – med håpløse dilemmaer.

Morgendagens proteser gir ikke bare førligheten tilbake, men muligheten til å føle. Foto: Cubify

Bibelske dimensjoner

Når fastlegen skal stille en diagnose, innebærer det ofte en god porsjon gjetting. Kanskje er det grunnen til at vi godtar at leger gjør feil. Ny teknologi vil antakelig gi mer presise diagnoser, men vil vi godta at maskinene gjør feil? Hvem skal i så fall sinnet rettes mot? Legen som trykker på knappene? Produsenten?

Eller hva om du kartlegger genmaterialet ditt? Det vil kunne gi deg både tidlig diagnose og bedre behandling, fordi medisiner ofte virker ulikt på ulike genomer. Men en slik kartlegging vil også kunne avsløre at det er liten vits i å behandle deg. Skal samfunnet da bruke penger på det?

Vil teknologien redde oss? Ja. Mange av oss, i alle fall. Flere vil få økt livskvalitet, og færre vil dø for tidlig. Kanskje kan vi skape et rettferdig helsevesen også. Men det er god grunn til å vente med hallelujakoret selv om det jo gir bibelske assosiasjoner når lamme reiser seg og blinde får synet tilbake.

Fremtiden er fantastisk. Men den er ikke her ennå.

Les mer om

  1. Teknologi
  2. Medisin
  3. Joe Biden
  4. Kreft