Kommentar

Trump holder hva han lover – Obama gjorde det ikke | Therese Sollien

  • Therese Sollien
    Therese Sollien
    Kommentator

Et midlertidig budsjettforlik mellom republikanerne og demokratene kom på plass denne uken. Foto: Carolyn Kaster / TT / NTB scanpix

Dersom Barack Obama hadde innført innvandringsreform da han hadde sjansen, kunne årets budsjettkrise ha vært unngått.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Tirsdag denne uken undertegnet president Donald Trump et midlertidig budsjettforlik, etter noen dagers kaos. Mellom lørdag og tirsdag sto amerikanerne uten en avtale om finansiering av statsapparatet, hvilket førte til at flere hundre tusen offentlig ansatte ikke hadde noen jobb å gå til på mandag.

Det har skjedd før også: I 1980 under Jimmy Carter, i 1990 under George H.W. Bush, i 1995 og 1996 under Bill Clinton, og enda en gang i 2013 under Barack Obama. Samtlige ganger har det vært i begrensede tidsperioder, og for begrensede deler av det føderale statsapparatet, men dramatisk har det likevel vært.

I 2013 var det den høyreorienterte Tea Party-bevegelsen som sørget for at det ble krise. De presset republikanerne til å nekte å øke gjeldstaket, og begrunnelsen var at de ikke ville finansiere helsereformen Obamacare.

Denne gangen dreide krisen seg om mennesker, ikke milliarder. Den krisen kunne Barack Obama ha sørget for ble unngått hvis han hadde fått på plass en innvandringsreform for snart ti år siden.

Les også

Enighet om midlertidig løsning på budsjettkrisen i USA

Rekordhøy innvandring

At innvandring skulle være et så viktig tema i USA, et land som i hovedsak er blitt befolket av innvandrere, kan kanskje virke merkelig på europeere. Men det burde ikke forbause noen at det også finnes forestillinger blant amerikanere om hvem som rettmessig hører hjemme i USA og hvem som ikke gjør det. Når det handler om integrering, er det gjerne positivt at nasjonalfølelse kan oppstå allerede i første generasjon.

Dersom man tar utgangspunkt i at en amerikaner er en som er født i landet, og en innvandrer er definert som en som er født et annet sted, har USA hatt en enorm innvandring i den senere tid. I 2016 nådde USA rekordtallet 43 millioner innvandrere, ifølge folketellingsbyrået US Census Bureau. Regner man med barna deres, er tallet 60 millioner. Om lag én av fem innbyggere i USA er innvandrere.

Mexicanere utgjør den største gruppen av dem som innvandrer til USA. 1,1 millioner nye innbyggere kom fra Mexico mellom 2010 og 2016. Det betyr likevel ikke at gruppen vokser i størrelse. Fordi mange flytter tilbake, og på grunn av dødsfall, har størrelsen på gruppen stått stille i det samme tidsrommet. Innvandrergruppene som vokser mest, stammer fra Midtøsten, Latin-Amerika bortsett fra Mexico, Asia og Afrika sør for Sahara.

Nederlaget

I 2008 lovet Barack Obama at noe av det første han skulle gjøre, var å innføre en immigrasjonsreform. Det ble aldri noe av, noe han i 2012 vedgikk var et stort nederlag.

Det er med god grunn. I den første tiden etter at Obama inntok Det hvite hus, hadde han flertall i begge kamre, inkludert de påkrevde 60 stemmene i Senatet for å få igjennom noe slikt.

Hvorfor Obama ikke fikk igjennom en innvandringsreform, er vanskelig å forstå. Innvandring er heller ikke et spørsmål som er klart definert langs høyre- og venstreaksen i amerikansk politikk. Det er ikke slik at alle republikanere vil stenge grensen og alle demokratene vil åpne den. Flere konservative stemmer støtter innvandringsreform. Den konservative avisen Wall Street Journal støtter langt på vei en liberal innvandringspolitikk. Flere republikanske senatorer hadde selv tatt til orde for innvandringsreform, for eksempel Lindsey Graham fra Sør-Carolina.

Likevel ble det ikke noen innvandringsreform under Obama. Selv legger han skylden på finanskrisen. Den ble så prekær at han måtte prioritere å redde økonomien, sier han. Det er en merkelig unnskyldning. Det er liten grunn til å tro at demokratene ville ha snudd i innvandringsspørsmålet på grunn av finanskrisen.

Drøm videre

Istedenfor reform fikk man i 2012 et kompromiss i form av en midlertidig forskrift. Den heter Deferred Action for Childhood Arrivals, kjent under akronymet DACA, som gjorde det mulig for illegale innvandrere å få arbeidstillatelse i USA dersom de ankom landet som mindreårige.

Og det er altså disse som utgjør sakens kjerne i årets budsjettkrise. De blir omtalt som «drømmere», eller dreamers. Betegnelsen kommer fra et annet akronym: Development, Relief, and Education for Alien Minors (DREAM), et lovforslag som ville gi permanent oppholdstillatelse til disse som nå i stedet omfattes av DACA. Demokratene ønsker å beholde DACA-ordningen. Trump har derimot kunngjort at dersom Kongressen ikke har fått på plass ny lovgivning innen mars, er ordningen død.

Dersom drømmen er over for drømmerne, bør de ikke rette pekefingeren mot Trump. Hadde Obama holdt hva han lovet, ville de hatt permanent oppholdstillatelse for lengst.

Les mer om

  1. Therese Sollien kommentar
  2. Therese Sollien
  3. Amerikansk politikk
  4. USA
  5. Innvandring
  6. Barack Obama
  7. Donald Trump