Kommentar

Kreftprøve til stryk

  • Aftenposten Redaksjon
afp000709894-toPIKAOo_t.jpg

I juni er det tre år siden daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) presenterte målet om at sykehusene skal gi 80 prosent av kreftpasientene utredning og behandling maksimalt 20 dager etter henvisning.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Beskjeden fra statsministeren ble omtalt som en garanti av hans egen helseminister, Anne-Grete Strøm-Erichsen. Dermed er det ikke underlig at pasienter og pårørende oppfattet statsministerens ord som et løfte. Høye forventninger om raskere tempo i kreftbehandlingen ble skapt.

Løftet ble gjentatt og utvidet da Jonas Gahr Støre overtok som helseminister og i 2013 lanserte den rødgrønne regjeringens såkalt nye kreftstrategi, der også flotte honnørord som brukerorientering og bedre forebygging, omsorg og rehabilitering ble føyd til.

Nå er prøveresultatene for strategien klare, og karakteren er ikke bestått. Nye tall fra Helsedirektoratet viser at man kastet blår i øynene på en gruppe som er i en meget sårbar og utsatt posisjon. Hverken politiske myndigheter eller helsevesenet har klart å bidra tilstrekkelig til at det høyst påkrevde målet om behandlingsstart innen 20 dager er oppfylt.

Les også:

Les også

Mener norske pasienter skrives ut for raskt

Rapporten fra Helsedirektoratet viser at bare noen få norske sykehus makter å tilby behandling for lunge-, tykktarm— og brystkreft innen tidsfristen som ble satt. For lungekreftpasienter er det bare 40 prosent som får hjelp i tråd med målet.

Forskjellene er store sykehusene imellom, slik at tilfeldigheter som bosted avgjør hvem som får hjelp i tide. Det er graverende, når tiden fra mistanke til diagnostisering og behandling av alvorlig kreftsykdom kan være forskjellen på liv og død.

Dagens blåblå regjeringspartnere mente at den forrige regjeringens løfter ikke var ambisiøse nok, og fulgte allerede under regjeringsforhandlingene opp med signaler om 48-timers garanti fra mistanke om kreft til start på diagnostisering, i tillegg til tverrfaglige diagnosesentra i alle helseregioner. Nå skal de la standardiserte behandlingsløp overta for "behandlingsgaranti".

Det mangler altså ikke på gode intensjoner, garantier, løfter og mål fra skiftende regjeringer. Det som mangler, er resultater i tråd med de berettigede håp og forventninger som er skapt.

Noe skyldes trolig at det ikke har fulgt tilstrekkelige ressurser med når helsevesenet er blitt pålagt å oppgradere sitt tilbud innenfor kreftomsorgen. Det er politikernes ansvar.

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) i Helsedepartementet forenkler problemet når hun sier til NRK.no at det handler om to ting: Engasjerte fagfolk og ledelse. Slik forsøker hun tilsynelatende å frikjenne bevilgende myndigheter for ansvar for manglende måloppnåelse. Departementets ledelse har selv et ansvar for å skape det rom og klima som gjør at fagfolkene kan ta de riktige avgjørelsene.

Men det er riktig at ikke alle problemer i helsevesenet kan løses ved å bli kastet penger på. Bedre og mer effektiv organisering trenger ikke koste i form av kroner og øre. Her gjenstår fortsatt mye.

Sykehus er konservative institusjoner med mye prestisje- og ressurskamp mellom profesjoner og det enkelte behandlingssted. Det er kjent at denne kampen i flere tilfeller også har gått ut over kreftpasienter. Det er uakseptabelt, og må ryddes opp i.

Les mer om

  1. Kultur