Kommentar

Trenger sårt fornyelse

  • Kjetil Lismoen

«Beatles» åpner Den norske filmfestivalen i Haugesund i helgen. Men festivalen har hatt problemer med å tiltrekke seg andre attraktive norske filmer. Eirik Aavatsmark/Storm Rosenberg

Med Gunnar Johan Løvviks avgang forsvinner mye av fundamentet for filmfestivalen i Haugesund. Det er på høy tid å tenke nytt.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Den norske filmfestivalen, som åpner denne helgen i Haugesund, står ved et veiskille.

På forsommeren ble festivalens leder gjennom 27 år, Gunnar Johan Løvvik, tvunget ut etter et ufint lokalt politisk oppgjør om hans lønn som Haugesund kommune ikke lenger vil betale.

Samtidig opplever hovedaksjonæren i festivalen, Film & Kino, en økonomisk krisesom gjør at den kutter i støtten og må vurdere å selge seg ut.

Som støttegiver til norske filmfestivaler kan heller ikke Film & Kino fortsette å ha eierinteresser i en av festivalene.

Har gjort seg uunnværlig

Aftenpostens filmkommentator Kjetil Lismoen.

Løvvik, som denne uken leder sin siste festival, har gjennom sitt lokale nettverk lagt fundamentet for festivalens økonomi. Han er det fremste eksemplet på hvordan en festivalleder gjør seg så uunnværlig at det truer kontinuiteten når han forsvinner. Under hans ledelse har festivalen styrt støtt gjennom økonomiske turbulente tider, men har vist en bemerkelsesverdig mangel på fornyelse.

Festivalens fremste funksjon var lenge å være et utpakningssted for høstens kinofilmer.

Etter hvert har det vokst frem et behov for å kuratere og spise kirsebær med de store.

Det har festivalen aldri helt fått til.

Plasseringen i august har gjort at de mer prestisjefylte filmene velger store, utenlandske festivaler som Venezia og Toronto. I mangel på internasjonale profiler ble festivalen en stund det fremste lanseringsstedet for norske filmer, men også de har de siste årene glimret med sitt fravær.

Derfor er det en belgisk film som i år avslutter festivalen.

Ikke fokus på filmkunst

Å markere seg internasjonalt som festival er vanskelig, men nødvendig for å få profilerte internasjonale filmer og gjester.

Befinner festivalen seg mer enn én flyreise unna de store filmmetropolene bør den lokke med noe ekstra, kanskje noe eksotisk, slik som for eksempel Tromsø til dels har fått til.

Den norske filmfestivalen har ingen klar profil, utover å vise det beste fra internasjonale festivaler som Berlin og Cannes.

Programmeringen kan virke tilfeldig og holdningen noen ganger provinsiell.

Mange har i ettertid humret godt over den gangen påkledersken til en amerikansk såpestjerne fikk æren av å dele ut pris under Amanda-showet.

Nylig avdøde Lauren Bacall gjestet filmfestivalen i 2007. Helge Hansen / SCANPIX

Og de fleste kan nok se gjennom fingrene med at Lauren Bacall ble hentet inn av mangel på nytt stjernestøv. Mer smertefullt ble det da den italienske mesterregissøren Gianni Amelio, som var hedersgjest, ga uttrykk for frustrasjon over festivalens manglende fokus på filmkunst.

Den strengeste dommen er det likevel festivalbyens borgere som kommer med, ved å forholde seg lunkne til det som skjer i byen under festivalen.

Til Stavanger

Jeg tror ikke festivalen vil kunne fortsette i sin nåværende form når Løvvik forsvinner.

Med den digitale utviklingen og mindre økonomisk støtte til de norske festivalene, må de finne nye måter å legitimere sin virksomhet på.

Den norske filmfestivalen trenger ikke bare sårt fornyelse, den trenger kanskje også nye omgivelser. I hvert fall om lokalpolitikerne i Haugesund fortsetter å krangle om utgiftene og staben i festivalen fortsetter å krympe.

Det er snart ti år siden daværende Norsk filmfond-sjef Stein Slyngstad foreslo å flytte deler av festivalen til Oslo.

Jeg mener festivalen bør forbli i regionen, men flyttes til Stavanger.

Det er en by med en internasjonal flyplass og tilhørende identitet, med god tilgang til sponsormidler. Dessuten huser Stavanger ved siden av Bergen det mest potente produksjonsmiljøet for film utenfor Oslo og er derfor Rogaland-regionens naturlige kraftsenter for film.

Ny kurs

Det ville forbause meg om Rogaland fylkeskommune, som er medeier av Den norske filmfestivalen, ikke har tenkt i de baner.

Festivalens to merkevarer, Amanda og New Nordic Films, kan være med på flyttelasset.

Førstnevnte er like utskjelt og profilert som sistnevnte er høyt skattet og ukjent for de utenfor bransjen.

Vi trenger Den norske filmfestivalen. Men den må, anført av eierne, stake ut en ny kurs.

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Noen stjerner møtte opp via storskjerm

  2. KULTUR

    Spår at filmfestivalen i Haugesund kan være borte om tre år

  3. KULTUR

    Filmfestivalene frykter kutt

  4. OSLOBY

    Oslo får ny filmfestival

  5. KULTUR

    - Den beste kunsten kommer fra land der folk sliter

  6. KULTUR

    Norsk vampyrfilm med premiere i Haugesund