Kommentar

På jakt etter de beste bøkene

  • Knut Olav Åmås
    kultur-, debatt- og forskningsredaktør

Forfatteren Erlend Loe (til høyre) fikk torsdag kveld Aschehougprisen for sitt forfatterskap. Aschehoug-sjef Mads Nygaard delte ut. Loe er også filmkritiker i Aftenposten. Roald, Berit

«Jeg forlanger at det skal skje noe med meg når jeg leser en bok. Den skal forandre meg,» skrev forfatteren Jens Bjørneboe en gang. Finner jeg noen slike bøker i årets bokhøst?

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Denne kommentaren handler ikke om boklov, e-bøker, forfatternes vilkår, forlagenes situasjon, uferdige bøker, middelmådige bøker, tvilsomme tendenser i norsk litteratur eller noe annet trist og leit. Den dreier seg rett og slett om litt av alle den gode litteraturen som utgis i Norge høsten 2013.

Det er den vi er her for, vi som leser. Det er den som interesserer, det er den vi leter etter så godt vi kan. Den som løfter oss, gleder oss, utvikler oss.

Det er derfor Aftenposten i dag bruker hele kulturdelen til stoff om ny litteratur, ved inngangen til en ny bokhøst. Vel er høsten blitt litt mindre viktig for norske lesere, for nå kommer det stadig flere bøker gjennom absolutt hele året. Men det er likevel de neste tre månedene at hovedtyngden av ny norsk litteratur utgis.

Hva er det å se frem til?

Nordmenn er blant verdens mestlesende folk. I relasjon til folketallet må Norge være et av de land der det utkommer flest bøker også: 7500 nye titler eller nye utgaver ble publisert i fjor.

Jeg er selv kritisk til mange sider ved norsk bokbransje – og ved litteraturen som faktisk utgis, for den saks skyld.

Knut Olav Åmås er Aftenpostens redaktør for kultur, debatt og forskning. Signe Dons

Men i denne kommentaren vil jeg legge kritikken til side. Jeg vil bare skrive om hvordan den norske bokhøsten 2013 ser ut. Hva er det å se frem til? Jeg har gransket forlagenes kataloger og gjort noen få, subjektive dykk ned i enkelte titler som fanger min oppmerksomhet. Representative er de ikke, ikke engang for mine egne interesser. Ta dem som bare noen få funn, enkelte smakebiter.

Etterlot seg 50 000 foto

Norsk litteratur er fortsatt stedet for å løfte nye temaer, lufte nye stemmer eller fortelle nye historier. I høst handler en av dem om en kvinne jeg aldri har hørt om før, fotografen og journalisten Elisabeth Meyer. Hun var en pioner i norsk fotojournalistikk og kan ha vært den første vestlige kvinnen som reiste gjennom Iran. Hun møtte Mahatma Gandhi tidlig og etterlot seg flere enn 50000 bilder som har ligget i en garasje de siste tretti år. Nå utgis et utvalg av dem sammen med brokker av Meyers historie.

Les også

Penger, ikke lesere

I den veritable strømmen av nye bøker om annen verdenskrig har det de siste årene kommet spesielt viktige, nye historier om krigsseilerne. Fjorårets bestselgende norske roman (utenom serieromanene!) var Jon Michelets En sjøens helt . I høst kommer andre bind, med undertittelen Skytteren . Bøkene viser frem sider ved krigsseilernes historie som ikke har vært fortalt skjønnlitterært i Norge tidligere.Sakprosa om krigsseilerne har vi derimot hatt en god del av. Ytterligere en ny kommer i høst, Vegard Sæthers Krigsseilere. Den handler om 17 unge gutter fra en liten østnorsk skogsbygd som bryter opp for å bli sjømenn, kalt "skogsmatroser".

I en helt annen kategori enn uvanlige historier om vanlige mennesker, kommer Tor Bomann-Larsens sjette bind i biografiverket om kong Haakon og dronning Maud. Han har skrevet flere hundre sider om bare noen få uker i krigsåret 1940, og det går rykter om at norgeshistorien "må skrives om", som det klisjéaktig heter. Det vil vise seg.

1814 og Grunnloven

Men interessen for krigshistorien er også bare et utslag av den store generelle historieinteressen. Den skyldes en tørst etter å forstå hvem vi er og hvordan vi er blitt slik vi er. Det neste året kommer 1814-bøkene og verkene om norsk historie de siste 200 år til å rulle innover oss med tyngde. Ja, det starter allerede i høst, med Karsten Alnæs’ historie om det dramatiske året 1814. Miraklenes år . Hvem var eidsvollsmennene og hvorfor ble Grunnloven nøyaktig slik den ble, en av de mest moderne i sin samtid?

Les også

«Man må spørre om Hans Fredrik Dahl har sluttet å lese ikke bare skjønnlitteratur, men også aviser.»

Dag Solstad har et enda bredere tidsperspektiv i sin roman der han følger sin slekt på morssiden, uten å dikte videre fra kildematerialet: Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden 1591–1895 er tittelen på Solstads nye, som jeg ser frem til. Han åpner med å gi leseren en konkret oppskrift på hvordan han vil leses: "Les langsomt, ord for ord, hvis man vil forstå hva jeg sier. Jeg må nok begynne med å si dette, for det som nå en gang står kan ikke sies på noen annen måte."Fra unge sakprosaforfattere gleder jeg meg spesielt til Kristian Meisingsets Kulturbløffen , en debattbok om den klassedelte norske kulturen, og Bår Stenviks Bløff , om hvorfor vi visstnok ikke kan leve uten løgn, bedrag og selvbedrag.

Stedet som fenomen

En adskillig mer erfaren sakprosaist er litteraturprofessor Per Thomas Andersen. I Til stede kommer han med essay om stedet som fenomen. For vi er alltid et sted, og stedene beretter om vår tids verdier, problemer, dilemmaer og samfunnsmessige strukturer.

Les også

Nye hus for kultur og debatt

Det kommer imidlertid flere bøker om steder. Arkitekten Peter Butenschøn og fotografen Sigurd Fandango er nettopp kommet med Oslo. Steder i byen , en vakker bok om alle de stedene landets hovedstad består av, historiene og stemningene som har skapt dem og gjør dem til hva de er i dagÅ gå inn i en ny bokhøst er å gå på oppdagelsesferd – først på jakt etter de rette bøkene, så inn i dem. Og nå har jeg bare snakket om en del av den norske litteraturhøsten. Ikke om barne— og ungdomslitteraturen, ikke om Norges mest leste litteratur – serieromanene - ikke om alt det oversatte innen skjønnlitteratur og sakprosa, og slett ikke den overveldende internasjonale bokhøsten.

Klisjeene stemmer: Å lese virkelig god litteratur er som å få leve mer enn ett liv. Som det heter et sted hos Oscar Wilde: "Jeg har sluttet å lese bøker. De får meg til å tenke på noe annet enn meg selv."

Nettopp derfor fortsetter noen – mange – av oss å lese.

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    «Den norske bokhøsten dikter videre på samfunnsdebatten om seksualitet og trakassering»

  2. KULTUR

    Her er bøkene du må lese i høst

  3. KULTUR

    – Han var dypt elsket og kommer til å bli dypt savnet

  4. KULTUR

    Disse 15 bøkene gleder vi oss mest til i høst

  5. KULTUR

    Helene Uri: Skeptisk til språkvask av Dag Solstad

  6. KULTUR

    Jon Michelet hadde en plan b klar i tilfelle han skulle dø før «En sjøens helt» var fullført