Kommentar

Hurra, vi lever lenger! Men prisen kan bli negative renter | Elisabeth Holvik

  • Elisabeth Holvik
Høy rente er bra for dem som har sparepenger, men dårlig for dem som må låne. Derfor har renten i mange land vært viktig som fordelingspolitisk verktøy, skriver sjeføkonom Elisabeth Holvik.
Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Veksten svikter, og fremtiden er usikker. Sentralbanker og myndigheter gjør sitt ytterste for å stimulere til økt vekst. Renten settes lavere og lavere for å få fart på økonomen. Men det er en underliggende grunn til at rentene faller. Vi lever lenger og forventer en lang og sprek pensjonisttid. Med usikkerhet om hvor mye vi kan få i pensjon fra stat og arbeidsgiver, øker behovet for å spare selv. Jo lenger vi forventer å leve, jo mer ønsker vi spare. Jo lavere renten blir, jo mer må vi spare.

Et kappløp mot rentebunnen

Det er to grunner til at sentralbankene senker renten. Det først er at de ønsker å svekke egen valutakurs. Svak valutakurs er bra for et lands eksportindustri. Men alle kan ikke ha svak valutakurs, så når ett land senker renten, for å svekke valutakursen, så følger andre land etter. Det blir en konkurranse om lavest mulig rente. Den andre grunnen til å senke renten er å gjøre det billigere å låne, slik at bedrifter og husholdninger kan låner mer og skape økonomisk aktivitet.

Hva skjer når renten er negativ?

Renten er negativ i Euroområdet, Sveits, Japan, Sverige og Danmark. Det normale er å ha en positiv rente på lån, og renten fungerer som en avgift for å få låne pengene. Låner du 100 kroner til en rente på 1 prosent, så må du betale tilbake 101 kroner. Med negativ rente på 1 prosent må du kun tilbakebetale 99 kroner. Du får altså betalt for å låne penger.

Forventet levealder har økt dramatisk det siste århundre. En person som blir født i dag, vil i snitt leve nesten 70 prosent lenger enn en som ble født for 100 år siden. De siste årene har til alt overmål forventet levealder akselerert. Sunn livsstil og bedre medisiner kan fortsette å øke forventet levealder. Det har betydning for renten.

Den renten som er avgjørende for om en velger å spare eller ikke, og i hva en ønsker å spare i, er realrente. Altså renten minus prisvekst. Realrenten er den kompensasjon du får for å utsette forbruke ditt. En viktig grunn til at du vil kreve en kompensasjon for å utsette forbruket ditt, er at du ikke er sikker på om du vil leve og være frisk nok til å nyte de oppsparte midlene. Så selv om sentralbanker kan manipulere renten opp eller ned på kort sikt, vil det på lang sikt være en nær sammenheng mellom realrenten og hvor villige befolkningen er til å spare. De siste 100 årene har sparing økt i takt med at den forventede levealderen i befolkningen har økt, og realrenten har tilsvarende falt. På begynnelsen av 1800-tallet var den forventede levealder 35 år, og realrenten mellom 3 prosent og 3,5 prosent. Jo høyere forventet levealder, jo lavere vil realrenten tendere.

Lever du lenger, må du jobbe lenger

Et livsløp kan deles i tre; først tar vi utdanning, så jobber vi og sparer, og så blir vi pensjonister. Men jo lenger vi lever, jo mer må du spare i de årene du arbeider, eller du må jobbe lenger for å nå sparemålet.

Høy rente er bra for dem som har sparepenger, men dårlig for dem som må låne. Derfor har renten i mange land vært viktig som fordelingspolitisk verktøy. I Norge har rentepolitikken vært særlig politisk, og renten ble helt frem til slutten av 1980-tallet bestemt av Stortinget. Og renten skulle være lav, ut fra hensyn til fordeling. Skattesystemet ble også lagt opp slik at det favoriserer de som har gjeld, med fradrag for gjeldsrenter. Resultatet kjenner vi, og både husholdninger, bedrifter og kommuner har i dag urovekkende høy gjeld. Den tyske finansminister advarer om enda lavere renter nettopp fordi det rokker ved en tyske samfunnsmodell, og at det ikke lenger lønner seg å spare.

Lav rente øker pensjonsforpliktelser

I etterkant av krisen i 2008 har pensjonsfond blitt pålagt strengere reguleringer, og de har måttet øke investeringer i trygge spareformer som statsobligasjoner. Men renten på mange lands statsobligasjoner er nær null, og noen er negativ. Pålegg om å investere i statsobligasjoner med svært lav rente betyr at vår fremtidige pensjon blir mindre. Private bedrifter har som følge av de økte pensjonskostnadene gått over fra en pensjon der arbeidstagerne får et fast garantert årlig utbetaling, til en pensjon der utbetalingen avhenger av avkastningen i finansmarkedet. For stat og kommuner øker kostnaden ved å innfri sine pensjonsforpliktelser til egne ansatte. I USA har flere byer valgt å slå seg konkurs fordi pensjonsforpliktelsene ble så store at for å innfri disse, måtte en rasere annet velferdstilbud til innbyggerne.

Jo lavere renten blir, og jo lenger den forblir lav, jo mer må vi spare for å sikre egen pensjon. Det betyr at vi enten må spare mer av inntekten når vi jobber, eller at vi står lenger i arbeidslivet. Trolig må vi gjøre begge deler. I møte med lenger levealder virker ikke rentekutt like effektivt som virkemiddel for å stimulere til økt konsum.

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også:

Les også

  1. Sjeføkonom tror boligprisene flater ut

  2. Forsvinner jobbene våre nå?

  3. Sjeføkonom Helle Stensbak om lønnsoppgjøret: Det jeg får, er nettopp det du ikke får

Les mer om

  1. Kultur