Kommentar

Finnes det et eget norsk popsound?

  • Robert Hoftun Gjestad
    kulturjournalist

Med Kygo i spissen markerer norske artister, låtskrivere og produsenter seg stort på hitlister verden over akkurat nå, men det er en fare for at «gullalderen» ikke vil vare. Foto: Adam Ihse/TT

Norske artister, låtskrivere og produsenter gjør det bedre internasjonalt enn noen gang. Det er ikke mye rock 'n' roll over årsaken bak.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er gode tider for nordisk og norsk musikk. Hjemme økte musikksalget med 6,9 prosent i fjor. For første gang er Norge inne blant de 20 landene der det selges mest musikk, uavhengig av innbyggertall.

Ikke dårlig for verdens 120. største land.

Likevel er det noe annet som får den norske musikkbransjen til å glise bredere enn på et drøyt tiår: Norske artister, låtskrivere og produsenters suksess i Spotify og på salgslister i utlandet.

19-åringen Aurora Aksnes er blant de norske artistene som gjør det skarpt i UK og USA akkurat nå. Foto: Jorn Baars / www.jornbaars.com

Aldri før er begrepet «look to Norway» oftere brukt i bransjepraten hjemme og ute. Eksportinntekter fra innspilt musikk fra 2012 til 2014 har økt med 65 prosent. Vederlagsinntekter fra utlandet økte med 24 prosent i fjor. 70 prosent av all norsk musikk som avspilles i Spotify, strømmes fra utlandet. Oversikten «Norge på listene i utlandet» blir stadig lengre.

«Man kan si at norsk musikk setter premissene for popmusikk i globalt perspektiv», som A&R-direktør Bjørn Rogstad i plateselskapet Universal sier i et intervju med VG.

Prince (57) er død:

Les også

«For om mannen var et geni i studio, var han en enda større magiker på scenen».

Imponerende hitlister

Lysende tider, for et land der utenlandssuksess har vært synonymt med a-ha, Jan Garbarek og black metal. Men det var før Stargate, Ylvis, Nico & Vinz, Alan Walker, Seeb og ikke minst før Kygo.

Aftenposten har samlet en spilleliste over 11 låter med norske artister, låtskrivere og produsenter som har herjet internasjonalt. Både listeplasseringer og strømmetall fra Spotify er imponerende.

  • «I took a pill in Ibiza» – Mike Posner i Seeb remix (Simen Eriksrud & Espen Berg) – nr. 1 i UK, nr. 6 i USA, nr. 5 i Tyskland – 273 millioner streams.
  • «Faded» – Alan Walker – nr. 7 i UK, nr. 1 i Tyskland – 251 millioner streams.
  • «Hymn for the weekend» – Coldplay, medprodusert av Stargate – nr. 6 i UK – 119 millioner streams.
  • «Stay» – Kygo – nr. 20 i UK – 198 millioner streams.
  • «How deep is your love» – Calvin Harris, med Ina Wroldsen som låtskriver og på vokal – nr. 2 i UK – 361 millioner streams.
  • «Half the world away» – Aurora (cover av Oasis) – nr. 9 i UK – 19 millioner streams.
  • «Running out» – Matoma med Astrid S – viral på Spotify – 66 millioner streams.
  • «Don't worry» – Madcon – nr. 3 i Tyskland – 117 millioner streams.
  • «Firestone» – Kygo – nr. 8 i UK – 395 millioner streams.
  • «Am I wrong» – Nico & Vinz – nr. 1 i UK, nr. 4 i USA – 338 millioner streams.
  • «Wiggle» – Jason Derulo – Axident (Andreas Schuller) med som låtskriver – nr. 5 i USA – 206 millioner streams.

Gode på global adapsjon

Spørsmålet er om omfanget er tilfeldig, eller om låtene har noe musikalsk felles? En rød tråd av noe typisk norsk? Noe kjølig og arktisk, slik vi ofte liker å tenke om musikken vår. Er det slik at vi i 2016 kan snakke om et særegent «norsk popsound»?

Svaret er nei.

Hør låtene her:

For Kygos svale tropiske house høres ut til å komme fra varme Miami, og ikke regnfulle Fana. Det samme gjelder produsentduoen Seebs fruktige «Ibiza»-remix. Ikke mye trøndersk lynne over den.

Eller Alan Walkers melodiske EDM-flørt «Faded»? Rekk opp hånden den som ikke tippet at låten var enten svensk eller amerikansk da den herjet som signatur under X Games i Oslo i vinter.

Etter at hans «Faded» ble spilt hele tiden under X Games i Oslo, har Alan Walkers debutlåt skutt fart på Spotify og salgslister i flere land. I Tyskland har han toppet i ni uker nå. Foto: Grøtt, Vegard Wivestad

Slik kan man fortsette gjennom spillelisten av house, elektropop og et og annet innslag av afrikansk energi. Det er unorsk. Med et mulig unntak for elektronisk kjølige Aurora, og blokkfløyten i Jason Derulos hit, kunne alle kommet fra hvor som helst i verden.

Det finnes altså intet rent norsk popsound som tar over verden, selv om buzzen er stor. Nordmenn er bare blitt flinkere til å adaptere den globale sounden av akkurat nå. En kunst i seg selv, det. Bare litt kjedeligere.

Han endrer også musikkbransjen:

Les også

Kanye West utfordrer albumformatet

Teknologien bestemmer

Så hvorfor kan Music Norway vise at de endelig lykkes i sin pålagte jobb om å spre norsk musikk? Ikke mye rock 'n' roll over svaret, dessverre. Dette handler mye om teknologi og bredbåndslinjer, og om Spotifys algoritmer og spillelister.

Bakgrunnen er at det skandinaviske markedet for strømming utgjør en uforholdsmessig høy andel av det globale. I land som Tyskland, USA og Storbritannia har fysisk salg holdt stand mye lenger enn her, hvor strømming nærmer seg 80 prosent av totalen.

Dette påvirker hvilke låter som blir globale hits.

Produsentduoen Seebs (Simen Eriksrud (t.h. og Espen Berg) remix av Mike Posners «I took a pill in Ibiza» herjer på salgslistene. Den er nå nr. 1 i UK, nr. 5 i Tyskland og nr. 6 i USA. Foto: KNUT BRY

«Spotify er så stort i Sverige, Norge og Danmark at om du får en hit i alle de landene samtidig, vil det samlede antall streams sende deg inn i den globale top-50», sa Universals danske direktør Casper Bengtson til avisen Politiken i etterkant av årets bransjefestival Bylarm.

Han forklarte internasjonale gjennomslaget for bandet Lukas Graham, som i vinter brått ble tidens danske popsuksess med låten «7 years». Større enn halvt norske Auqa, altså. Bengtson får støtte av Spotifys sjef for «label relations», Eva Lægdsgaard Madsen. Hun bestemte at de skulle gå all-in på «7 years».

«Når Spotify highlighter en sang, blir den satt inn i våre forskjellige spillelister. Hvis den gjør det bra, blir den brukt av enda flere av våre spillelisteredaktører. Det avgjøres av om brukerne tar den til seg», sier hun til Politiken.

Hun vil endre strømmemarkedet:

Les også

- Tiden er overmoden for å teste brukerstyrt betaling

Nå kommer verden etter

Det skjer altså et lite norsk popeventyr for tiden, selv uten et eget «popsound». Uten tvil fordi norske artister, låtskrivere og produsenter er mer profesjonelle og bedre til å skrive låter som treffer globalt.

Og definitivt fordi flere har råd og vilje til å satse og flytter ut. Følger man listen av suksesser i sosiale medier dukker det ofte opp jublende gruppebilder fra spesielt Los Angeles. Også kjent som den viktigste byen for moderne elektronika, pop og EDM akkurat nå.

Men alle hadde ikke kommet så langt uten det teknologiske forspranget i den nordiske strømmeøkonomien. I intervjuet med VG innrømmer også Universal-sjef Bjørn Rogstad dette. Det er det høye nordiske forbruket som åpner dører for norske artister utenlands.

Mikkel S. Eriksen og Tor Erik Hermansen i Stargate har suksess sammen med Coldplay akkurat nå. Foto: Johannes Worsøe Berg

Utfordringen blir å få dette til å vare, for verden kommer etter.

Ifølge IFPI Global Music Report gikk digitalt salg i 2015 forbi det fysiske, og strømming står nå for 45 prosent av totalen. Det finnes 68 millioner betalende abonnenter i tjenester som Spotify, Apple Music, Deezer og Tidal.

Men en fersk analyse av musikkmarkedet fra banken Credit Suisse anslår at verden innen 2020 blir som Sverige og Norge, der ca. en fjerdedel av den voksne befolkningen betaler for strømming.

Og når folkerike land som Tyskland, UK og USA kommer for fullt i strømmeøkonomien, endres spillereglene i bransjen igjen. Brått er det algoritmer og dataanalyse av Spotify-brukerne i USA, og ikke Norge, som bestemmer.

Det gjelder å utnytte «gullalderen» mens den er her. Nå.

Kilder: Music Norway, Årsrapport IFPI 2015, TONO, IFPI Global Music Report, Politiken.

Les mer om

  1. Kultur
  2. Madcon
  3. Tidal
  4. Kygo
  5. Alan Walker
  6. Aurora Aksnes

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Tøffere for norske artister å få suksess ute

  2. KULTUR

    Kraftig vekst i musikkbransjen etter flere kriseår

  3. KULTUR

    Popsuksessen Seeb: - Et til tider surrealistisk år

  4. A-MAGASINET

    Norge er det nye Sverige. I musikksammenheng er det svært gode nyheter.

  5. KOMMENTAR

    Robert Gjestad: «Når skal NRK ta ansvar for norsk musikk, om ikke nå?»

  6. KULTUR

    De små selskapene banker de store på Spellemann