Kommentar

Ukeslutt: Utvalget som forteller alle hva alle de andre har fått | Helle Stensbak

  • Helle Stensbak
    Helle Stensbak
    samfunnsøkonom og krimforfatter
772fbbcf-33ac-b83f-c56e-b238ba9c8d4b.jpg

En gjeng mennesker i et litt for trangt møterom får liten oppmerksomhet, men rapporten TBU lager hvert år har avgjørende virkning for lønnsoppgjøret og tykkelsen på lommebøkene våre.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Ikke alt som er unnselig er uviktig. Og ikke alt som er viktig er spektakulært.

Når julen er over, trekker en gjeng mennesker inn i et litt for trangt møterom i regjeringskvartalet. I flere møter diskuterer de tall, setninger og fotnoter. De drikker kaffe, men fråtser hverken i mat, pauser eller luft så lenge møtene pågår. Det er ingen røde løpere, ingen høye champagneglass, ingen fanfarer. Bare tall med liten skrift i lange tabeller og tallrike ord med fortettet meningsinnhold.

I fjor ble du og jeg 0,9 prosent rikere

TBU — Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene - skal hvert år legge frem det best mulige tallmessige bakgrunnsmateriale og presentere det i en slik form at uenighet partene i mellom om økonomiske forhold så vidt mulig kan unngås , heter det i mandatet.

Rapporten kom fredag.

Etter fraværet av virak å dømme, kunne man tro at TBU var ganske uviktig, selv om det står – med liten skrift riktignok – at i fjor ble norske arbeidstagere enda litt rikere. 0,9 prosent, faktisk.

Men tar vi helikopterperspektivet og ser på helheten som TBU er en del av, fremtrer et annet bilde: Arbeidsmarkedet, økonomiens viktigste marked, er markedet der storparten av verdiskapingen skjer. (For ordens skyld: Vi lever ikke av oljen, vi lever heller ikke av eksporten, vi lever først og fremst av arbeidets frukter .)

Summen av all lønn som blir utbetalt er om lag et halvt bruttonasjonalprodukt, og lønnsdannelsen, (prissettingen i arbeidsmarkedet), er den viktigste arenaen for fordeling av verdiene som skapes. (Igjen, for ordens skyld: skattesystemet er den viktigste arenaen for omfordeling av verdier).

Arbeidsmarkedet og lønnsdannelsen er både offentlig og privat regulert i Norge. Det er lett å se at reguleringen av et marked påvirker hvor godt det fungerer, og at et velfungerende arbeidsmarked er avgjørende for den økonomiske velferden til samfunnets innbyggere.

Det jeg får, er det du ikke får

De viktigste reguleringsinstansene i det norske arbeidsmarkedet er oppslutningen om arbeidstagernes og arbeidsgivernes organisasjoner, tariffavtalene, lønnsoppgjøret, Riksmekleren, Arbeidsretten og TBU. Den delen av ditt velbefinnende som er bestemt av den økonomiske levestandarden i Norge, skyldes i betydelig grad arbeidsmarkedets funksjonsdyktighet, som blant annet henger på disse institusjonenes evne til å regulere konstruktivt.

Nesten 2,8 millioner individer er daglig involvert i både verdiskaping og fordeling, og ro og orden er nødvendig for å få gjort konstruktive ting. Men den verdifordelingen som lønnsoppgjøret er, er og blir en kamp. Kaken skal deles og på kort sikt er oppgjøret et nullsumspill: Det jeg får, er nettopp det du ikke får.

Forhandlingsstyrke og terrorbalanse

Når arbeidstagere er kollektivt organisert, som i Norge, får de også en forhandlingsstyrke som kan måles mot arbeidsgivernes. Høy forhandlingsstyrke på begge sider kan avstedkomme en terrorbalanse med hyppige og ødeleggende kamper dersom man ikke har konfliktreduserende institusjoner.

Alle institusjonene nevnt ovenfor skal ivareta et velfungerende arbeidsmarked, men mens de tre første har hovedansvaret for fordeling, skal de tre siste dempe konflikter og sørge for ro og orden.

Kort sagt kikker TBU alle parter i kortene i ettertid og forteller alle hva alle de andre har fått. TBU gir kunnskap om hvor godt vi lykkes med fordelingen mellom ulike grupper i arbeidslivet og hjelper oss med utjevning og justering i kommende lønnsoppgjør. Rent praktisk beregner TBU lønnsveksten for alle områder i norsk arbeidsliv ved hjelp av statistikk.

Men alle som kan litt statistikk, vet at måten man velger å innrette den på, også avgjør hvilke tall som kommer ut i den andre enden. Så hvis lønnsforhandlerne vil bestride virkelighetsbeskrivelsen, har de rikelige muligheter til å krangle, også om statistikk.

Alle parter er representert

Man har nok å krangle om i lønnsoppgjøret. I Norge har vi bestemt at det er TBU som avgjør hvordan man beregner lønnsveksten.

Alle parter i lønnsoppgjøret, både arbeidstagerne, arbeidsgiverne og myndighetene, har representanter i TBU, og siden arbeidet der får betydning for lønnsdannelsen og samtidig er svært teknisk, er det i partenes interesse å la seg representere av noen som har både teknisk kompetanse og kunnskap om oppgjøret.

Det første er krevende, det siste lærer man seg ved å delta. Det sier seg selv at «kampene» i TBU blir relativt stillfarne. Ikke så spektakulære, ikke noe å skrive hjem om.

Men mens lønnsoppgjør på kort sikt er et nullsumspill, kan lønnsdannelsen på lang sikt gjøre kaken større, vel å merke dersom lønnsdannelsen gjøres godt.

Oversikt, innsikt og sammenligningsgrunnlag

Tallene fra TBU gir partene oversikt, innsikt og sammenligningsgrunnlag. Slik får tallene stor betydning. Og når TBU legger frem tallene for fjorårets lønnsvekst for alle forhandlingsområder i det norske arbeidsmarkedet, så er det disse tallene som gjelder . For alle parter i lønnsoppgjøret; for arbeidstager, for arbeidsgiver, til og med for myndighetene.

Så når det er såpass viktige ting man har å utrette, er det vel bra at det er mye kaffe og null champagne på møtene.

PS: lesing av TBU-rapporten kan lede til særskilt og oppdatert kunnskap om det norske samfunnet.

Twitter: @hellestensbak

Andre ukeslutt-kommentarer:

Arne Jon Isachsen:

Les også

Hvorfor Obama er bedre enn sitt rykte

Erling Røed-Larsen:

Les også

Magert utvalg, ujevn kvalitet og skyhøye priser. Hvorfor er flyplassmat så dårlig?

Aksel Mjøs:

Les også

Det skjer noe med virksomheten når en vellykket gründer dør

Elisabeth Holvik:

Les også

Det er på tide å ruste forsvaret kraftig opp

BI-professor Arne Jon Isachsen:

Les også

Troen på at man kan styre valutakursen med renten, står ikke til troende

BI-professor Erling Røed Larsen om et økonomisk comeback

Les også

USA slår knockout på Europa

  • Sjeføkonom Helle Stensbak om muligheter og farer ved ny teknologi: Omstillinger — en langsom seier over døden
    Erling Røed-Larsen:
Les også

Biler i kø gir tapte arbeidstimer. Det gir lavere velferd.

Erling Røed Larsen om klima:

Les også

Økonomisk vekst trenger ikke å bety materiell sløsing

Helle Stensbak:

Les også

Noen bør være rike – for vanlige folks skyld


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Lyst til å skrive ? Les denne først:

Les også

  1. Seks tips til en Aftenposten-debattant

Les mer om

  1. Kultur