Kommentar

Hva skjer når «jøde» og «kødd» nevnes i samme åndedrag?

  • Cecilie Asker
    Avdelingsleder

Karpe Diem er kanskje i sin fulle kunsteriske rett til å omtale jøder som de gjør i teksten sin. Men de burde ikke bli overrasket over at det skaper reaksjoner og debatt i etterkant, skriver vår kommentator Cecilie Asker PRESSEBILDE

Karpe Diem har fornærmet norske jøder med teksten til sin nye låt «Attitudeproblem». Spørsmålet er om hensynet til kunsten eller krenkelsen bør veie tyngst?

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Karpe Diem er ikke akkurat kjent for å gå stille i dørene. Når Chirag og Magdi slipper nye låter resulterer det som regel i både snakkiser, avisoverskrifter og samfunnsdebatter.

Rapduoen har aldri vært redd for å ta for seg betente temaer som klasse, rase, religion og hudfarge.

Innpakket i fengende melodier og rytmer fyrer de av raptekster på samlebånd, hvor både profilerte politikere og andre maktpersoner gjerne får så hatten passer.

Det knøt seg i magen

Men denne gang var det ikke sure politikere, rike finansmenn, eller fornærmede religiøse ledere som reagerte. Isteden var det 21 år gamle jødiske Eliana Hercz.

I et debattinnlegg hos Si;Ddenne uken kunne hun fortelle at «det knøt seg i magen» da hun leste Karpe Diems raptekst. Årsaken var at de ramser opp «jøde» i samme åndedrag som negativt ladede uttrykk som «bikkje», «fitte» og «kødd».

Uavhengig av intensjonen opplevde hun derfor at hennes identitet som jøde nok en gang ble knyttet til noe negativt i offentligheten.

Rapduoen får skarp kritikk fra flere hold:

Les også

Suzanne Aabel: - Karpe Diem normaliserer en bedriten trend

Ingen grunn til å mistro intensjonene

Innlegget hennes har skapt stort engasjement i sosiale medier, og frontene har vært steile når det kommer meninger om hvorvidt Karpe Diems raptekst er en form for jødehets eller ikke.

I en uttalelse på Facebook hevder at rapduoen selv at de er blitt mistolket og at deres ønske var å vise nettopp at begrepsbruken blir problematisk når den tas ut av kontekst. Det er ingen grunn til å mistro deres intensjoner.

Det er trolig like lite deres intensjon å hetse jøder med denne låten, som de har rasistiske hensikter når de synger om svartinger, negere og pakkiser. Ordet «nigga» må jo forøvrig være et av de mest brukte slang-begrepene blant svarte rapartister gjennom tidene.

Karpe Diem hevder de blir mistolket:

Les også

Slik svarer Karpe Diem på skjellsord-kritikken

Har tatt ordenes makt tilbake

Det er likevel viktig å nyansere litt her. Der uttrykk som «pakkis», «nigger», og for så vidt også «bitch» og «bøg», tradisjonelt er blitt brukt som skjellsord for å marginalisere en gruppe i samfunnet, er disse uttrykkene også blitt tatt tilbake og gitt nytt liv av sine opprinnelige ofre. Ved å bruke ordene selv har disse gruppene eliminert noe av den makten som skjellsordene hadde over dem, og samtidig også gitt dem nytt innhold.

Ordet «jøde» har derimot ikke sin opprinnelse som skjellsord, og burde heller ikke være det i dag. Det en beskrivelse av en persons kulturelle og religiøse identitet, men i likhet med «muslim», er det sterke krefter i samfunnet som jobber for å skape negative assosiasjoner til disse ordene.

At noen jøder derfor opplever det som sårende når deres identitet får status som et skjellsord i Karpe Diems tekstunivers er derfor ikke så rart.

Ikke alle jøder føler seg krenket:

Les også

Én ting er sikkert: Karpe Diem er ikke problemet når det kommer til jødehat

Kan ikke kneble og styre kunsten

Å ha forståelse for at noen føler seg krenket av andres kunst betyr ikke det samme som at de bør få bestemme premissene for kunsten. I utgangspunktet bør det være stor takhøyde innenfor alle kunstfelt – det gjelder også populærmusikk.

På sitt beste skal kunsten både underholde, glede, provosere, engasjere og skape nye perspektiver, og Karpe Diem er musikere som ofte treffer på alle disse kriteriene. Hvis kunsten på generelt grunnlag skal la seg kneble og styre av krenkelser, vil det være lite sprengkraft og kreativitet igjen.

Når det er sagt, så frigjør ikke dette kunsteriske spillerommet de enkelte kunstnerne for ansvar. Det lar heller ikke kunsten melde seg ut av samtidskonteksten. Karpe Diem er kanskje i sin fulle kunsteriske rett til å omtale jøder som de gjør i teksten sin. Men de burde ikke bli overrasket over at det skaper reaksjoner og debatt i etterkant.

Dette mente våre anmeldere om Karpe Diems forrige utgivelse:

Les også

Karpe Diem utfordrer suksessoppskriften

Slik ble de nesten årets Osloborgere:

  1. Les også

    «Vi har skrevet sanger til Oslo siden vi var små»

  2. Les også

    Her er fire religionskritiske forfattere

  3. Les også

    Den usynlige minoriteten

  4. Les også

    Islamkritikk fra Adonis, Syrias store poet

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Kendrick Lamar har skapt debatt med sin bruk av det omstridte «n-ordet». I kveld spiller han på Øya.

  2. SID

    Kavalkade: Dette er de mest leste Si ;D-innleggene i 2016

  3. KRONIKK

    Det er mennesker, ikke religioner, som trenger beskyttelse

  4. KULTUR

    Den omstridte karikaturtegneren Thomas Knarvik: - Jeg vil avsløre latterlige menneskers makt

  5. KULTUR

    Harald Stanghelle om karikaturtegner Thomas Knarvik: En brutalitetens pioner

  6. A-MAGASINET

    Her er kunstneren som fått skal smykke ut nye Deichman