Kommentar

SVs mulighet - eller krise | Frank Rossavik

  • Frank Rossavik
    Frank Rossavik
    Kommentator

Bård Vegar Solhjell sier at heller ikke han vil fortsette som SV-representant på Stortinget. Foto: Olav Olsen

SV. Folk forsvinner rundt Audun Lysbakken, men det er ikke sikkert det er ute med partiet.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Sett utenfra er det kronisk krise: SV kommer ikke opp av bølgedalen som har vart siden partiet ramlet ned til 4,1 prosent ved kommunevalget i 2011. Audun Lysbakken lykkes ikke. Nå trekker flere profiler seg fra Stortinget, noe som viser manglende tro på fremtiden. Neste år følger en ny, slitsom kamp mot sperregrensen.

Sett innenfra er SV på vei ut av krisen: Gjennomsnittet av meningsmålinger viser partiet på riktig side av sperregrensen, riktignok med liten margin, mens det i fjor lå under. Medlemstallet et høyere og partiorganisasjonen i bedre stand enn på lenge, noe partisekretær Kari Elisabeth Kaski får mye ære for. At noen trekker seg, er naturlig og gir rom for fornyelse.

Slik kunne man fortsette: En observatør vil vektlegge at SV må langt opp på riktig side av sperregrensen for å være trygt, for partiet har det med å falle i løpet av valgkampen. En på innsiden vil svare at SV i to valg under Audun Lysbakken har klart å styrke seg (litt) i løpet av valgkampen.

Les også intervjuet med avtroppende SV-politiker Bård Vegar Solhjell:

Solhjell ferdig i norsk politikk

Klare tilbakeslag

Noen nedturer kan ikke nøytraliseres med muntert spinn: At Snorre Valen ikke vil fortsette på Stortinget er et sjokk for mange. Han har fremstått som den naturlige neste partilederen. Nå valgte han å legge større vekt på interesser utenfor politikken.

Man forsvinner ikke nødvendigvis helt selv om man ikke er på Stortinget. Noen vet for eksempel at Ola Borten Moe fortsatt er nestleder i Senterpartiet. Men likevel.

At Bård Vegar Solhjell trekker seg er et tilbakeslag for de fleste i SV. Solhjell gir SV en politisk bredde det nå er vanskelig å se hvem som skal bidra med.

Kaski i Oslo

Problemet forsterkes ved at også Heikki Holmås trekker seg. Han har hatt noe av den samme profilen. På den annen side har SV slitt i Oslo ved de siste valgene, og mange ser for seg før nevnte Kaski som en endring til det bedre på listetoppen.

Audun Lysbakken, som selv stiller på nytt i Hordaland, kan uansett finne trøst i at veteranen Karin Andersen trolig tar en ny tørn som kandidat i Hedmark.

Personellendringene synes å åpne for at venstrefløyen i SV vinner full kontroll og at partiet fortsetter ferden fra rødgrønt med små sjatteringer av andre farger til bastant og mørkerødt.

Politiske muligheter

Dette er et mulig scenario. I så fall rigges SV for en fusjon med Rødt etter et eventuelt fall under sperregrensen neste år.

Men det kan også gå annerledes. SV er nå entydig rødt i økonomisk politikk og fordelingspolitikk, men det finnes nyanser i for eksempel utenrikspolitikken og integreringspolitikken. Audun Lysbakken selv er blitt mer moderat.

Hvor SV legger seg, avhenger også av hvilke muligheter som åpner seg. Hvis svekkelsen av MDG fortsetter, kan SV ta tilbake et større eierskap i miljøpolitikken, et av sakseierskapene SV har mistet siden tiden i regjering. Hvis Ap klistrer seg for tett opp til KrF, kan SV igjen bli en parkeringsplass for en del sosialdemokrater.

Skal man prøve å overleve på Stortinget som sosialistparti i et rikt land med små sosiale forskjeller, må man ta sjansene som byr seg, ikke bare pleie kjepphester.

Les mer om

  1. Audun Lysbakken
  2. Stortinget
  3. Snorre Valen
  4. Bård Vegar Solhjell
  5. Sosialistisk Venstreparti (SV)