Kommentar

Folk flytter. Ikke en gang Senterpartiet kan stoppe det. | Trine Eilertsen

  • Trine Eilertsen
    Sjefredaktør

Foto: Inge Grødum

Folk flytter fra de små kommunene. Det er vemodig, men nødvendig for kommunene de flytter til.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Regjeringen og samarbeidspartiene er blitt enige om en kommunereform som er historisk i sitt omfang. Men det er innslagene av tvang som vekker oppmerksomhet. 13 av 428 kommuner, eller tre prosent, opplever at stortingsflertallet overstyrer deres ønsker om å stå alene i denne runden.

Velgerne stemte på partier som gikk til valg på at kommuner som ikke vil slå seg sammen i spesielle tilfeller kan overstyres - hvis de ikke blir enige om hvor kommunesentrumet skal ligge, for eksempel. Flertallet stemte jo på Arbeiderpartiet, Høyre, Frp, Venstre og KrF.

  • Hør Trine Eilertsen og Sarah Sørheim diskutere kommunereform og skjebnen til egne hjemkommuner i ukens Aftenpodden.

Men det er noe annet når det faktisk skjer, og det er ingen dristig spådom at Senterpartiet vil gå videre opp på målingene i tiden som kommer. Kanskje kommer Senterpartiet i regjering til høsten. I så fall blir det med Arbeiderpartiet, som strever med å markere seg i disse sakene. Og så, etter valget kanskje, skal Senterpartiet jobbe for å desentralisere Norge igjen.

Les også

Slik blir kommunereformen: 13 kommuner tvangssammenslås

Vi flytter til sentrum

Det er ikke lett. For utviklingstrekkene som ligger bak alle reformene er så sterke at ingen norske politikere så langt har klart å snu dem.

Folk flytter til byene og de store kommunene, og gjorde det lenge før Høyre og Frp kom i regjering. Forrige gang Senterpartiet satt i regjering ble for eksempel 6000 gårdsbruk lagt ned. Oslos befolkning økte med 100 000, hvorav 60 000 kom som følge av tilflytting og innvandring. Også de andre byene opplevde markant vekst på bekostning av mindre kommuner. Senterpartiet satt med både landbruksminister og kommunalminister i alle de rødgrønne årene.

De små blir mindre

I 2014 hadde en tredjedel av norske kommuner færre enn 2500 innbyggere. Fødselstallene i disse kommunene er mer enn halvert siden 1965. Befolkningen eldes. I de ti største kommunene økte fødselstallene med 20 prosent i samme periode. Forholdet mellom antall unge og eldre er svært ulik i de små og store kommunene.

Vi er bedre utdannet

Stadig flere tar høyere utdanning. Det er bra, selvfølgelig, men også en forklaring på at unge reiser ut og ikke kommer tilbake til hjemkommunen. Arbeidsmarkedene i byene er mer mangfoldig, og gir større muligheter for par der begge har universitetsutdanning.

Politikerne kjemper imot

Endringene er flere, og generasjoner med politikere, i de fleste partier, har forsøkt å endre ubalansen, eller i hvert fall kompensere for den. Det er opprettet høyskoler over hele landet, i håp om at utdanning nærmere hjemme skal senke terskelen for å flytte hjem igjen. Samferdselsprosjektene prioriteres ikke først og fremst ut fra hvor det bor flest folk. Små kommuner har fått ekstra støtte for å klare å levere tjenester de egentlig ikke har kraft til å levere. Og det er ikke plass til å nevne alle de næringspolitiske tiltakene i distriktene. Alt for å bevare bosetning i hele landet.

Søker på «småbruk»

Politikerne har prøvd alt, og har helt sikkert bremset en utvikling. Men de klarer ikke å stoppe den. Ingenting tilsier at de skal klare det i fremtiden heller, til tross for at «småbruk» er et av de mest brukte søkeordet på Finn.no.

Dette er ingen særnorsk utvikling. Flyttestrømmen inn til byene preger mange land, men i Norge er spenningen mellom by og land en særlig sterk tradisjon.

Les også

Nordmenn mangler tro på effekten av kommunesammenslåing

Sentrum og periferi

Mens for eksempel det britiske partisystemet er fundert på klasseskillelinjen, er det norske fundert på den, men også på en skillelinje som statsviterne liker å kalle sentrum-periferi. Kampen mot sentralstyre og embetsmannsstaten ligger dypt i norsk, politisk forståelse. Det politiske ordskiftet til tross, det er altså ingen partier i Norge som har sentralisering som mål, eller som ønsker å avfolke distriktene. Skulle et parti komme på tanken, ville det blitt utryddet av velgerne ganske raskt.

Norske politikere har jobbet hardt for å opprettholde spredt bosetning, og begrunnelsene har vært flere. Et næringsliv tett knyttet til fosser, skog, fjorder og hav holder seg som den viktigste grunnen til at Norge må ha folk boende også utenfor de store byene.

Folk må flytte på seg

Men selv om begrunnelsene står seg, endrer Norge seg. Noen næringer vokser, mens andre blir mindre eller mindre arbeidsintensive. Noen områder trenger flere folk, og er avhengig av tilflytting. Det kan ikke politikken stå i veien for. Andre steder er synes ikke utflyttingen å være mulig å stoppe. Spørsmålet er hvor mye energi og ressurser politikerne skal bruke på å gjøre nettopp det.

Sentralisering i regionene

Politikernes utfordring er at de må finne en balanse mellom fornuftig sentralisering i regionene og fruktbar fordeling av makt. Dessuten er det rimelig at ressurser fordeles med utgangspunkt i hvor folk bor, ikke hvor noen skulle ønske at de bodde.

Forskjellene mellom vekstkommuner og andre kommuner øker. Kravene til tjenester, både i omfang og kvalitet øker også, og det tas for gitt at tjenestene skal være like gode i hele landet. Det høres så lett ut, og for noen er det lett. Onsdag utfordret NRKs Politisk Kvarter Trygve Slagsvold Vedum (Sp) på hvorvidt de offentlige kronene bør følge menneskene. I så fall må mer penger, for eksempel knyttet til politireformen, gå til sentrale strøk etterhvert som folk flytter dit. Slagsvold Vedums svar var talende: «Her er det ingen motsetning. Vi skal ha tjenester nært folk i hele landet».

Motsetningene er der

Men motsetningene – som også kan omdøpes til «prioriteringsbehov» - blir bare tydeligere. Joda, tjenester nært folk, i hele landet, blir det også i fremtiden. Spørsmålet er hvor nært og innenfor hvilken struktur.

Lokalt selvstyre spises opp

Forventingene til bedre og mer like tjenestetilbud har ført til en økning i krav, normer og øremerking av ressurser i kommunene. Det spiser av det lokale selvstyret mer effektivt enn noen reform, i likhet med mange andre krav og lovfestede rettigheter. Det er også vanskelig for mange av kommunene å følge opp. Det er ikke alltid like lett for de minste kommunene å ansette fagfolk innenfor viktige områder, noe ordfører i Loppa, Steinar Halvorsen (H), beskrev levende i fredagens Aftenposten.

Vi flytter på oss, og Norge endres. Det er ikke sikkert det gjør så mye. For at ny teknologi, medisinsk utvikling, moderne infrastruktur og digitalisering får konsekvenser også for bosetning, er hevet over tvil.

Les mer om

  1. Sentralisering
  2. Kommunereform
  3. Digitalisering
  4. Teknologi

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    «Trygve Slagsvold Vedum gjør en kjempejobb med å selge en halv sannhet»

  2. KOMMENTAR

    Vedum elsker ordene «kos» og «nærhet» like sterkt som han misliker «stordriftsfordeler» og «robust». Han har hver tiende velger i ryggen for tiden, og det øker.

  3. POLITIKK

    Trygve Slagsvold Vedum kjemper mot sentralisering. Men slik gikk det med Bygde-Norge sist Sp satt i regjering.

  4. DEBATT

    Påstandene om populisme og sammenlikningen med Trump er useriøse

  5. KOMMENTAR

    Erna Solberg har gjort det lett for Vedum

  6. KOMMENTAR

    Støre sklir mot venstre – og ut på landet