Kommentar

«SV prioriterer nå som på 1980-tallet, også i utenrikspolitikken»

  • Frank Rossavik
    Frank Rossavik
    Kommentator
Partileder Audun Lysbakken og nestleder Snorre Valen under SVs landsmøte på Gardermoen

Lysbakkens nygamle SV.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Skal man se hva et parti prioriterer og hvilken profil det har, bør man ikke gå til programmet, men snarere til lederens landsmøtetale.

Audun Lysbakkens timelange tale fredag var et klart budskap om at SV har justert kursen etter alle årene med Erik Solheim og Kristin Halvorsen som leder.

Den første tredjedelen handlet om det som ligger Lysbakkens hjerte nærmest: Kamp mot høyrepartier og milliardærer, mot forskjeller og fattigdom, mot skattekutt og EØS, for velferd i offentlig regi.

Lysbakken er ingen dårlig taler. Ett eksempel: «Skattekuttene er kontantstøtte for den økonomiske eliten. Altså penger som holder friske folk utenfor arbeidslivet. Har du formue eller arv, gjelder ikke arbeidslinjen.» Et annet: «EØS-avtalen er en abonnementsordning på Høyre-politikk. Det abonnementet vil vi si opp.»

Jo mer et parti snakker om slikt, desto lenger til venstre står det. Nå er disse temaene SVs primære anliggende. Slik var det også på 1980-tallet, da Berge Furre og Theo Koritzinsky var partiledere. Så kom Erik Solheim og gjorde SV til et miljøparti, deretter gjorde Kristin Halvorsen det til parti for skole- og barnehagepolitikk.

  • Aftenpostens Solveig Ruud har dekket landsmøter siden 80-tallet. Her analyserer hun SVs forslag til ny politikk

Gjenkjennelig parti

I Lysbakkens tale på Gardermoen kom skole som nummer to på prioriteringslisten, mens miljøpolitikk ble nummer tre.

Dette er grove trekk. Fordeling var et viktig tema for SV også under Solheim og Halvorsen. Miljøpolitikk i moderne form begynte å bli en SV-sak under Koritzinsky. Målet om full barnehagedekning, som SV fikk gjennomført i regjering, var med allerede i forløperen Sosialistisk Folkepartis program i 1961.

SV er altså gjenkjennelig, hovedsakene er de samme, men vektleggingen dem imellom varierer. Nå er det altså den mest sosialistiske av de tre sakene som prioriteres. Mens Kristin Halvorsen sjelden eller aldri uttalte partiets fulle navn, men nøyde seg med et kjapt «SV», sier Audun Lysbakken gjerne at han leder «Sosialistisk Venstreparti».

Lite om verden

Mest påfallende med Lysbakkens tale er den utidsmessig lave vektleggingen av utenrikspolitikk – et tema som historisk har stått helt sentralt for partiet.

Verden står i brann og SV bryr seg knapt. Først mot slutten av talen fant Lysbakken plass til noen minutter.

Fordelingen av minuttene var derimot også et flashback til SV før Solheim. Nesten alt handlet om å kritisere Donald Trump og USA. Nøyaktig fem ord ble viet «den autoritære Putin i øst».

Taus om utfordringer

Akkurat som i gamle SF og SV: Partiet skulle stå for en linje som var kritisk til begge supermakter, men var til hverdags kun kritisk til USA.

Verdenssituasjonen er en utfordring til SV. Hvordan skal venstresiden forholde seg til det autoritære Russland? Hvordan skal den vinne tilbake de delene av arbeiderklassen og «prekariatet» som flokker seg om Donald Trump og europeiske ytre høyre-partier? Vil venstresiden virkelig at EU knekker sammen? Hvordan vil den takle terrortrusselen?

Audun Lysbakken møtte utfordringene ved ikke å snakke om dem.

  • Podkasten Aftenpodden har med SV-nestleder Snorre Valen denne uken, i en SV-spesial om blant annet landsmøtet, ny SV-politikk og en oppsummering av forrige ukes Høyre-landsmøte. Abonner i Itunes her, eller lytt i spilleren under:

Les mer om

  1. Stortingsvalg 2017
  2. Audun Lysbakken