Kommentar

Kringsatt av fiender, gå ut av din tid?

  • Frank Rossavik
    Frank Rossavik
    Kommentator
Begard Reza skapte rabalder. Nå forklarer hun mer om bakgrunnen.

Begard Reza tror boikott er veien til fremgang.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Generalsekretær Begard Reza i Salam, en organisasjon for skeive muslimer, skapte sommerens kulturpolitiske rabalder. Med en kronikk i VG trakk hun seg fra Ytringsfrihetskommisjonen.

Sterke påstander om andre medlemmers ufine opptreden vakte størst oppsikt. Ingen andre i kommisjonen har bekreftet dem. Flere av medlemmene står Reza nær politisk.

Uansett har hun gitt kommisjonen en ny utfordring. Kanskje også et troverdighetsproblem: Blir samtidens store debatt om blant annet rasisme og scenenekt tatt alvorlig nok? Er begge fløyer godt representert? Hvis ikke, klarer kommisjonen å løse det likevel?

Fra før har folk stilt andre spørsmål ved mandat og sammensetning. Ingen funksjonshemmede er med. Arbeidslivskompetansen mangler. Det samme gjør den teknologiske kompetansen. Kommisjonen som ledes av Kjersti Løken Stavrum, har nok å tenke på. Rapporten skal leveres i mars.

Hvordan rabalderets hovedperson egentlig tenker, har vært uklart. Men onsdag uttalte Reza seg i et stort intervju med Klassekampen.

Hun sier det har vært tøft å stå i stormen. Det er det ingen grunn til å tvile på.

Les også

Slik klarte en Facebook-side å sette fyr på kommentarfeltene. Og skape trøbbel for Ytringsfrihetskommisjonen.

Tror på boikott

Mest interessant er Rezas forsvar for sin avgang. Og forsvaret for kunstnerorganisasjoners nei til å stå på samme scene som den såkalte sløseriombudsmannen. Hun bruker ordet «solidaritetshandling», men har ikke noe imot at Klassekampens journalist kaller det boikott.

Og så kommer det: «Folk flest har dessverre ikke andre verktøy enn boikott».

Har folk ikke det? Hva med politisk engasjement og stemmer i valg?

Reza viser til historisk erfaring, fremfor alt med boikotten av Sør-Afrika på 1980-tallet. Sant nok, den bidro til at raseskilleregimet falt. Jeg var selv blant aktivistene for boikott da.

Begrenset effekt

Men dette var et virkemiddel for omverdenen. Svarte aktivister i Sør-Afrika kunne ikke boikotte seg til frigjøring. De kjempet med helt andre metoder.

Kvinnefrigjøringen startet ikke ved at kvinnene boikottet Europas allmektige kirker, for å si det slik. Kampen mot patriarkalske strukturer skjedde med politisk kamp. Ikke minst skjedde den ved å kjempe frem og bruke ytringsfriheten.

Det samme gjelder kampen mot slaveriet og for homofiles rettigheter. Det gjelder alle svake gruppers kamp for frihet.

Fortidens aktivister har vunnet mange slag, men ikke ved å flykte fra dem.

Tøffere enn før?

Tror Reza virkelig at hun i dagens Norge står i en vanskeligere situasjon enn tidligere aktivister?

Det må i så fall skyldes dårligere argumenter og svakt funderte krav. Adgangen til maktorganer (som Ytringsfrihetskommisjonen) er der. Nye og gamle medier står åpne (som VG for kronikker). Støtten «utenfra» til dagens aktivister er bred. De får gjennomslag særlig i akademia og på kunstfeltet. Om noen uker blir det flere støtter på Stortinget.

Klassekampen konfronterer Reza med ett av hennes ankepunkter mot kommisjonen: At Helge Lurås fra ytre høyre-nettstedet Resett ble invitert til et innspillsmøte for mediebransjen.

Les også

Forfatterforeningen trekker støtte til omstridt opprop

Hvorfor ikke foreslå?

Er det ikke viktig at kommisjonen inviterer kontroversielle personer fra begge sider, blir Reza spurt.

«Absolutt», svarer hun. Invitasjon av Lurås er altså ikke et problem i seg selv.

Men: «Hva er den andre siden til Lurås. Det er faktisk ikke Antirasistisk senter.»

Der har Reza et poeng. «Det måtte vært Islam Net eller Pål Steigan mot Helge Lurås. Da hadde ytterpunktene vært representert», sier hun.

Godt tenkt, men hvorfor foreslo hun da ikke å invitere blogger Steigan eller den sterkt konservative organisasjonen? Andre medlemmer av kommisjonen sier at det aldri kom forslag.

Hva oppnår Reza?

Reza sier hun meldte seg ut av kommisjonen fordi hun ikke ble lyttet til. Invitasjonene til sløseriombudsmannen og Lurås var bare utslagsgivende.

Det kan som sagt være at kommisjonen er skjevt sammensatt. Men et annet medlem, student Sarah Zahid, har skrevet at flere der deler noen av Rezas synspunkter.

Hvis man ikke blir lyttet til, kan årsaken også være at man ikke er særlig aktiv i diskusjonene og ikke fremmer forslag.

Uansett kan Begard Reza oppnå noe ved sin utmelding og verbale kamp. Hun kan svekke Ytringsfrihetskommisjonens legitimitet. Gagner det noe eller noen? Fortidens aktivister ville hatt sitt å si om det.

Les mer om

  1. Ytringsfrihet
  2. Rasisme
  3. Feminisme
  4. Boikott
  5. Sør-Afrika
  6. Klassekampen