Kommentar

Bussen har fått long covid

  • Nazneen Khan-Østrem
    Nazneen Khan-Østrem
    Kommentator

Etter pandemien står Oslo og andre byer foran en utfordring: Skal det kuttes eller satses?

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
Det er ikke bare bussen som har fått long covid. Kollektivtransporten generelt sliter med langtidseffekter.

Fortellingen er den samme over hele verden. Nærmest uavhengig av kontinent. I alle storbyer har kollektivtrafikken opplevd en dramatisk reduksjon av reisende.

I New York falt den med 90 prosent. I London 95 prosent. I Lima 93 prosent. Antall reiser i de fleste europeiske byer er på rundt 40 prosent av det som var normalt før pandemien, skriver Financial Times.

Brum, brum ...

Uansett verdensdel har mange vært nødt til å reise på jobb. Dette gjelder blant annet renholdere, helsepersonell av ulikt slag og bygningsarbeidere.

I Oslo har dette ført til at biltrafikken er tilbake dit den var før pandemien. Ikke alle har kastet seg på sykkeltrenden. August-tallene i bomringen var som normalt. Egentlig er det et faresignal. Pandemien var ikke over da disse tallene ble registrert. Mange jobbet hjemme. Likevel var tallene for biltrafikken høye.

Nå er gjenåpningen et faktum. Hjemmekontoret er historie for mange. Men ikke for alle. En rekke bedrifter har erfart at de ansatte jobber like godt hjemme. Derfor er det flere som tilbyr hybride modeller som innebærer veksling.

Folk har til og med flyttet fra Oslo på grunn av denne løsningen. Det har vært et prishopp i byene rundt hovedstaden, blant annet i Hamar, Tønsberg og Sarpsborg, melder NRK.

Ideologisk kamp

Når folk reiser mindre, forsvinner inntektene til kollektivselskapene, det kan føre til et svakere tilbud. En vanskelig spiral oppstår.

Dårligere økonomi har ført til utsettelser av store investeringer som skulle bedre kvaliteten på spor, busser og T-banevogner.

I forlengelsen av endringene i kollektivtrafikken har by–land-konflikter også blusset opp igjen. I Storbritannia gikk Boris Johnson til valg på at han skulle investere tungt i regioner utenfor London. Derfor er det ikke enkelt for ham å prioritere midler til Transport for London, som sliter med store underskudd. Det har også fått budsjettet sitt kraftig kuttet av De konservative.

Norge kan oppleve en lignende situasjon når Senterpartiet skal forhandle om bypakker. Vil de ha forståelse og velvillighet til å bruke midler i hovedstaden for å utvikle god kollektiv infrastruktur for byens borgere? De er jo glad i bilen.

Kommer eksperimenter?

Ruter har allerede varslet at selskapet sliter økonomisk. Det er derfor byrådet vil støtte Ruter med inntil 135 millioner kroner i en overgangsfase.

Ruter har tidligere meldt at det kan komme kutt i rutetilbudet på grunn av sviktende inntekter. Men er en reduksjon korrekt strategi under det man kan kalle et paradigmeskifte?

I Stavanger var de fremoverlent før pandemien for å prøve ulike modeller.

Nå er selskapet Kolumbus i gang med en pilot i samarbeid med Transportøkonomisk institutt og Ruter. Den baserer seg på registrering av reiser og betaling for det man bruker. Ingen sonestrukturer eller enkeltbilletter.

Ifølge Kolumbus vil «prising og rabatter kunne gis rettferdig og på en måte som incentiver til bærekraftig reiseadferd og kombinasjon av ulike miljøvennlige transportformer».

Selskapet Kolumbus var det første i Norge til å bruke elektriske busser. De tilbyr også elsykler til sine reisende. Det har vært en suksess.

De har tidligere også inngått et samarbeid med næringslivet som heter JobbHjemJobb. Det tilrettelegger for at arbeidstagere skal bruke kollektivtrafikk fremfor bilen. Dette er en modell byrådet i Oslo og Ruter kunne ha studert nøyere.

Målet fremover er å få tilbake de reisende og nå bærekraftsmålene.

Ruter jobber nå med en utredning om fremtiden. Utredningen skal foreligge ved årsskiftet. Mye skal klaffe når endringer skal finne sted.

– Vi skal både sikre inntekter, ha et godt tilbud og få folk til å reise med oss, sier kommunikasjonssjef i Ruter, Sofie Bruun.

Bruk mer, ikke mindre?

Mohamed Mezghani, sjefen i International Association of Public Transport, sier at situasjonen har ført til et paradoks. Det kommer frem i et intervju med Financial Times.

– Vi vet at det vil være færre reisende i en bestemt periode, men samtidig vet vi at disse folkene vil ha bedre tjenester, og dermed må vi bruke mer penger, sier Mezghani.

Dette er akkurat dilemmaet Ruter og andre kollektivselskap står i. De kan ikke redusere tilbudet sitt. Selskapene er tvunget til å tenke mer kreativt for å få passasjerene til å bli lojale.

Ingen kan tas for gitt.

Les mer om

  1. Oslo-korona
  2. Infrastruktur
  3. Kollektivtrafikk
  4. Eksperiment
  5. Gjenåpningen
  6. Transport
  7. Ruter