Kommentar

22. juli-minnet må ikke bli en vane. Det må gripe oss og gjøre vondt.

Markeringen av 22. juli må aldri bli en rituell samfunnsplikt. Derfor må dagen også fylles med fornyet innhold.

Bildet er tatt rett utenfor Høyblokka, få minutter etter at bomben i regjeringskvartalet gikk av. Trykkbølgen var så kraftig at vinduer og fasader helt ned til Storgata ble blåst ut. Åtte mennesker døde, ni ble alvorlig skadet og rundt 200 andre fikk lettere skader. Deretter reiste terroristen videre til AUFs ungdomsleir på Utøya.
  • Harald Stanghelle
    Harald Stanghelle
    Kommentator

Da Norge for et år siden markerte ti år siden etterkrigstidens mørkeste dag, skjedde det på et bakteppe av selvransakelse.

Debatten ble vanskelig, men også forløsende. En form for nasjonal samtale om AUFs ensomhet og om hva det innebærer å snakke sant om 22. juli. Dessuten ble den ufyselige hetsen de Utøya-overlevende trakasseres av, dokumentert.

Les hele saken med abonnement