Kommentar

Når terrortrusler flytter grenser

  • Per Anders Madsen
    Redaktør

Terror. Ekstremistene i IS har allerede oppnådd en god del uten å løfte en finger. De har fått politiet til å bevæpne seg.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Tirsdag morgen denne uken endret norsk politi karakter. Mannskaper i vakt— og beredskapstjeneste væpnet seg med pistol. Norge har i dag ikke lenger et ubevæpnet politi.

Noen dager tidligere hadde Politidirektoratet sendt en anbefaling til Justisdepartementet om slik bevæpning, og departementet ga raskt sitt samtykke til væpning i inntil fire uker. Noen annen form for politisk behandling har det ikke vært.

Bakgrunnen for tiltaket er at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for noen uker siden oppdaterte sitt trusselbilde, der det heter at situasjonen er blitt tilspisset. PST trekker frem en tale i september, der en forgrunnsfigur i den islamistiske terrororganisasjonen IS oppfordrer sine tilhengere til å gjennomføre angrep i alle land som er med i den USA-ledede alliansen i Irak. Militært personell og politifolk blir blinket ut som mål.

Vi vet ikke alt PST vet

Det er umulig å få et klart bilde hva PST bygger sine analyser og anbefalinger på siden offentlighetens innsyn er begrenset, og de naturlig nok ikke går ut med alt de vet. Den graderte trusselvurderingen som PST har sendt til berørte departementer og etater, inneholder muligens flere konkrete opplysninger enn det politiet sier.

Tirsdag, samme dag som politiet spente på seg pistolbeltene, deltok PST-sjef Benedicte Bjørnland på et PRIO-seminar om terror og risikokommunikasjon. Det hun sa her, tyder likevel på at den truende talen i september faktisk er den viktigste årsaken til at PST valgte å skjerpe trusselbildet, i tillegg til de angrep som har funnet sted, blant annet i Canada.

Bjørnland sammenlignet situasjonen i sommer med nå. Den gangen forelå det konkrete opplysninger om et mulig terrorangrep som skulle finne sted innen utgangen av juli. Nødvendige beredskapstiltak ville nødvendigvis bli synlige for alle, og derfor måtte myndighetene gå ut med informasjon om bakgrunnen for dem.

Dagens situasjon er vanskeligere

I dag foreligger det ikke en slik konkret trussel, poengterte Bjørnland. Det nye i situasjonen er ikke tidsavgrenset, det er ikke en trussel som kommer, møter oss og forsvinner igjen. Derfor karakteriserte hun også dagens situasjon som "på mange måter vanskeligere" enn den som var i sommer.

Og derfor er også det som nå skjer, et stort paradoks. Justisdepartementet gir grønt lys for væpning av politiet - i fire uker. Men er det noe som helst som tilsier at situasjonen er annerledes når de fire ukene har gått? Overhodet ikke.

Etter alle solemerker vil kampen mot IS i Irak bli langvarig. Landet er mer eller mindre i oppløsning, den USA-ledete koalisjonen har ingen exit-strategi. Norges bidrag på 120 soldater har en varighet på ett år - foreløpig. Allerede nå har regjeringen varslet at engasjementet kan bli forlenget.

I den grad vår deltagelse har gjort oss mer utsatte, så er vi like sårbare etter jul. Hvorfor skal politiet legge bort pistolene sine i desember når det var påkrevd å ha dem i november?

Det unormale blir normalt

Det unormale vil raskt bli det normale. Bevæpningen kan lett bli permanent, ikke som resultat av den brede politiske debatten et slikt spørsmål har krav på, men fordi det som i utgangspunktet defineres som en unntakssituasjon, kommer til å vedvare på ubestemt tid. Derfor er faren for snikbevæpning av politiet overhengende.

I tillegg er det sterke krefter i politiet som ønsker bevæpning. Politiets Fellesforbund går inn for det. Regjeringen har i sin politiske plattform valgt et underlig, prinsippløst standpunkt ved at den "åpner for generell bevæpning i de politidistrikter der politiet selv mener det er den beste løsningen." Alt tyder med andre ord på at regjeringen kommer til å være uvanlig lydhør for politiets egne ønsker og anbefalinger.

For terrorister er det et mål å få noe til å skje

Terrorismens mål er å skape frykt i befolkningen. Når myndighetene informerer om trusler og iverksetter beredskapstiltak, risikerer de å øke frykten og dermed gå terrorismens ærend. Dette er et reelt dilemma som ble godt belyst under PRIO-seminaret, og ingen påstår at det finnes noen enkel løsning på det.

En del av terrorismens logikk, uansett ideologisk avskygning, går også ut på å flytte grenser, få noe til å skje, skape forandringer. Slik får terrororganisasjoner bekreftet sitt selvbilde, de betyr noe, de kan sette en agenda som får samfunnsmessig betydning.

At IS nå har fått nesten 6000 norske politifolk til å gå med pistol er i mine øyne et eksempel på hvordan terrortrusler flytter grenser - uten debatt.

Vi har ulik toleranse for ulike typer fare

Det er påfallende hvor ulik toleranse for risiko vi har som samfunn. Det er uendelig mye større risiko for å omkomme i trafikken enn å bli drept i et terrorangrep. Vi kjører bil likevel, også på holka.

En utilregnelig villmann kan alltid gå løs på en politimann med kniv, nøyaktig det modus operandi for islamistisk terror som PST regner som det mest sannsynlige. Ingen har bedt om bevæpning av politiet av den grunn.

Hva skal til for at det brede politiske flertallet vi har hatt i Norge for et ubevæpnet, sivilt preget politi, slår sprekker? Det bør diskuteres grundig de kommende fire ukene.

@perandersmadsen

Les også:

  1. Les også

    Politiet: Vil trolig be om forlenget bevæpning  USA-ledet allianse legger press på Irak

Les mer om

  1. Kultur
  2. Politiet
  3. Terror

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Nei, obligatorisk vaksine er ikke tvangsmedisinering. Og ja: Nå er det på tide å innføre det. | Ingeborg Senneset

  2. KOMMENTAR

    Derfor skal NSB stykkes opp

  3. KOMMENTAR

    Norges nye superkjendis: En halvkjendis som ikke tror på vitenskap | Ingeborg Senneset

  4. KOMMENTAR

    Så mye tristere kan et kollenbrøl ikke bli

  5. KOMMENTAR

    New Zealand har fått sitt 22. juli. Landet kan ha noe å lære av de norske erfaringene

  6. KOMMENTAR

    Kunstkritikken må være for allmennheten