Kommentar

Fortetting i villaområder: Intet er nytt under skyggen av blokkene | Andreas Slettholm

  • Andreas Slettholm
    Andreas Slettholm
    Kommentator

At villaer og deres hager alltid er å foretrekke fremfor blokker eller annen tettere bebyggelse virker som en relativt utbredt holdning i Oslo. Men spesielt urban er den ikke, skriver Oslo-kommentator Andreas Slettholm. Foto: Hans O. Torgersen (dronefoto)

Fortetting er og blir et skjellsord i byens eplehager.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«Nå skal det bli slutt på klagesangen i Oslos villastrøk», skrev Aftenposten Aften i 2003. Det var en dristig antagelse, for å si det forsiktig.

Konteksten den gang var at Høyre-byrådet fikk med seg SV på en innstramming av den såkalte småhusplanen.

Nesten 30.000 eiendommer i villaområder fikk et forsterket vern mot fortetting, først og fremst ved at nybygg også måtte være villa-aktige. For SV handlet det om å «bevare byens sjel».

Debatten om fortetting i villastrøk er altså ikke helt ny.

Svært tidlig ute

De siste to årene har engasjementet handlet om kommuneplanens grunnleggende tanke om å fortette rundt kollektivknutepunkter – også når det ligger villaer der.

Kommuneplanen er en overordnet plan, og innebærer for eksempel ikke at noen må tvangsselge villaen sin. Den gir likevel ganske store føringer for hvordan byen blir utviklet. For eksempel vet utbyggere at de vil møte en velvillig kommune de stedene politikerne ønsker utbygging.

Byutviklingsbyråd Hanna Marcussen (MDG) har åpenbart hatt «blokksjokket på Nedre Grefsen» i bakhodet ved denne revideringen av planen. For forrige korsvei var en kommunikasjonsmessig katastrofe. Folk oppfattet at deres nærmiljøer skulle nærmest jevnes med jorden uten at de var blitt informert.

Så nå er byrådet og Plan- og bygningsetaten svært tidlig ute. Så tidlig at dette egentlig bare er en beskjed om at det kan komme til å skje ting på blant annet Montebello, Borgen og Røa/Hovseter mange år frem i tid.

  • BAKGRUNN: Byrådet vil fortette flere områder i vest. Se om nabolaget ditt står på listen.

Mye støy, få boliger

Spesielt for området fra Majorstuen, via Diakonhjemmet og Borgen og opp til Smestad ser det ut til at det kan bli store forandringer. Plan- og bygningsetaten foreslår et «sammenhengende bymessig utviklingsfelt».

Det er egnet til å vekke reaksjoner. Slik utviklingsplaner i villastrøk alltid gjør. Og det er et godt poeng, slik blant annet Erling Dokk Holm har fremhevet, at fortetting i slike områder ofte gir svært mye støy, men ikke spesielt mange boliger.

Sammenlignet med Oslos store byutviklingsområder, som Hovinbyen og Fjordbyen, vil utbyggingsgrepene i de planlagte områdene Nedre Grefsen, Smestad og Borgen gi langt færre boliger.

Faren ved å utvikle eksisterende villastrøk er også at områdene kan ende som merkelige hybrider mellom landlige villaområder og dårlig urbanitet, slik Røa-senteret kan være et eksempel på.

Lite urban holdning

Så da står man enten igjen med å holde seg helt unna villastrøk, eller å ta grep over større områder, slik som kommuneplanen nå skisserer at kan gjøres fra Majorstuen til Smestad. Da kan man få til en mer helhetlig, urban utvikling og utvide «den indre byen».

Alternativet, å frede villaområder helt, forutsetter at man mener at villaer og deres hager alltid er å foretrekke fremfor blokker eller annen tettere bebyggelse. Det synes å være en relativt utbredt holdning i Oslo, men spesielt urban er den ikke.

For selve byens idé og årsak er fortetting. At vi bor tett på hverandre, uten store jorder, åkre eller hager, er hva som gjør en by til en by.

Småhusplanen er ikke «byens sjel». Om byen i det hele tatt har slike åndelige egenskaper, må det snarere handle om at byen er dynamisk og forandrer seg hele tiden.

Tar svært få villaområder

Så er ingen uenige om at Oslos også i fremtiden skal ha et stort innslag av villaer blant byens varierte bebyggelse.

De nye områdene byrådet nå foreslår utbygget rommer 594 villaer. Det er svært få sammenlignet med Oslos 77.000 småhus, hvor altså rundt halvparten har spesiell regulering gjennom småhusplanen.

At byutviklingen vil fortsette, eplehager utbygges og kollektivknutepunkt fortettes, er naturlige ingredienser i Oslos utvikling mot en stadig mer urban by.

Det er for så vidt også klagesangen i Oslos villastrøk.

Les mer om

  1. Byutvikling
  2. Oslo

Flere artikler

  1. OSLO
    Publisert:

    Høyre vil bremse utbyggingen i Oslos villaområder

  2. OSLO
    Publisert:

    – Området er allerede ødelagt

  3. LEDER
    Publisert:

    Aftenposten mener: Fornuftig å revurdere «blokksjokket»

  4. OSLO
    Publisert:

    De borgerlige snur: Nå vil de avlyse blokksjokk i villastrøk

  5. OSLO
    Publisert:

    – Forventer dere at vi skal godta Manhattan på Montebello

  6. OSLO
    Publisert:

    Fem ting du bør vite om planen som er så viktig at kommunen sendte ut en halv million SMSer