Om den forslitte Oslo-beskrivelsen «liten til å være så stor» overhodet gir mening, kan enkeltpersoners innflytelse på Oslos uteliv kanskje tjene som eksempel.
Selvfølgelig skal mange ha takk og ros for å ha bidratt til å utvikle Oslo til den levende og mangfoldige byen den har blitt de siste 20 årene. Likevel: Noen driftige enkeltentreprenører har vært eksepsjonelt betydningsfulle i vitaliseringen av Oslo.
Innflytelsesrike gründere
Selvsagt tenker jeg på Runar Eggesvik. Han må få mye av æren for at Youngstorget ikke lenger er et ensomt, forblåst torg uten annet å tilføre byen enn generell utrygghet og falsk nips fra Midtøsten.
Jeg tenker på Nevzat Arikan, som gjennom 20 år har rustet opp sentrum øst med serveringssteder som Olympen og Pigalle på Grønland, Bettola, Trattoria Popolare, Txotx og Schouskjelleren nederst på Grünerløkka og Arakataka, Teketopha og Happolati i sentrumskjernen.
Og så tenker jeg på Jan Vardøen, «Kongen av Grünerløkka». Det er vanskelig å overdrive hvor viktig hans evne til å lage vellykkede utelivskonsepter har vært for å gjøre Løkka til Løkka gjennom 90- og 2000-tallet.
Fortsatt på jakt
Felles for de tre, foruten forbløffende teft for å lage tilbud av høy kvalitet som folk vil ha, er at de fortsatt jakter nye prosjekter og reinvesteringer. Vardøen har nå kjøpt ærverdige Frogner Kino, for å restaurere den til 1926-prakt. Her skal han lage et filmsenter der spesielt barn skal få oppleve kinofilmens magi, men også klassisk og alternativ film skal vies plass i det som helt sikkert blir et helt unikt sted i Oslo.
Slikt er nesten mer enn man tør håpe på. Det er ikke rart Byantikvaren jubler av glede, for ikke bare restaurerer og videreutvikler Vardøen et flott bygg, han driver også kulturell nødhjelp til en bydel som er havnet i bakevjen de siste 20 årene.
Det litt beryktede utelivet på Solli Plass og et i beste fall halvveis vellykket forsøk på bydelssentrum i Frognerveien til tross: Vardøen er diplomatisk når han beskriver Frogner som «litt kjølig».
- Les portrettet av mannen i A-magasinet: Jan Vardøen flyttet hjemmefra som 16-åring. Han så seg aldri tilbake
Visjoner alene er ikke mye
Hvis man lurer på hvorfor det er blitt slik, kan muligens Aksjonsgruppen Frogner Kino Grendehus være til hjelp. Dette er en gjeng lokalbeboere som har jobbet for at kommunen skal kjøpe bygget for å lage «grendehus» i lokalene.
Deres visjon har for så vidt noen likhetstrekk med Vardøens - kulturhus som skal skape liv og røre hos brede aldersgrupper i en bydel som mangler attraktive samlingssteder.
Men forskjellen er nettopp at én part har visjoner og et lønnlig håp om at offentlige midler skal realisere deres drøm. Vardøen har investeringsvilje, demonstrert kompetanse, erfaring og gjennomføringsevne.
Derfor blir det på grensen til patetisk når gruppen ikke klarer å legge egne primærstandpunkter til side, men i stedet klager over hvordan Vardøen på hensynsløst vis har sviktet dem og deres planer.
- Arikan sto bak restaurantprosjektet Nedre Foss Gård - som tragisk nok brant ned kort tid etter åpning. Men bygget skal gjenåpnes!
De som bygger Oslo
Det er en svært lite konstruktiv holdning, og dét altså fra noen som i utgangspunktet ønsker liv og røre på Frogner.
Kanskje er det ikke tilfeldig at Arikans eneste mislykkede restaurantprosjekt var i Bygdøy allé i samme strøk. Eller at innovatører i kulturlivet har holdt seg unna vestkanten i årevis.
Jan Vardøen, Runar Eggesvik og Nevzat Arikan er slike som bygger byen, gir den urbane kvaliteter og attraktive kultur- og utelivstilbud.
Evner man ikke å begeistres over det, er man ikke annet enn en klamp om foten for Oslos vei mot en enda mer spennende, levende og mangfoldig by.
Interessert i Oslo-stoff?
- I forrige uke slapp Hadia Tajik bot etter å ha kjørt T-bane uten gyldig billett. Det bør Oslo-borgere være glade for, mener Aftenpostens Oslo-kommentator
- Den nye kommuneplanen: Byrådet vil fortette flere områder i vest. Se om nabolaget ditt står på listen.
- Planene for Høyblokken og resten av det nye gigantprosjektet: Terrortrusselen gjør at bare norske selskaper får forme regjeringskvartalet
- Andreas Slettholm om gjenbruk: Oslo blir de fraflyttede praktbyggs by