Kommentar

Vladimir Putins Russland har dype historiske røtter

  • Per Anders Madsen
    Per Anders Madsen
    Tidligere kulturredaktør i Aftenposten

Gammel selvhevdelse. Vi må lære oss å leve med Vladimir Putins Russland. Det er det normale og gjenkjennelige.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det første tiåret etter Sovjetunionens sammenbrudd var Russland ikke seg selv. Innstrammingene, tillukkingen og sentraliseringen etter 2000 knytter an til dominerende strømninger i russisk historie.

Slik avrundes tobindsverket om Norge og Russland 1814 — 2014 (Pax), der siste kapittel karakteristisk nok har fått tittelen "Fra unntakstilstand til en ny normal" og munner ut i et spørsmål om hvor denne nye normalen fører oss. Det siste bindet ble lansert på Institutt for forsvarsstudier tirsdag.

Bokprosjektet, kalt "Det asymmetriske naboskap", er en kjempesatsing - det største norsk-russiske forskningsprosjektet innenfor historie noensinne. Rundt 20 norske og russiske historikere har bidratt. Institutt for historie og religionsvitenskap ved Norges arktiske universitet i Tromsø har vært initiativtager og professor Jens Petter Nielsen prosjektleder.

Et bredt lerret slås opp

Dette er historieskriving i sant breddeformat. Over nesten 1400 sider, rikt illustrert, skildres og analyseres naboforholdet fra en rekke ulike synsvinkler, kulturelle, økonomiske og politiske. Mellommenneskelige forbindelser vies bred plass.

En spennende ambisjon er at verket ikke bare tar for seg de faktiske relasjonene mellom stormakten Russland og småstaten Norge, men også tar mål av seg å analysere russere og nordmenns gjensidige forestillinger om hverandre. Hvem er "den andre" i de motsetningsfylte forbindelsene som er blitt utviklet over grensen?

Historiskriving kan gi viktig kontekst til det dagsaktuelle. Ett budskap i dette verket er at asymmetrien ikke alltid har vært til gunst for den store og dominerende parten, særlig ikke i økonomi og teknologisk utvikling.

Et annet er at man skal vokte seg vel for enkle forklaringsmodeller. Hovedredaktør for bind 2, Sven G. Holtsmark, sa det slik under lanseringen: "Den som leter etter én nøkkel for å forstå hvorfor Russland handler som det gjør, vil lete forgjeves."

Et samarbeid som sliter

Det bilaterale samarbeidet sliter som følge av nedfrysingen mellom Russland og Vesten. Minst 40 millioner kroner som i fjor skulle vært brukt til såkalt prosjektsamarbeid mellom Russland og Norge, er blitt stående ubrukt.

Derfor er det oppløftende at dette storstilte norsk-russiske forsknings- og formidlingsprosjektet faktisk er dratt i land, selv om Holtsmark lar det skinne gjennom at siste fase har vært tung.

Foreløpig foreligger verket bare på norsk. En russisk utgave av det første bindet er planlagt utgitt neste høst, men mye skal fortsatt klaffe for at dette skjer.

I den norske utgaven har hovedredaktørene hatt vide fullmakter til å sy de mange bidragene sammen til en helhet. En krevende jobb venter med oversettelser og tilrettelegging, særlig fordi historieskriving i det rådende klima i Russland blir gitt en nasjonsbyggende og identitetsskapende funksjon. Det er neppe bare de involverte forskerne som skal gi grønt lys før en russisk utgave er ute.

Les også:

Les også

  1. «Den kalde krigen er over, men det er ikke verdikampen»

  2. Slik har kirken igjen flyttet inn i maktens korridorer

Les mer om

  1. Kultur
  2. Historie
  3. Russland