Kommentar

Spiseforstyrrelser kan være som et seigt og sakte selvmord | Ingeborg Senneset

  • Ingeborg Senneset
    Ingeborg Senneset
    Journalist

13-åringen døde på denne hytten i Valdres. Foto: Halvor Solhjem Njerve/Olav Olsen

Valdres-saken trenger – dessverre – ikke å være så spesiell. Den har likevel fått oppmerksomhet som en drapssak.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Saken om 13-åringen i Valdres rører hele landet, meg inkludert.

Denne instagramposten har engasjert mange. Det kan bunne i at den berører det som virker underlig lite belyst i denne saken:

At dødsårsaken ikke nødvendigvis er så uvanlig som oppmerksomheten kan gi inntrykk av.

Mobbing, spiseforstyrrelser og død av sult

Obduksjonrapporten er klar. Jenta døde av sult. Det er bekreftet at jenta døde av avmagring, og hun skal over tid ha hatt spiseforstyrrelser. Ifølge VG var jenta innlagt på sykehus for dette i fjor.

Vi vet at 13-åringen ble mobbet på barneskolen. For tre år siden gjorde også TV 2 et intervju med moren om mobbingen og om datterens spiseforstyrrelser. Hun skal bli helt frisk og bra igjen, fortalte moren den gangen.

Moren skal ifølge NRK ha forsøkt å få hjelp til datteren fra skolen og fra helsevesenet – uten å ha følt at hun nådde frem.

Spørsmålene som må stilles

En skal vokte seg for å spekulere i uavklarte saker. Men noen spørsmål håper jeg vil bli belyst:

Ble alvoret anerkjent?

Spiseforstyrrelsenes paradoks er normaliseringen og kommersialiseringen som befester inntrykket av en relativt vanlig og ikke så farlig «ungpikesykdom», mens det i virkeligheten er den mest dødelige psykiske sykdommen. Blant alle instansene som var involvert – stanset noen opp og tenkte at det kunne være akutt fare for liv?

Gikk sykehusbehandlingen ut på mer enn symptombehandling?

Det hjelper lite å behandle og behandle og behandle anoreksien – eller bulimien, overspisingen, selvskadingen, alkoholismen eller rusbruket for den saks skyld, om man ikke «behandler» årsaken. I 13-åringens tilfelle kan (med vekt på kan) det ha vært det dårlige miljøet på skolen.

Uansett årsak: Prinsippet gjelder generelt. Sammenlign det med en valp med foten i en revesaks: Ville vi plastre og blåse på foten, eller åpne og fjerne klammen?

Hvordan fulgte sykehuset – eller andre instanser – opp etter utskrivelse?

Jeg spør fordi jeg har sett så mange, mange eksempler hvor svaret på disse spørsmålene ville blitt nei. Hvor pasienters friskhet måles i gram inn og kilo på vekten.

Hvor pasienter skrives ut av sykehus fordi avdelingene må stenge for jul eller sommer. Hvor pårørende, som i utgangspunktet har bedt om og fått hjelp, med ett fungerer som helsepersonell. Hvor en bror må være psykolog, eller en mor må være sykepleier. Dette skjer. Og stort sett går det bra – det vil si, pasientene overlever, i det minste.

Men det gjelder langt ifra alle.

Oppmerksomheten minner om drapssaker

Dødeligheten for anorektikere er ifølgeStatens helsetilsynfire til ti ganger høyere enn i befolkningen forøvrig.

Risikoen for å dø øker ved undervekt og ved dårlige psykososiale forhold. To faktorer det kan virke åpenbart at må ha vært overkommelig å avdekke hos ungjenta.

Valdres-saken trenger – dessverre – ikke å være så spesiell. Den har likevel fått dimensjoner i mediene som en drapssak. Mor er siktet for grov omsorgssvikt. Hva realiteten er, gjenstår for etterforskningen å vise.

Skyld og behandling, komplisert og langdrygt

Om mobbing var årsaken til spiseforstyrrelsene, og spiseforstyrrelsene førte til døden – hvem har skylden?

Barn som kan ha hatt forbindelse med mobbingen har vært utsatt for grove påstander om skyld etter at disse opplysningene kom frem. Det er skivebom, noe blant andre redaktør Per Anders Madsen har tydeliggjort.

Årsaken til sykdommen kan vi ikke vite sikkert – spiseforstyrrelser har sjelden en så enkel forklaring som mange skulle ønske.

Les også

En tvangsinnlagt anorektiker ble nylig underkastet 10–15 ulike typer tvang og forbud. Er spisevegring sinnssykt?

Enda sjeldnere er de så lett behandlet som en kan få inntrykk av at flere tror. Som personen i kommentarfeltet som forbannet seg over moren og spurte «hvor vanskelig det kan være å dytte noen brødskiver i noen».

Vel, det kan være ganske så vanskelig. Og ikke nødvendigvis veldig konstruktivt.

Vi vet ikke hvor mange som dør av spiseforstyrrelser i Norge, blant annet fordi dødsårsaken gjerne skjuler seg bak hjertestans. Men vi vet at anoreksi er den tredje vanligste dødsårsaken for unge kvinner i Europa.

Og jeg tror jeg vet at det tallet er høyere enn det trenger å være.

Tilbakemeldinger eller kritikk?

  • Twitter: Ingeborgborg
  • Facebook: IngeborgSenneset
  • Instagram: IngeborgSenneset

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

  1. Les også

    Nyhetsredaktør Håkon Borud: Derfor er vi ekstra varsomme når vi skriver om 13-åringens dødsfall

Les mer om

  1. 13-åring døde på hytte i Valdres
  2. Kultur
  3. Psykiatri
  4. Valdres
  5. Spiseforstyrrelser
  6. Ingeborg Senneset

13-åring døde på hytte i Valdres

  1. NORGE

    Moren til avdød 13-åring forklarte seg for første gang

  2. KOMMENTAR

    Inge D. Hanssen: Dommen mot Angelicas mor er viktig for barns rettssikkerhet

  3. NORGE

    Valdres-mor dømt til tre års fengsel, sier forsvarer til VG

  4. KOMMENTAR

    « Etter tre rettsdager er vi ikke kommet en millimeter lenger enn vi var da saken ble avbrutt i april i fjor.»

  5. KOMMENTAR

    «Skal Valdres-saken kunne gjennomføres, må det tas grep»

  6. NORGE

    – Jeg kan ikke huske en straffesak hvor det har vært så problematisk å få tiltaltes forklaring.