Kommentar

Jan E. Hansen er død: «Han var midtpunktet gjennom endeløse samtaler rundt kafébordene» | Harald Stanghelle

  • Harald Stanghelle
    Harald Stanghelle
    Kommentator

Jan E. Hansen var et overflødighetshorn av et menneske. Han ga raust av seg selv gjennom journalistikk, bøker, samtaler og som veiviser for tusenvis av Roma-farere, skriver Harald Stanghelle. Her er han fotografert foran Pantheon i 2017. Foto: Tor Stenersen

Jan E. Hansen – skribent, Roma-kjenner og Aftenpostens tidligere kulturredaktør – er død, 60 år gammel.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jan E. Hansen tilhørte den utvalgte gruppen mennesker som alltid bærer i seg et kall om å være midtpunkt.

Midtpunkt var han i den meget unge og talentfulle kretsen riksmålsskribenter som inntok avisspaltene på 70-tallet. Han var det som meningssterk teateranmelder og glitrende portrettintervjuer her i Aftenposten.

Han var midtpunktet i endeløse samtaler rundt kafébordene. Og han var det i sin romerske tilværelse der han med Tempio Bar som base, øste ut sine kunnskaper om Roma og livet.

Les også

Forfatter og tidligere kulturredaktør Jan E. Hansen er død

Var et overflødighetshorn av et menneske

Jan E. – som han selv og alle andre kalte ham – begynte som journalist i Frisprog allerede i 1976. Han var tre år i Morgenbladet før han i 1984 kom til Aftenposten.

Her var han i to tiår – de siste som kulturredaktør – før han sluttet for å slå seg ned i Roma for godt. Allerede som 21-åring ga Jan E. Hansen ut sin første bok, essaysamlingen Med ordet i sin makt.

Den siste, Med ett ben på jorden, kom i 2016. Mellom disse to signerte han 17 andre bøker. En liste som inkluderer romanen Jerikos rose fra 1987.

Jan E. Hansen var et overflødighetshorn av et menneske. Han ga raust av seg selv gjennom journalistikk, bøker, samtaler og som veiviser for tusenvis av Roma-farere. Som observatør så han på samfunnet og menneskene rundt seg med et skjevt og ironisk blikk. Og Jan E.s store kunnskaper ble eltet og knadd inne det rare hodet hans til det kom ut i form av glitrende fortellerkunst.

Jan E. Hansen mottok Oslo og Bærum Riksmålforenings pressepris, Gullpennen, i 2000. Foto: Morten Holm

Replikkene satt løst og kunne være hylende morsomme og bitende treffsikre. Både på trykk og i mer private sammenhenger var han skarp og tydelig. Hans toleranse for det slappe og likegyldige var særdeles liten. Han dyrket kvalitet og avskydde det middelmådige. Selv var han god, ofte svært god, det visste han også selv. Samtidig lå det nok en nagende tvil på lur hos Jan E. om han virkelig var god nok. Det er en tvil bare de mest kvalitetsbevisste plages med.

  • Aftenposten møtte Jan E. Hansen i Roma i 2016. Les intervjuet: – Jeg har aldri lyttet til Mozart med mitt høyre ben

Aftenpostens kulturjournalister Jan E. Hansen (t.v.) og Håkon Harket på lanseringen av romanen «Poste Restante Europa» i 1991. Foto: Uglum, Morten

Han skuffet sjelden

For Aftenpostens lesere var han gjennom mer enn et kvart århundre en institusjon i spaltene. Jan E. var blant de privilegerte som ble lest på grunn av signaturen, ikke fordi temaet nødvendigvis var det man hadde tenkt å interessere seg for.

Det var alltid med forventning man begynte å lese en Jan E.-tekst. Og han skuffet sjelden.

Jan E Hansen foran Pantheon i Roma, 2017. Foto: Tor Stenersen

Også fordi han behersket riksmålet med en blanding av sikkerhet og lekelyst som få er forunt. I mange år var det min jobb i Aftenposten å motta hans tekster. Bare en eneste gang fant jeg en språklig tvilsomhet som ble rettet. Den diskuterte Jan E. og jeg i årevis etterpå. Til slutt ga jeg meg: Det var ingen feil han hadde sendt fra seg. Heller ikke den gangen.

Formidlet byens sjel

Roma var det avgjørende ankerfestet i Jan E. Hansens liv. Det var da også der han levde de 16 siste årene sine. Å si at han elsket Roma vil være en banalitet. For hans forhold til denne byen var noe langt mer. Han levde den.

Og han formidlet byens sjel til tusenvis av norske Roma-farere som aldri kommer til å glemme fortelleren Jan E. Hansen.

I 2011 måtte Jan E. Hansen amputere det ene benet på et sykehus i nettopp Roma. Et hardt slag som Jan E. reiste seg fra på sin egen spesielle måte. Han fant seg på sitt vis tilrette i rullestolen på Romas ruglete brostensgater og skrev for fire år siden boken Med ett ben på jorden. En bok om tap, men i enda større grad om vennskap og nåde, «I takknemlighet for livet, før det var for sent.».

Han formidlet byens sjel til tusenvis av norske Roma-farere som aldri kommer til å glemme fortelleren Jan E. Hansen, skriver Harald Stanghelle. Foto: Tor Stenersen

Hans store farvel

I november feiret han sine 60 år med over hundre flybårne gjester på sin kjære Tempio Bar. Det ble hans store farvel med vennskap han dyrket og byen han selv var en del av. Så ble han igjen alvorlig syk, ble fløyet til behandling her hjemme, men tidlig onsdag morgen orket ikke kroppen mer.

«Ved å dø blir menneskene fullverdige romanfigurer hvis liv lar seg tolke...Mens de levende? Ofte ser man dem ikke for bare liv!», skrev Jan E. Hansen i «De døde». Boken er en sjelden portrettsamling han gav nekrologens form.

Nå er Jan E. Hansen selv blitt en slik «fullverdig romanfigur». Men for et liv han etterlater seg.

Les mer om

  1. Minneord
  2. Aftenposten

Relevante artikler

  1. KULTUR
    Publisert:

    Jan E. Hansen er død

  2. KOMMENTAR
    Publisert:

    75 år etter Auschwitz blomstrer jødehatet. Vi har sviktet i å bekjempe det.

  3. KOMMENTAR
    Publisert:

    Konspiratoriske og islamhatende blogger inspirerte 22. juli-massakren. Bør «Fjordman» få spalteplass?

  4. KOMMENTAR
    Publisert:

    Derfor tar Aftenposten betalt for enkelte koronasaker nå

  5. KOMMENTAR
    Publisert:

    Denne helgen er hele Aftenposten produsert fra hjemmekontor

  6. KOMMENTAR
    Publisert:

    Aftenposten ble født i en tid med for lite informasjon. Nå gjenskapes den i en tid med for mye.