Norsk sokkel trenger økt konkurranse. Den bedres ikke ved å selge noen aksjer i Statoil

Olje- og energiminister Tord Lien fra Frp mente sterke ting om nødvendigheten av konkurranse i oljenæringen da han var i opposisjon. Det er blitt mer taust om det samme i posisjon, skriver Alf Ole Ask.

Hvem vil kjøpe en taper? spør Alf Ole Ask.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Fusjonen mellom Statoil og Hydro i 2007 skapte en gigant på norsk sokkel som er operatør for, det vil si driver, nær 80 prosent av alle feltene. Intet norsk selskap har vært mektigere enn dagens Statoil.

Statoil-sjef Helge Lund og daværende Hydro-sjef Eivind Reiten drev frem fusjonen. Den dominerende eier i begge selskaper var staten som ble henvist til rollen som juniorpartner i fusjonsforhandlingene.

Mange i det politiske miljøet protesterte for all verden, men fulgte med på ferden:

— Hele næringen er i panikk fordi staten blir en veldig dominerende aktør på norsk sokkel etter fusjonen mellom Statoil og Hydro, sa daværende stortingsrepresentant Tord Lien fra Frp til Adresseavisen i 2007.

Staten – tohodet troll

Statoil, der staten eier 67 prosent, er ikke det eneste statsselskapet på sokkelen. Helstatlige Petoro forvalter de eierandelene som staten eier direkte i olje og gassfelt, kalt SDØE (Statens direkte økonomiske engasjement).

Nyhetssak:

Les også

Hver fjerde eksportkrone for Norge kommer fra EUs sult på gass. Det kan det bli slutt på.

Denne ordningen ble skapt under Willoch-regjeringen på 1980-tallet for å hindre at Statoil ble for mektig. SDØE er den nest største inntektskilden til oljefondet etter skatten fra oljeselskapene.

Er det så ille om det finnes et så dominerende selskap på sokkelen som Statoil?

SDØEs andeler utgjør 33 prosent av reservene på sokkelen, Statoil har en like stor andel. Det betyr at Statoil/Staten vil dominere sokkelen i mange år — om dagens struktur beholdes.

Selge og selge

— Vi må sørge for at staten vektes ned. En måte å gjøre det på, er å selge eierandeler Petoro sitter på. En annen måte er å sørge for at StatoilHydro ikke får operatørskapet når nye konsesjoner deles ut, var Liens forslag til løsning i 2007. Nå skriver vi 2014, og i mellomtiden er Tord Lien blitt olje- og energiminister.

Vil vingeklippe

Lien var ikke alene om å ville vingeklippe Statoil hverken i 2007 eller senere. Da oljefusjonen passerte Stortinget, var det enighet mellom V, KrF, H og Frp om nettopp å sette i verk tiltak for slik maktspredning ved å bruke konsesjonspolitikken. Dette er også reflektert i den blåblå regjeringserklæringen.

Det er gode argumenter for å trimme SDØE-porteføljen, ikke minst fordi Petoro bør være hva det var ment som. Nemlig et høstningsbruk og ikke et nytt statlig oljeselskap.

Et nedsalg som monner av de andelene som Petoro har ansvaret for, vil påvirke kontantstrømmen til oljefondet. Ved alle forsøk på å redusere denne porteføljen har Finansdepartementet vært det statlige eierskapets forsvarer.

Farlig med dominans?

Er det så ille om det finnes et så dominerende selskap på sokkelen som Statoil? Ja. Manglende konkurranse på norsk sokkel kan blant annet avleses i et høyt kostnadsnivå.

Debattinnlegg av sjeføkonomen i Handelsbanken:

Les også

Keiseren på Utsirahøyden har ingen klær på!

Statsråd Tord Lien snakker mye om problemer med for høyt kostnadsnivå. Men i sine taler har han ikke for vane å nevne manglende konkurranse som årsak til det høye kostnadsnivået. Det er oppsiktsvekkende. Grunnen kan være at det er vanskelig å gjøre noe med den manglende konkurransen.

Samme makt – nye eiere

Statoils makt på sokkelen blir ikke mindre om en reduserer statens eierandel med 20–30 prosent. Selv om staten selger seg ned, vil selskapet fortsatt ha nær 80 prosent av alle operatørskap og samme andel av reservene. Sokkelen vil fortsatt ha to dominerende aktører, et mer privat Statoil og det helstatlige Petoro.

Konsesjonspolitikken kan på sikt brukes til å øke mangfoldet, men har sine begrensninger

De som står klar til å kjøpe aksjer i Statoil, er amerikanske fond som alt i dag eier betydelige aksjeposter i selskapet. Strukturen på norsk sokkel er et resultat av en fusjonsbølge styrt av direktører uten tanke for hva som egentlig tjener Norge eller norsk sokkel. Her ser vi resultatet av en tverrpolitisk unnlatelsessynd. Å rette opp dette er vanskelig.

Diskriminering av Statoil

Konsesjonspolitikken kan på sikt brukes til å øke mangfoldet, men har sine begrensninger. I innstillingen til petroleumsmeldingen i 2011 sa dagens regjeringspartier i realiteten at på ellers like vilkår skal andre selskaper enn Statoil prioriteres. Det bør statoilaksjonærer — nåværende og fremtidige - merke seg.

Økonomi:

Les også

Kutter norsk skatt via belgisk bank

Om regjeringen vil selge aksjer i Statoil i denne stortingsperioden blir spørsmålet: Hvem vil kjøpe aksjer i et selskap hvis det er dømt til å tape kampen om ressurser i det som er selskapets hovedsatsingsområde, nemlig norsk sokkel?

Det kan bli en interessant sak i EFTA-domstolen om tidligere rådgiver for Høyre Helge Lund saksøker Frp-statsråd Tord Lien for diskriminering.

Regjeringen vil gjerne redusere statens eierandel i Statoil, men da får en håpe at de som skal kjøpe aksjer, ikke setter seg inn i alle deler av regjeringens oljepolitikk.

Twitter: @foleask

Les mer: