Kommentar

Lippestads avgang har åpenbart sammenheng med Boligbygg-skandalen | Andreas Slettholm

  • Andreas Slettholm
    Kommentator

Nærings- og eierskapsbyråd Geir Lippestad (Ap) poserer foran Neuberggaten 24, et av kjøpene som nå er under granskning. Foto: Signe Dons

Geir Lippestad skal selv ha ønsket å gå. I så fall besitter han en sjelden politisk selvinnsikt.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg hadde det faktisk på blokken på vei inn i dagens morgenmøte: Bør ikke næringsbyråd Geir Lippestad vurdere sin stilling?

Forsmedelig, selvsagt, at han trakk seg før jeg rakk å fremme kravet.

Spørsmålet skyldtes Boligbygg-skandalen, som Nettavisen og særlig Dagens Næringsliv har avdekket.

Den blir stadig mer alvorlig. Mandag trakk Boligbygg-direktør Jan Carlsen seg, men jeg trodde at politikerne som vanlig ville gå fri.

Ingen ansvarlig politiker, nasjonalt eller i Oslo, har trukket seg etter en skandale siden Audun Lysbakken gjorde det for snart seks år siden.

Politikere sitter, direktører går

Det kan synes som om mediemakten er blitt svakere og krav om avgang preller av. Kanskje skyldes det fremveksten av sosiale medier og en mer fragmentert medievirkelighet.

Og mens politikerne sitter, er det byråkratene og direktørene som går.

IT-sprekken i Nav endte med direktørens, ikke statsrådens, avgang. Olemic Thomessen (H) er stortingspresident tross byggesprekkene, mens direktør Ida Børresen er på vei ut.

Erna Solbergs ministre har sittet trygt gjennom korrupsjonsanklager i statseide selskaper og salg av forsvarsmateriell til krigsherrer i Nigeria. Meyer gikk, Jensen sitter. Det var Renovasjonsetatens leder som trådte av etter søppelkaoset i vinter, mens byråd Lan Marie Nguyen Berg (MDG) ble sittende.

  • Bakgrunn for Boligbygg-saken: Innleid konsulent siktet for grov økonomisk utroskap

Tirsdag formiddag ble Geir Lippestad (Ap) takket av som næringsbyråd. Han ga kontornøkkelen videre til etterfølgeren, partikollega Kjetil Lund. Foto: Dan P. Neegaard

Avhengige av folks tillit

Dette er ikke nødvendigvis feil. Likevel er det uheldig dersom politikere kommer seg gjennom kriser og skandaler ved alltid å peke på andre.

By- og statsråder er øverste ansvarlige på sine felt og skal være ydmyke for at de er avhengige av folks tillit. Det innebærer å ta ansvar for feil som er begått, inkludert vilje til å stille egen stilling til disposisjon når det kreves.

Forbindelsen mellom politiske beslutninger og den oppståtte skaden har likevel betydning. Og sammenhengen er langt klarere i Boligbygg-saken enn den var for eksempel i saken om Oslos søppelfadese.

Boligbygg har hatt press på seg for å kjøpe mange hundre boliger i løpet av kort tid, en direkte konsekvens av Tøyen-avtalen i bystyret i 2013. I tillegg hadde Johansen-byrådet en klar ambisjon om å kjøpe flere kommunale boliger.

Selv om Lippestad ikke var med på å vedta Tøyen-avtalen, falt det på ham å følge den opp. Og Boligbygg-skandalen later bare til å vokse.

En av innkjøperne er siktet for grov økonomisk utroskap, dokumentasjonen er langt på vei fraværende, og konkursgjengangere har tjent store summer på videresalg til selskapet. I forrige uke kom en rapport fra BDO som gir Boligbygg stryk på 16 av 27 punkter når det gjelder rutiner og risiko. Flere granskninger er på vei.

Og hele styret er kastet.

Fundamental svikt

I dette bildet er det ikke unaturlig at også ansvarlig byråd Geir Lippestad (Ap) tar sin hatt og går.

En så fundamental svikt i en etat der byråden er generalforsamling, reiser alvorlig tvil om byråden har fulgt med i timen.

Offisielt ba Lippestad selv om å få fratre omtrent samtidig med at saken sprakk. Altså har han ikke fått sparken. Men det betyr ikke at avgangen ikke kan sees i sammenheng med Boligbygg-saken.

Det kan hende at Lippestad har erkjent at rollen ble i overkant krevende for ham. I så fall skal han ha ros for å se det selv. 22. juli-terroristens eks-advokat har generelt fremstått som en relativt svak næringsbyråd, som i debatter stort sett har gitt inntrykk av å være enig med siste taler.

Han kom inn som byrådets største profil, uten politisk erfaring. Eksperimentet har ikke gått veldig bra.

At han vil tilbake til advokatyrket, er rart når han tidligere har sagt at «det er politikk han vil drive med livet ut», og at han «satset alt på politikken».

Det er nærliggende å anse Boligbygg-saken som utløsende årsak til meningsendringen – om man da tror på at avgangen skjedde helt frivillig. Opposisjonen er på krigsstien, og det er ikke utenkelig at et mistillitsforslag ville dukke opp etter hvert.

Ruster laget for valgkamp

Når Johansen samtidig velger å også bytte plass på byrådene Tone Tellevik Dahl (Ap) og Inga Marte Thorkildsen (SV), kan det handle om å dempe dramatikken rundt Lippestads avgang.

Byttet fremstår uansett som fornuftig. SVs eneste byråd får hånd om skolen og hele oppvekstsektoren, hvilket blir partiets kanskje aller viktigste område frem mot 2019-valget. Tellevik Dahl skal styre eldre- og arbeidspolitikken, som er tilsvarende viktig for Arbeiderpartiet.

Raymond Johansen har definitivt også klart å hente en dyktig og kunnskapsrik erstatter for Lippestad.

Kjetil Lund er ikke blant Arbeiderpartiets største profiler, men det finnes knapt noen som har et vondt ord å si om den tidligere statssekretæren.

I hvert fall ikke ennå.

Les mer om

  1. Kommentar Andreas Slettholm
  2. Raymond Johansen
  3. Geir Lippestad
  4. Oslopolitikken
  5. Bystyret

Kommentar Andreas Slettholm

  1. KOMMENTAR

    Det er rart at handelsstanden er så glad i bilen

  2. KOMMENTAR

    Oslo-folk er mindre fornøyde med skole og eldreomsorg etter at de rødgrønne tok over

  3. KOMMENTAR

    Frikjennelsen av Thorkildsen gjør i hvert fall ikke problemene mindre i Skole-Oslo

  4. KOMMENTAR

    Kanskje er Bjørvika allerede forbi sitt beste | Andreas Slettholm

  5. KOMMENTAR

    Den nøytrale ekspert må avlives

  6. KOMMENTAR

    Regjeringen har lykkes med integreringen den dagen innvandrere forstår både ropete bergensk og kav sannersk