Kommentar

Politikk i Giskes skammekrok | Therese Sollien

  • Therese Sollien
    Therese Sollien
    Kommentator

Foto: Inge Grødum

Hvordan soner man en #metoo-dom, og når er man eventuelt ute av kasjotten?

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«Trond Giske ble i helgen hengt ut for å ha vært på AUF-fest. Men det var en middag for gamle AUF-ere han deltok på», kunne nyhetsbyrået NTB melde denne uken.

Bakgrunnen for dementiet var at Giske for en uke siden deltok på AUFs påskefest. Det fikk de fleste mediene, denne avisen inkludert, til å gjengi NTB-meldingen og lage nyhetsoppslag om begivenheten, der man fikk inntrykk av at den skandaliserte tidligere nestlederen i Arbeiderpartiet, kun tre måneder etter bruduljene som førte til at han trakk seg, hadde deltatt på nok en fest sammen med unge AUF-politikere.

Det var altså ikke riktig. Festen han gikk på, var for AUF-medlemmer som sitter på Stortinget, sentralstyret og ansatte i AUF og tidligere ledere.

Som nyhetsredaktør i Nettavisen Erik Stephansen betimelig nok har påpekt, bør det kollektive Presse-Norge legge seg flat her. Som Stephansen uttrykker det: «Vi i mediene sliter av og til med laber tillit blant leserne. Da trenger vi ikke å skyte oss selv i foten med vilje.»

Kan han være ute blant folk?

Dersom Giske hadde dukket opp på en vanlig AUF-fest sammen med ungdomspolitikere, ville det vært rimelig å omtale det i pressen, gitt vinterens varslingssaker som etter mye om og med endte med at Giske trakk seg som nestleder. Men stopper det der?

Nei, i forkant av helgen ble det i tillegg debatt om en annen opptreden av Giske i det offentlige: Han deltok i NRK-programmet Debatten, der han diskuterte frafallet i Den norske kirke.

Dagen etter stilte Ap-politiker Grete Fossum opp i Dagsnytt 18 og sa at Giske ikke viste tilstrekkelig ydmykhet når han takket ja til invitasjonen fra Marienlyst. Han burde sagt nei takk, mente Fossum. «Hver gang han viser ansiktet sitt på TV, er det en god del kvinner som føler at denne mannen burde vi slippe å se», sa hun og la til at han burde trekke seg stille og rolig ut av rollen som stortingsrepresentant.

Det er en urimelig påstand. Giske sitter i Familie- og kulturkomiteen på Stortinget, og som tidligere kultur- og kirkeminister (2005–2009), samt tidligere kirke-, utdannings- og forskningsminister (2000–2001) er kirkespørsmål blant Giskes politiske sprintdistanser. Skulle han da ikke stille opp i debatter om slike temaer når han blir invitert?

Trond Giske (Ap) møtte blant annet Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og Jon Helgheim (Frp) i «Debatten» i NRK torsdag kveld, hvor temaet var kirkepolitikk. Foto: Alley, Ned / NTB scanpix

Velkommen tilbake

Allerede i januar gjorde partileder Jonas Gahr Støre det klart at Giske var ønsket tilbake som Arbeiderparti-politiker. «Han trengs i stortingsgruppen, han trengs i det politiske arbeidet», sa Støre.

Giske har aldri vært tiltalt for straffbare handlinger. Og hadde han vært det, ville målet vært å rehabilitere ham til samfunnet og arbeidslivet. Hele rettssystemet bygger på det prinsippet.

Men ettersom dette ikke dreier seg om vanlig strafferett, er det et nytt landskap som tråkkes opp. Hvor streng straff er det rimelig å ilegge en slik som ham, og hvordan skal straffen sones? Kan man delta i TV-debatt?

For medienes del melder det seg et annet spørsmål: Hvor lenge og i hvilken grad skal man fotfølge vedkommende og puste synderen i nakken før det er nok? Skal man sette en utløpsdato? Desember 2024, er det lenge nok? Kan han gå på fest da uten at det blir overskrifter av det?

Berufsverbot?

Dersom man synes straffen for Giskes synder burde være yrkesforbud av livsvarig lengde, burde kritikken snarere rettes mot Arbeiderpartiet enn NRKs debattredaksjon. Når Støre har uttalt at Giske trengs i det politiske arbeidet, er det ikke rart at redaksjonene inviterer ham til å diskutere saker som sorterer under kjernearbeidet hans.

Kristian Tonning Riise fikk ikke møte på Høyres landsmøte. Det er svært lite som tyder på at Erna Solberg kommer til å si at han trengs i Høyres politiske arbeid. Det er tilsvarende tvilsomt at Ulf Leirstein gjenoppstår som noe lysende fyrtårn i Fremskrittspartiet.

Om Giske ordla Fossum seg slik: «Han har ikke gjort noe straffbart etter loven, men han har mistet tillit, og det må man ha som politiker.»

Ja, tillit må man ha, men spørsmålet er om man kan bygge den opp igjen etter en slik sak som Giske var igjennom i vinter. Til syvende og sist er det velgerne og fylkeslaget før valget i 2021 som avgjør det. Inntil videre må han kunne gjøre den jobben han er satt til å utføre.

Les mer om

  1. Therese Sollien
  2. Trond Giske
  3. Arbeiderpartiet (Ap)
  4. Politikk

Flere artikler

  1. POLITIKK
    Publisert:

    Giske skal ikke på Aps sommerfest

  2. KOMMENTAR
    Publisert:

    Arbeiderpartiets oppgjør holder på å rive partiet i stykker

  3. KULTUR
    Publisert:

    Trond Giske på mediekonferansen Svarte Natta: – Det var definitivt pressen som fikk meg til å trekke meg

  4. KOMMENTAR
    Publisert:

    Metoo er endelig ankommet Trøndelag

  5. POLITIKK
    Publisert:

    Bjurstrøm om Giske-comeback: – Vi har et grunnleggende prinsipp om at folk får komme tilbake etter at de har gjort noe alvorlig.

  6. POLITIKK
    Publisert:

    Trond Giske vraket fra toppverv i Ap. – Tilliten falt bort med denne hendelsen, sier Støre