Kommentar

Prinsipper for fall i mediebransjen

  • Torstein Hvattum
    Kommentator

Denne artikkelen er betalt av Netflix for å promotere serien Orange is the new black. Foto: Faksimile New York Times

Når medienes inntekter stuper, faller også viktige, etiske prinsipper. Det er et stusslig syn.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Skyggen av dragen fra<i> Game of Thrones</i> legger seg som en klam hånd over en dobbeltside i The New York Times.

En kjempemessig drage i dyster glideflukt over to redaksjonelle sider i papirutgaven av The New York Times, symboliserer seriøse mediers knefall for kommersielle aktører.Hva den anerkjente avisen har fått betalt av HBO for å prege dobbeltsiden med dragen fra serien Game of Thrones , vet ikke jeg. Det jeg ser, er at The New York Times ved å legge dragen over artiklene som ikke har noe med HBO-serien å gjøre, blander sammen redaksjonell tekst og reklame. Presentasjonsgrepet er kreativt, men for leserne bør det være ugreit at en dominerende annonse bokstavelig talt griser til annet redaksjonelt stoff som ikke er relevant for annonsens budskap.

Les også:

Les også

Ser du hvilken artikkel som egentlig er reklame?

Netflix

Eksemplene er mange. La meg ta med ett til. I nettutgaven til The New York Times ble det nylig publisert en artikkel om kvinnelige fanger i amerikanske fengsler. Antallet har økt kraftig de siste årene.

De aller fleste lesere vil tro at artikkelen er skrevet av en uavhengig journalist. Men over artikkelen, med svært små bokstaver, står det skrevet at reportasjen er betalt av Netflix, som en del av markedsføringen av TV-serien Orange is the New Black. Målet har åpenbart vært å tilsløre artikkelens opphav. Ikke overraskende viser en fersk undersøkelse gjennomført av Interactive Advertising Bureau at sponset innhold har størst gjennomslagskraft i medier med høy troverdighet.

De to tilfeldigvalgteeksemplene viser at sammenblandingen av uavhengig journalistikk og betalt innhold i økonomiske nedgangstider, ikke lenger er en tvilsom praksis som kun useriøse aviser og nettsteder beskjeftiger seg med. Når et velrenommert mediehus som The New York Times tillater seg å legge sin journalistiske dyd ut på opphørssalg, er det grunn til å rope et varsko.

Les også:

Les også

Du vil aldri tro hvordan dette norske nettstedet stjeler, klipper og limer andres stoff.

Les også:

Les også

Gyldendal tvinger Buzzit.no til å slette Ole Brumm-artikkel

Les også

Slik skal Nordlys-redaktøren rydde opp i klippmaskinen

Klipp og lim

Når krybben er tom, bites hestene, er et velbrukt ordtak. Det ser dessverre ser ut til at ordtaket får stadig større gyldighet i mange mediehus. Aftenposten har tidligere denne uken dokumentert hvordan nettstedet Buzzit.no systematisk plagierer og stjeler journalistisk materiale fra andre medier. Buzzit.no er neppe fullt ut representativ for en ny holdning, men klipp-og-lim uten kreditering er symptomatisk for en praksis som tydeligvis brer om seg.

Også andre medier, Aftenposten inkludert, har gjort seg skyldig i å publisere materiale fra andre medier uten tilstrekkelig kreditering. Da handler det imidlertid om enkeltsaker, ikke en forretningsidé.

Den nye, økonomiske virkeligheten krever nytenkning. En grunnleggende diskusjon om finansieringen av journalistikken er åpenbart nødvendig. Uansett, et prinsipp må aldri fravikes: Lesernes krav til enhver tid å kunne vite hva som er redaksjonelt uavhengig journalistikk og hva som er betalte tekster og illustrasjoner. På dette prinsippet hviler mye av vår troverdighet.

Villnis

Et arbeidsutvalg i regi av Norsk Presseforbund er i gang med å finne verktøy for å rydde opp i det villnis som sponset innhold, eller native advertising, har etterlatt seg i norske medier.

Du trenger ikke å ha syslet med rakettforskning for å se at det er et stort misforhold mellom det beskjedne antallet anmeldte saker til Pressens Faglige Utvalg (PFU) om brudd på tekstreklamebestemmelsene, og alle de grove overtramp som daglig åpenbarer seg i mediene.

Mediebransjen bør følge kun en presseetisk plakat. Derfor må Tekstreklameplakatens prinsipper innarbeides som en viktig del av Vær varsom-plakaten. Dette grepet alene løser ikke problemet, men det kan være en bra start i arbeidet med å rydde opp i et ulendt presseetisk terreng.

Opphørssalget må snart ta slutt.

twitter: @torsteinhvattum

Les også:

  1. Les også

    Stavrum gir en svak 3-er til medienes dekning av seg selv

  2. Les også

    Du vil aldri tro hvordan dette norske nettstedet stjeler, klipper og limer andres stoff. Presseeksperter er rystet

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. NORGE

    Aftenposten ble felt i PFU​

  2. DEBATT

    Mediemangfoldet er i fare

  3. KRONIKK

    Journalistikken vil slå tilbake | Bernt Olufsen

  4. KOMMENTAR

    Presseetikken er god nok, praksis må skjerpes

  5. DEBATT

    Ny medielov er en gave til journalistikken

  6. KULTUR

    Aftenposten brøt god presseskikk i omtalen av «Omkampen»