Kommentar

Erna Solberg må gjøre Norge større

  • Politisk Redaktør
  • Trine Eilertsen
    Sjefredaktør

CMYK_img657-Ph0TlK7LhY.jpg Foto: Inge Gr�dum

Asylforlik var plankekjøring sammenlignet med det Kommune-Norge skal gjennom de neste årene.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

De preger innboksen og kommentarfeltene, lesere som vil formidle sin bekymring over asylstrømmen til Norge.

Løsningsforslagene varierer mellom det lett naive: Å stenge grensene fysisk, og ikke forholde oss til internasjonale avtaler, til det mer virkelighetsnære: Bruke kortere tid på asylvurderingen, nekte å ta i mot mennesker som kommer fra flyktningleirer i nærområdene eller Tyrkia, og sørge for at møtet med Norge blir så ille at få fristes av å ta seg hit.

Hierarki av lidelse

Ikke alle klarer å skille mellom asylsøkere med reelt beskyttelsesbehov, og andre typer migranter fra Pakistan, Bangladesh eller Afghanistan.

Det må imidlertid norske myndigheter gjøre. Nå er beskyttelsesbehovet til syriske asylsøkere så omfattende at mennesker fra andre urolige områder i verden knapt kvalifiserer til grensepassering. Slik fungerer et hierarki av lidelse og utrygghet.

Regjeringen advarer afghanere mot å komme:

Les også

Anundsen får kritikk for annonser i Afghanistan 

Uavhengig av om man er skeptisk og pessimistisk, eller optimistisk og klar for å hjelpe – realiteten er at svært mange av dem som kommer nå vil få opphold i Norge.

Kommunene skal bosette stadig flere:

Les også

Nytt bosettingssjokk for kommunene

De kommer til å bli her i uoverskuelig fremtid, og blir dermed en del av vår fremtid.

Det vi gjør politisk, nasjonalt og lokalt, og individuelt, vil påvirke hvordan den fremtiden blir.

Kommunene er nøkkelen

Akkurat nå driver Regjeringen med kriseledelse og brannslukking.

Nye mottak skal etableres, flere skal ansettes i mottakssystemet, logistikken og saksbehandlingen må bli bedre, man må hindre at kostnadene løper løpsk – men det er håndterlig.

Utfordrende, ja, men det vil gå seg til.

For kommunene er nøkkelen de neste årene, og den virkelig store utfordringen begynner når asylsøknadene er behandlet.

Av de rundt 100000 som UDI forrige uke varslet kan komme til Norge neste år, tilsier dagens sammensetning av asylsøkere at rundt halvparten vil innvilges opphold.

De fleste av dem er syrere, menneskene mange av oss utviklet så sterk empati med i løpet av sommeren.

Det var omtrent da lederen i regjeringspartiet Frp, Siv Jensen, oppfordret lokalpolitikerne til å jobbe mot bosetting av flyktninger i kommunene.

Tenk hvis de hadde hørt på henne. Det hadde gitt en ødeleggende start på integreringen av flyktningene som kommer. Jensen har ikke gjentatt oppfordringen siden.

  • I ukens ferske podcast snakker Trine Eilertsen om flyktningskrise i Sverige og Norge:

(ITunes) eller via desktop her.

Integreringspolitikken avgjør

Vi skimter så vidt rekkevidden av utfordringen som kommunene skal møte. Onsdag møtte ordførere statsminister Erna Solberg og tre andre statsråder for å dele virkelighetsforståelse.

Den virkeligheten vil utvikle seg. Det vil bli økt på press på tjenestene i kommunene, der barnevern og helsestasjoner enkelte steder allerede er under sterkt press. De strever ikke minst med å få tak i kompetent personell, for dette handler om mer enn penger.

Skoler skal utvide, og de skal håndtere elever som kanskje trenger ekstra oppfølging. Asylsøkerne skal ikke forbli asylsøkere, de skal bli innbyggere. De må ha et sted å bo, og de færreste norske kommuner klarer å oppdrive det antall boliger vi nå snakker om på kort varsel.

Norske kommuner har knapt stått overfor en større utfordring.

De er helt avhengig av at Regjeringen og stortingsflertallet gir dem gode rammer å jobbe innenfor. Det var krevende for Regjeringen å lande et forlik om asylpolitikk. Det neste forliket må handle om integreringspolitikk.

Regjeringen legger frem en melding til våren, og også her må et forlik være et mål.

Dagens integreringspolitikk er relativt vellykket, men fremtidens politikk tåler ingen svakheter.

Det høye antallet som kommer nå er i seg selv en utfordring også for integreringen, noe Sverige er et eksempel på.

Men Norge har fremdeles mulighet for å velge en bedre vei. Den som husker den harde debatten om kutt i barnetillegget i fjor høst, et kutt som var begrunnet med ønsket om å motivere for arbeidsdeltakelse blant særlig innvandrere, innser at debatten blir tøff.

Men satsing på at de nye innbyggerne raskt kan delta i samfunnet er en investering. Det motsatte betyr økte kostnader og motsetninger.

Også de som er skeptiske til antallet som kommer, og som er bekymret for hvordan Norge vil endres av tilstrømningen, har interesse av at den delen av utfordringen løses bedre enn noen gang.

  1. Les også

    Sandberg om integrering: Vi trenger en kommisjon

Les mer om

  1. Kultur
  2. Integrering
  3. Kommuner
  4. Erna Solberg

Flere artikler

  1. POLITIKK
    Publisert:

    Vil integrere for 500 mill. kroner mer

  2. POLITIKK
    Publisert:

    Frp krever nye innstramminger

  3. LEDER
    Publisert:

    Aftenposten mener: Asylpolitikken er blitt bedre

  4. POLITIKK
    Publisert:

    Hadia Tajik med overraskende skryt av Frp-statsråd

  5. POLITIKK
    Publisert:

    Erna Solberg mener Frp «overdriver» i innvandringspolitikken

  6. NORGE
    Publisert:

    Regjeringen skjerper norskkravet og vil ha opptil fire års introduksjonsprogram