Kommentar

Den omforente presidenten | Frank Rossavik

  • Frank Rossavik
    Frank Rossavik
    Kommentator

Foto: Inge Grødum

Plutselig vil Donald Trump fremstå som samlende og optimistisk. Hva skal man tro?

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«Fra nå av vil Amerika hente styrke fra våre aspirasjoner, ikke la seg tynge av vår frykt, bli inspirert av fremtiden, ikke desillusjonert av fortidens feil, og bli ledet av en visjon, ikke blindet av tvil».

Barack Obama? Nei, Donald Trump i sin første tale til Kongressen natt til onsdag, norsk tid. Syv av ti som så talen, mener – ifølge en meningsmåling utført for CNN – at presidenten skapte optimisme.

USAs nye president er en nøtt for alle, men ikke minst for oss som etter fattig evne prøver å analysere med et åpent sinn.

På den ene siden ser vi en president som med stadige utfall, ikke minst på Twitter, demoniserer fagfolk, journalister og politiske motstandere på måter verden knapt har sett fra maktpersoner siden 1930-tallet.

Det er ikke mer enn et par døgn siden Trump i et intervju med Fox News hevdet at den forrige presidenten, Barack Obama, står bak lekkasjene som har bidratt til å gjøre hans fem første uker i Det hvite hus så kaotiske.

Les også

Trump viste nye takter i Kongressen.

Ødeleggende sverting

Slik sverting kan, særlig om den er bevisst og blir systematisk, forverre det allerede høye konfliktnivået i USA. I verste fall kan den lede USA bort fra demokratiet. Sistnevnte styreform forutsetter frie medier og en viss tillit til at også politiske motstandere vil det beste for landet.

På den annen side ser vi en president som er svært opptatt av å holde sine valgløfter. Det ville være rart å bruke det mot ham.

Eller, mer presist: Han prøver å innfri valgløfter. Trump merker at det ikke bare er å utstede dekreter fra skrivebordet i Det hvite hus. Domstoler vil ha et ord med i laget om innvandringsregler. Kongressen må bevilge penger til bygging av mur mot Mexico. Og å erstatte «Obamacare» er ikke så enkelt, noe Trump selv har medgitt: «Hvem visste at helsepolitikk kunne være så komplisert?»

Les også

Putins mektige PR-sjef anklages for «trumpomani».

Hjelper frem arbeidsplasser

Men velgerne hans ser altså en president som gyver løs. På noen felt har han også tidlig suksess: Aksjemarkedet har reagert positivt på løfter om store investeringer i infrastruktur. De store lånene som trengs for å gjennomføre slikt, vil måtte betales en gang, men på kort sikt liker markedet offentlige investeringer.

Trump tar også æren for titusenvis av nye arbeidsplasser i USA. En del av disse ville ha kommet uansett, for USA gikk godt de siste årene under Obama, men det er liten tvil om at Trumps løfter om deregulering og skattekutt har hjulpet.

Sett fra utlandet er det flere lyspunkter å se for alle som vil ha status quo: Foreløpig er det ingen tegn til noen vesentlig tilnærming mellom USA og Russland, til svekkelse av NATO-samarbeidet og egentlig heller ikke til noe økt konfliktnivå mellom USA og Kina.

Les også

Trump rammes av egen svarteliste. Sliter med å finne medarbeidere.

Økonomiserer med sannhet

Mest dramatisk foreløpig, for verden, er Trumps skroting av to store internasjonale handelsavtaler, men det gjenstår å se om dette ender i en mer omfattende bølge av proteksjonisme.

Hvordan det går, vil dels avhenge av hvorvidt de moderate eller de ytterliggående kreftene i Trumps administrasjon får mest å si, dels – selvfølgelig – av hvilken linje presidenten selv slår inn på.

Denne siste talen gir argumenter til dem som har trodd at Trump i siste instans vil bli moderat. Nå var det en dempet utgave av Trump verden fikk se, lik utgaven som viste seg da han talte valgnatten i november i fjor, men ulik innsettelsestalen i januar. Han prøvde å samle og å nå andre enn kjernevelgerne.

I sin siste åpenbaring var Trump også mer nøye enn han pleier med å snakke sant, men mannen kan økonomisere med sannheten, som Kåre Willoch sa, også når han ikke lyver:

Les også

Nyhetsanalyse: Utenriksminister Børge Brende er i USA for å bli beroliget – men kan vertskapet gjøre det?

Vet ikke selv hvor han står

«Drapsraten fikk i 2015 en større økning på ett år enn noen gang på nesten et halvt århundre», sa Trump, for å forsvare sin kamp mot voldskriminalitet.

CNNs faktasjekkere fastslår at dette er korrekt. Det er 45 år siden USA hadde sterkere økning fra ett år til det neste. Men det var flere drap pr. 1000 innbyggere både for 45 år siden og i mange av årene senere. Når tallet for 2015 viste en stor økning, skyldes det også at tallet for 2014 var uvanlig lavt.

Og for all del: Usaklige generaliseringer om innvandrere og andre Trump-spesialiteter var med denne gangen også.

Uansett var det en mykere og rundere Trump som viste seg. Mange reagerte med letteslse, men fortsatt vet selv ikke mange av hans egne hvor de har ham. Ifølge storavisen New York Times, har Republikanernes leder i Senatet, Mitch McConnell, i private samtaler sagt at «Trump fremstår som usikker på hvor han selv står i helt sentrale saker».

Les flere kommentarer av Frank Rossavik:

Les også

  1. Tyrkia må ikke glemmes | Frank Rossavik

  2. Håpet om status quo | Frank Rossavik

  3. Angrep som eneste forsvar | Frank Rossavik

Les mer om

  1. USA
  2. Donald Trump