Kommentar

Når elefanten ikke engang vil inn i rommet

  • Gunnar Kagge

Geert Wilders og statsminister Mark Rutte kjemper om hvem som får størst parlamentsgruppe etter onsdagens valg. Men Wilders bryter med alle tradisjoner for nederlandsk valgkamp. PETER DEJONG / AP / NTB scanpix

Hovedpersonen i det nederlandske valget driver knapt valgkamp. Geert Wilders blir fotografert og sender ut meldinger på Twitter, men stiller nesten ikke opp i debatter.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Før morgendagens valg i Nederland har Wilders og hans Partiet for frihet (PVV) holdt en overraskende lav profil. Dermed ble ikke valgkampen den tvekampen mellom Wilders og statsminister Mark Rutte mange hadde regnet med.

Før helgen så taktikken ut til å mislykkes, PVV tapte noen prosentpoeng på målingene, mens Ruttes liberalkonservative VVD gikk frem. Men lørdag kom en tyrkisk statsråd til Nederland, ble kastet ut og utløste en diplomatisk krise.

Ingen er sikre på hvordan velgerne reagerer. Wilders tvitret at Rutte bare «har baller» når PVV presser ham til det. Men Rutte kan håpe at velgerne ser en statsminister med handlekraft.

Les også

Intens ordkrig mellom statsministrene i Nederland og Tyrkia

Vekket av søvnen

Helt til lørdag kveld var valgkampen ganske kjedelig. Mens Wilders tvitret, reiste konkurrentene rundt i landet. Der møtte de velgere som fortalte dem hvor lei de er av politikere. «Sinte borgere mot redde politikere», oppsummerte NRC Handelsblad en uke før valget.

Uten Wilders har TV-debattene mellom partilederne vært slappe og uinteressante forestillinger. Den tradisjonelle partilederdebatten halvannen uke før valgdagen trakk 1,6 millioner seere. Samme kveld ble Nederlands versjon av «Jakten på kjærligheten» sett av fire millioner.

Wilders ville bare debattere med statsminister Mark Rutte på tomannshånd.

Brexit- og Trumpeffekt

Etter Brexit og valget av Trump er det journalistisk mer interessant å høre med velgerne hva de mener. Særlig TV-stasjonene har arrangert møter mellom politikere og mennesker som åpenbart forakter dem.

For et år siden fikk landet et varsel om hvor lei nederlendere flest er av den politiske eliten. Da sa et flertall, av den tredjedelen som gadd å stemme, nei til EUs samarbeidsavtale med Ukraina. For nederlendere flest er spørsmålet totalt uinteressant. Resultatet ble først og fremst oppfattet som et signal om at en stor del av velgerne ville «vise politikerne fingeren».

Før helgen tydet meningsmålingene på at velgerne kommer til å sette sammen et parlament som får problemer med å finne et styringsdyktig flertall. Det kan bli nødvendig å samle fire-fem partier, og det kan ta noen måneder å forhandle frem regjeringsplattformen.

Statsminister Mark Ruttes liberalkonservative VVD vil falle fra 41 til 25–26 representanter. Enda verre er det for regjeringspartneren, det sosialdemokratiske PvdA. Partiet har punktert fullstendig og kan falle fra 38 til under ti representanter. I alt 14 partier ser ut til å bli representert. De spenner fra Partiet for dyrene til et parti som retter seg mot muslimer.

Wilders og PVV kan øke fra 15 til 23–24 representanter.

Les også

Rosene visner i Europa. I Nederland er arbeiderpartiet i ferd med å kollapse fullstendig.

Hvor er Wilders?

Geert Wilders har full kontroll i PVV. Partiet har to medlemmer, Wilders selv og en stiftelse han kontrollerer. Han bestemmer alt, hvem som skal stå på valglistene og hva de skal mene.

Årets valgprogram får plass på én A4-side. Selv sier han:

– Valgprogrammet kan få plass på et frimerke.

Det hele oppsummeres i «Nederland weer van ons», eller «Nederland vårt igjen». På A4-arket lover han å «avislamifisere Nederland», forby koranen og stenge moskeer. Dessuten vil han ha bedre eldreomsorg, bedre pensjon og Nederland ut av EU.

Wilders er en god og morsom debattant, men har holdt seg nesten helt unna valgkampen. Nederlandske journalister klager over at han gir flere intervjuer til utenlandske medier enn til nederlandske.

Lenge så det ut til at strategien virket og at han ville ende opp med den største partigruppen. Det har skremt mange liberale nederlendere. Da jeg var i Nederland for noen uker siden, ble jeg overrasket over hva slags folk som vurderer å stemme på konservative VVD, for første gang i sitt liv, for å unngå at Wilders blir størst.

Vinner uansett

Mens Wilders lå bedre an på meningsmålingene, sendte han stadig ut korte meldinger om hvor urettferdig det vil være om valgvinneren ikke får plass i regjeringen.

Det er muligens spill for galleriet, der velgerne hans befinner seg. Sannsynligvis har han mye større glede av å stå på utsiden og klage over at han ikke slipper inn. Da kan han presse de andre partiene i sin retning.

Det har vi sett i valgkampen, ikke minst da den liberale Mark Rutte plutselig opptrådte i helsides annonser og sa at utlendinger som ikke oppfører seg «normalt» får komme seg vekk. De fleste kommentatorene så det som et tegn på at han kjente konkurransen fra Wilders.

De siste meningsmålingene tyder på at Rutte har vind i seilene. Men Brexit og Trump har ikke bare demonstrert velgernes misnøye med de etablerte. Vi har også lært at meningsmålinger ikke alltid fanger opp misnøyen. Og ingen vet hvem tyrkerne har hjulpet mest.

  1. Les også

    Høyrepopulistene trekker også de etablerte partiene i Europa mot høyre

  2. Les også

    Ledigheten er lav og økonomien sterkere enn på lenge. Likevel ligger ytre høyre an til å gjøre tidenes valg.

  3. Les også

    Nederlands frykt for Eurabia | Ketil Raknes

Les mer om

  1. Nederland
  2. Mark Rutte

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Geert Wilders vant ikke valget i Nederland. EU-vennlige partier går kraftig frem.

  2. VERDEN

    Nederlandske politikere har forhandlet om ny regjering i 100 dager, men trenger kanskje 100 dager til

  3. VERDEN

    Brexit, Trump og så Wilders? Nå kommer svaret på om velgeropprøret fortsetter.

  4. KRONIKK

    Nederlands frykt for Eurabia | Ketil Raknes

  5. KOMMENTAR

    EU slapp med skrekken | Frank Rossavik

  6. KRONIKK

    Etter valget i Nederland: Ingen vår for Wilders | Øyvind Strømmen