Kommentar

Tilbud om eggdonasjon skaper behov for eggdonasjon

  • Ingunn Økland. Hovedanmelder og kommentator

Det er store penger å tjene i fertilitetsindustrien. Foto: Gina Grieg Riisnæs

Fertilitetsindustrien setter griller i hodet på folk og strigler våre forestillinger om det gode liv.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«Uansett hvilke forbehold eller bekymringer du har, så ikke glem ønsket ditt om å bli mor!»

Reklamen er holdt i duse farger når den russiske klinikken Ava Peter skal lokke til seg norske kvinner. All informasjon er tilgjengelig på norsk. Klinikken lover at pasientene vil få tilbake 70% av pengene dersom de ikke føder et barn i løpet av tre IVF-forsøk med eggdonasjon. Tilbudet gjelder for kvinner opptil 49 år.

1, 5 million for et barn

Det finnes tilsvarende klinikker i flere europeiske land. Men USA er selve supermarkedet for fertilitetsindustrien. Der går tilbudene også til homofile par og inkluderer surrogatmor.

I en egen artikkelserie om eggdonasjon har Aftenposten kartlagt nordmenns bruk av utenlandske klinikker. Annenhver uke kommer en ny baby til Norge etter surrogati i USA. Det koster nærmere halvannen million kroner å få barn på denne måten.

Høyre under press

Har man først bestemt seg for å prøve, så finnes det i dag muligheter for de fleste ressurssterke nordmenn under 55 år. Slike utenlandske tilbud har norske politikere liten innflytelse på.

Dilemmaet er snarere hvordan vi skal ordne oss innenfor rammene av eget helsevesen og egen etikk. Hva skal være norsk standard på den globale markedsplassen?

Høyre er under et voldsomt press for å snu fra nei til ja i spørsmålet om eggdonasjon. Saken skal opp på vårens landsmøte. Hvis partiet endrer standpunkt, vil Kristelig Folkeparti og Senterpartiet være alene om å ønske et fortsatt forbud.

Les også

Les mer: Dette mener ungdomspartiene om eggdonasjon

«God familiepolitikk»

Den politiske debatten dreier seg om bioteknologi, likestilling - og samfunnsbygging.

Sæddonasjon ble av politikere vurdert ut fra samfunnsnytten allerede på 1950-tallet. Helsedirektør Karl Evang gikk inn for statlig hjelp til ufrivillig barnløse – i nasjonsbyggingens navn.

Dette argumentet ble oppfattet som alt for rasjonelt, skriver stipendiat Eira Bjørvik i en kronikk her i avisen. «Den umiddelbare løsningen ble å koble sæddonasjon opp mot kvinners antatt biologisk nedfelte behov for å få barn.»

60 år senere er faktisk begge argumentene i flittig bruk, gjerne i kombinasjon. «Det ligger god familiepolitikk i at flere mennesker som ønsker å få barn, får muligheten til det,» sier Hadia Tajik, Arbeiderpartiers nestleder.

Hadia Tajik (Ap) vil åpne for eggdonasjon og assistert befruktning. Foto: Borgen, Ørn / Aftenposten

I det nye partiprogrammet går Ap inn for så vel eggdonasjon som assistert befruktning for single kvinner.

Tilbake til biologien?

Det er fullt forståelig at politikere må tenke på befolkningsveksten. Likevel undrer det meg at blindsonen er så stor. I de fleste andre sammenhenger har vi – i offentligheten – en reflektert holdning til forholdet mellom tilbud og etterspørsel.

Tilhengere av eggdonasjon viser ganske enkelt til kvinners sterke ønske om å få barn. Det er blitt et premiss man ikke skal diskutere, noe nærmest naturgitt. Ja, etter en periode på 1970- og 80-tallet der kvinner selv opponerte mot slike innarbeidede forestillinger, er det biologiske argumentet tilbake med full kraft.

Og har man først et biologisk behov, blir det nærmest en menneskerett å få det oppfylt.

Ikke så farlig likevel

Samtidig brukes det biologiske argumentet kun når det passer. Biologien blir plutselig ubetydelig når man skal forsvare den nye familiekonstellasjonen. Da heter det at sosiale foreldre er like gode som biologiske foreldre, at genetisk tilknytning har begrenset verdi for barnet, at familien like gjerne kan være en ønsket sammenslutning som en naturlig enhet.

Naturligvis kan mange kvinner og menn ha en følelse av at ønsket om å få barn er medfødt eller biologisk. Men slik denne tilstanden omtales i dag, blir den en buffer mot kritikk av kommersielle aktører og en mektig industri.

Trigger behovene

Fertilitetsindustrien svarer på reelle behov. Men den bidrar også til å trigge og styrke de samme behovene.

Folk som tidligere ville ha slått seg til ro med et liv uten barn, blir i dag eksponert for tilbydere som skal gjøre det mulig å få barn nærmest uansett hvilken livssituasjon man er i. Du har passert 40 år, er uten partner og mangler brukbare egg? Ingen problem, kom til oss, vi «hjelper» deg. Ikke glem ditt sterke ønske om å få barn. Mange par opplever at kjærlighetsforholdet instrumentalisers og visner i prosessen.

Barn blir redningsplanke

Kvinner er mer enn mødre, menn er mer enn fedre. Fertilitetsindustrien bidrar til å strigle idealene for et godt liv. Den setter griller i hodene på folk og tvinger barnet inn i rollen som redningsplanke for godt voksne mennesker.

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    KrF: Eggdonasjon er et marked der barnet blir en vare som bestilles

  2. SID

    Etisk sett er det ingen forskjell på eggdonasjon og sæddonasjon | Ingerid Kristine Berge

  3. POLITIKK

    Høie: Eggdonasjon og sæddonasjon er ikke det samme

  4. KRONIKK

    1953: «Sæddonasjon er en olympiade i løgn og sæddonorer en gjeng psykopater» | Eira Bjørvik

  5. DEBATT

    Meninger: Forbudet mot eggdonasjon bør oppheves

  6. KRONIKK

    Kronikk: Blodsbånd betyr visst noe likevel | Morten Horn