Kommentar

AfD er toppen av et isfjell | Frank Rossavik

  • Frank Rossavik
    Kommentator

Den ene av AfDs ledere, Frauke Petry, bryter med partiet. Her er hun avfotografert etter pressekonferansen der hun kunngjorde bruddet mandag. Foto: FABRIZIO BENSCH / REUTERS / NTB SCANPIX

Til slutt kom høyrepopulismen også til Tyskland, og det er ingen grunn til optimisme.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
Les også

Petry gjør dramatisk sorti fra AfDs partigruppe  

Optimisten vil si: 87,4 prosent av de tyske velgerne stemte ikke på Alternative für Deutschland (AfD). Tyskerne har motstandskraft mot demagogi fra ytre høyre. Nå er AfD dessuten splittet og kommer – kanskje – til å rote seg bort.

Pessimisten (jeg) vil si at ja, tyskerne har motstandskraft. Nettopp derfor er det urovekkende at et såpass ytterliggående parti som AfD – tross splittelse og svake kandidater – får 12,6 prosent i valget.

Splittelsen skal man ellers ikke knytte stort håp til. Nye partier på ytre høyre fløy opplever ofte indre strid, men dør ikke akkurat av det. Noen får til og med makt etter hvert. Ingen nevnt, ingen glemt.

Begge tilnærmingene er selvsagt mest typiske for folk som hverken har forståelse for eller sympati med skarpt innvandringskritiske partier.

Les også

For første gang på 50 år er ytre høyre inne i det tyske parlamentet. Dette vet vi om velgerne som stemte dem frem.

Stor uro

For andre er forbundsdagsvalget tvert imot en lettelse. Det er neppe tvil om at langt flere tyskere enn de 12,6 prosent som stemte AfD, nå godter seg over at partiet gjorde det sterkt, mens storkoalisjonen av konservative og sosialdemokrater gjorde det elendig. Nå tvinges de etablerte endelig til å ta problemene ved innvandring alvorlig.

Uroen i Tyskland er utbredt. Frankfurter Allgemeine Zeitung offentliggjorde mandag en måling som viser at 70 prosent av velgerne frykter et mer splittet land, 62 prosent massivt økende kriminalitet, 46 prosent at islam får for sterk innflytelse, 38 prosent at for mange fremmede ankommer.

Hvor ekstremt?

Nesten halvparten av velgerne – 49 prosent – sier AfD «bedre enn andre partier forstår at mange ikke lenger føler seg trygge».

Men motstandskraften er der: 86 prosent sier i samme undersøkelse at AfD «ikke distanserer seg tilstrekkelig fra høyreekstreme posisjoner».

Hvor ekstremt er egentlig AfD? Det er ikke lett å svare. I likhet med andre partier av samme type – ingen nevnt, ingen glemt – snakker partiet med minst to tunger eller er splittet, alt etter hvordan man velger å se det.

Partilederen som nå bryter ut, Frauke Petry, er et stort spørsmål alene. For halvannet år siden tok hun til orde for – «i nødsfall» – å skyte flyktninger som ville ta seg over grensen. Siden har hun fremstått som moderat og prøvd å renske ut de mest ekstreme elementene.

Nå blir det alvor

Motsetningene kan også leses av et dokument om islam AfD la frem på slutten av valgkampen. På den ene siden fremstiller partiet islam som en «religiøs-politisk doktrine», altså ikke som en religion. På den annen side understreker AfD at de fleste muslimer i Tyskland er «lovlydige og integrerte» og «en del av vårt samfunn».

Nå blir det alvor. Med en stor gruppe i Forbundsdagen, må partiet forsøke å meisle ut en sammenhengende politikk og dyrke troverdige lederfigurer.

Hvis det ikke går, kan det jo hende at optimistene får rett likevel.

Les mer om

  1. Tyskland
  2. Politikk

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Rekord for ytre høyre i Tyskland: Dette vet vi om velgerne som stemte dem frem

  2. KOMMENTAR

    Tyskernes indre vrede | Frank Rossavik

  3. KOMMENTAR

    Merkels epoke er over

  4. KOMMENTAR

    Tyskerne ryster sin kansler | Frank Rossavik

  5. POLITIKK

    Fersk rapport dokumenterer: Ap mistet 60.000 velgere til Sp

  6. VERDEN

    AfD vant stemmer fra både venstre og høyre