Kommentar

Presidentens byggeklosser

  • Harald Stanghelle
    Kommentator

Inge Grødum

Enda en gang refses presidentskapet. Stortinget vil ha makten tilbake.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Inge GrÔø?dum

Dagens oppgjør i Stortinget burde ikke funnet sted:

Nasjonalforsamlingens presidentskap skal jo ikke oppføre seg slik at en samlet kontrollkomite må konkludere med at det har opptrådt «sterkt kritikkverdig».

Slikt har aldri skjedd tidligere i vår moderne politiske historie.

Helt konkret gjelder saken oppdgraderingen av Stortingets bygg i Prinsens gate 26. Kostnadene har løpt løpsk, og etter mange kostnadsprekker er anslaget nådd 1,8 milliarder. Få tør vedde på at det stopper der.

Etter en runddans med presidentskap, riksrevisjon og kontrollkomite settes det nå sluttstrek med en stortingsdebatt der Stortingets kontrollkomite har lagt premissene:

Listen over presidentskapets forsømmelser er lang og konkret. Enstemmig slås det fast at Stortinget ikke er blitt informert om avgjørende sider ved en byggesak der det meste har gått galt. Presidentskapet har rett og slett vist seg som en elendig byggherre.

Ganske fantastisk

På et vis settes nå Stortingets eget presidentskap under administrasjon. For i fem helt konkrete punkter belærer kontrollkomiteen hvordan presidentskapet for fremtiden skal forholde seg til Stortinget. Nokså elementær statsrett som at «presidentskapet forutsettes å forholde seg til Stortinget som bevilgende og besluttende organ etter Grunnloven».

I klartekst sies det at dagens presidentskap ikke forstår «Stortingets konstitusjonelle oppgave». Det er egentlig ganske fantastisk.

Men bak dette skjuler det seg en maktkamp der presidentskapet under Olemic Thommessens ledelse har vist en diskutabel rolleforståelse. Det er jo ikke slik at presidentskapet er et selvstendig organ i nasjonalforsamlingen. Det er møteledelse, representasjon og tilrettelegging som er dets kjerneoppgaver.

Til motangrep

De siste årene har vi sett et mer selvbevisst presidentskap. Nå har dette ført til dagens frontkollisjon med selveste Stortinget i plenum.

Forrige gang det slo gnister mellom «partene» var i mars da Kontrollkomiteen slo fast at presidentskapet underslo opplysninger i den såkalte EOS-saken. I samme sak fikk presidentskapet også hard kritikk for at det helt på egenhånd hadde bedt utvalget som skulle evaluere EOS-ordningen se bort fra et punkt i mandatet som kontrollkomiteen hadde formulert.

Stortingspresidenten nektet blankt å erkjenne en eneste feil. Han valgte istedet å gå til motangrep.

Det var også den tydelige strategien i byggesaken. Presidentskapet la i tur og orden skylden på sine forgjengere, konsulentselskapet, uheldige omstendigheter og avviste det meste av riksrevisjonens kritikk. Det virket som om den eneste som gikk klar, ja, det var byggherren i form av Stortingets sittende presidentskap.

Ubarmhjertig kontring

Riksrevisjonen slo ubarmhjertig tilbake. Og det var da også Stortingets eget kontrollorgan som ble hørt da komiteen punkt for punkt arbeidet seg gjennom sakens fakta og ansvar. Nok var tydeligvis nok. Kontrollkomiteen har funnet det nødvendig å gå opp grensen for et presidentskap som ikke selv ser hvor den går.

«Det mest gledelige er at Stortinget tar tilbake makt fra presidentskapet,» uttalte Høyres Michael Tetzschner nå lørdag til Dagens Næringsliv . For når støvet fra byggeplassen har gitt seg, ja, så er det dette som står igjen etter denne saken. Riktignok har den dreid seg om en byggeskandale, men like mye om presidentskapet kan tilta seg selvstendig makt på Stortingets vegne.

Det er bare en eneste dag igjen av denne stortingsperioden. Derfor blir det bare spekulasjoner å gjette på hva som ville skjedd med Olemic Thommessen og hans medpresidenter hvis disse sakene hadde dukket opp tidligere. Uansett er det ikke slik at de er ansvarlige overfor Stortinget på samme måte som en statsråd er det.

Sviktende rolleforståelse

Tankevekkende er det likevel at det i vår tid aldri har stormet så mye rundt en stortingspresident som det Olemic Thommessen har opplevd. Av og til har han tatt støyten for det et samlet presidentskap står bak. Noen ganger har Thommessen havnet på ville veier helt på egenhånd.

Som da han som nylig avgått leder for Tibet-vennene på Stortinget nektet å møte Dalai Lama da tiden var inne for å markere 25 år siden Nobels fredspris. Prinsippene forduftet med presidentverdigheten, og den fredelige tibetaneren ble kastet ut fra lagtingssalen som var reservert.

Eller da nasjonalforsamlingens viktigste regelvokter måtte beklage fra Stortingets talerstol at han selv ikke hadde ført opp betydelige ekstrainntekter, slik reglene tilsier.

Underlig var det også da Thommessen misbrukte presidenttittelen i et brev til britiske myndigheter, og i tillegg bløffet på seg statsminister Solbergs støtte i en privat tvist. Igjen ble det nødvendig med beklagelser.

Så kom EOS-saken og nå byggeskandalen.

Det er ikke vanskelig å forstå at det er sårt å bli minnet om alt dette. Men alle disse sakene dreier rundt en akse der stikkord er dømmekraft og rolleforståelse. Og det er nettopp svikt i rolleforståelsen dagens oppgjør i Stortinget er grunnmurt på.

Presidentens byggeklosser holdt ikke den nødvendige kvalitet.

harald.stanghelle@aftenposten.no

Les mer om

  1. Kommentar Harald Stanghelle
  2. Olemic Thommessen
  3. Riksrevisjonen
  4. Stortinget

Kommentar Harald Stanghelle

  1. KOMMENTAR

    Støre sliter med rødgrønt kaos. Han kan slappe av og bruke Solbergs metode.

  2. KOMMENTAR

    Plassen i Sikkerhetsrådet vil føre Norge i konflikt med USA. Det vil være naivt å tro noe annet.

  3. KOMMENTAR

    Frp-politikeren orker ikke flere meldinger som ber henne «brenne i helvete». Hun er ikke alene.

  4. KOMMENTAR

    Norge er et lettstyrt land. Til og med i kriser kjører vi på første klasse.

  5. KOMMENTAR

    Benjamin Netanyahu er den suverene vinneren i israelsk politikk. Selv om han taper mandagens valg.

  6. KOMMENTAR

    Donald Trump er Guds redskap i en åndskamp mellom det gode og det vonde